MDG-FORSLAG FOR ØKT REPARASJON

Dette er blant forslagene MGDs representanter Rasmus Hansson, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Une Bastholm den 10. april la frem for Stortinget, for å gjøre det lettere og billigere å reparere.

– Reparasjon og gjenbruk spiller en avgjørende rolle i en sirkulær økonomi, men dagens rammevilkår for reparasjonsnæringene er utfordrende. Ofte er det dyrere å reparere en gjenstand enn å kjøpe en ny, heter det i innledningen fra de tre MDG-representantene.

De skriver videre:

– Momsfritak på reparasjonstjenester kan bidra til at flere reparasjonsbedrifter overlever i et presset marked. Forslagsstillerne mener at regjeringen også bør utrede redusert arbeidsgiveravgift for reparatørbedrifter.

Nasjonal støtteordning

De tre representantene mener reparatørnæringen trenger innovasjonshjelp.

– Reparatørnæringene er i dag svakt organisert og mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter. Dette gjør det vanskelig å påvirke skatte- og avgiftspolitikken samt andre rammebetingelser. Flere andre næringer som myndighetene ønsker å satse på, mottar bevilgninger gjennom klyngeprogrammene som administreres av Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Forslagsstillerne mener det bør opprettes et tilsvarende klyngeprogram for reparatører, heter det.

MDGs representanter viser til at de fleste reparasjonsbedrifter er små aktører, ofte enkeltpersonsforetak, med begrensede økonomiske ressurser til markedsføring, investeringer i ny teknologi og oppgradering av maskiner.

Forslagsstillerne mener det bør etableres en nasjonal støtteordning for reparatørbedrifter, kalt «Reparatørsats», og at reklamasjonsfristene må utvides, også for næringslivet.

Utvidet reklamasjonsfrist

– Reklamasjonsfristen gir handelsnæringen en egeninteresse i å unngå å selge produkter med lav kvalitet og kort holdbarhet, fordi næringen må dekke kostnaden ved reklamasjon. Forslagsstillerne mener at en utvidet reklamasjonsfrist vil kunne styrke dette insentivet, heter det, og det pekes på at dette legger til rette for økt kvalitet på for eksempel klær og sko.

Forslagsstillerne mener videre det er en skjevhet i reklamasjonsregelverket mellom forbrukere og næringsdrivende.

– Forbrukerkjøpsloven gir en reklamasjonsfrist på fem år for varer ment å vare vesentlig lenger enn to år, mens næringsdrivende kun har en absolutt reklamasjonsfrist på to år etter kjøpsloven § 32. Forslagsstillerne mener dette er problematisk, ikke minst fordi næringsdrivende ofte kjøper produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, som for eksempel industrielle vaskemaskiner eller komponenter til hus. Dagens regelverk gir næringslivet insentiver til å velge billigere, mindre holdbare løsninger, heter det.

MDG foreslår at den generelle reklamasjonsfristen i både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven økes fra to til fem år, og at reklamasjonsfristen for hvitevarer og annen elektronikk med lang holdbarhet økes fra fem til ti år.

Right to repair

Forslagsstillerne mener også at Right to repair-direktivet snarest mulig bør implementeres i norsk rett.

– Right to repair-direktivet ble sendt på høring den 22. juni 2023. Forslagsstillerne har merket seg at de fleste høringsinstansene i hovedsak uttalte seg positivt om implementering av direktivet i norsk rett, herunder Forbrukerrådet, Stiftelsen Elektronikkbransjen og hovedorganisasjonen Virke, skriver de tre representantene i bakgrunnen for sitt forslag.

De mener dette direktivet styrker forbrukernes rett til reparasjon, blant annet gjennom produsentenes forpliktelse til å reparere alminnelige husholdningsprodukter, deriblant vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner, krav om at forbrukere skal informeres om produsentens plikt til å reparere, og ytterligere ett års forlengelse av den juridiske garantien for reparerte varer.

EUs «Right to repair»-direktiv (2024/1799) ble vedtatt av EU-parlamentet 13. juni 2024.

Bransjen delvis positiv

I en kommentar til forslaget, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen:

– Elektronikkbransjen er veldig positive til forslaget som omhandler momsfritak for reparasjon, deler og utleie av blant annet elektronikk, og redusert arbeidsgiveravgift for dem som fremmer sirkulærøkonomien. Når det gjelder forslaget om utvidet reklamasjonstid for en del produkter, er vi litt mer skeptiske. Årsaken er at forbrukerkjøpsloven i Norge er en av de strengeste i Europa. Det er viktig at det er mest mulig likt regelverk, spesielt mellom de nordiske landene, da de største aktørene i detaljhandelen opererer nordisk. Bransjens produkter er med få unntak importert. Om økte reklamasjonsregler innføres kan dette føre til økte priser, som kanskje får flere norske forbrukere til å handle i utenlandske nettbutikker, noe som igjen kan påvirke norske arbeidsplasser, sier Røsholm.

Lenke: Representantforslag om å gjøre det lettere og billigere å reparere