JURIDISK: I denne saken er problemstillingen todelt, og et spørsmål er om kunden kan kreve erstatning. Her kreves erstatning av både butikk og verksted.
Tapt arbeidsfortjeneste dekkes ikke, ei heller kjørekostnadene. Var det nødvendig at kunden "kjørte for å låse opp døren", eller kunne dette løses på andre måter?
Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:
Klageren kjøpte 22.02.2019 et kjøleskap for 11.995 kroner av innklagde 1 (butikk). Det er fremlagt kvittering. Kjøleskapet ble brukt på klagerens hytte. Den 01.01.2022 oppdaget klageren at kjøleskapet laget høyfrekvente lyder. Han reklamerte til innklagde 1 den 09.01.2022. Klageren opplyser at han ble henvist til innklagde 2 (verksted) for utbedring av kjøleskapet. Verkstedet forsøkte å utbedre kjøleskapet fire ganger før det sluttet å fungere helt. Ifølge klageren omleverte butikken kjøleskapet på bakgrunn av mangel. Da butikken ikke tok med seg det ødelagte kjøleskapet tilbake, måtte han bekoste frakting av dette til utsalgsstedet selv. Klageren mener hele prosessen har tatt lang tid, og at han har hatt flere kostnader i forbindelse med dette. Klageren har fremlagt en liste over kostnadene:
Annonse
1. Kostnad på 2.969 kroner for ødelagt mat i kjøleskapet. Klageren har fremlagt skjermbilde av handler foretatt i matbutikker, samt en oversikt over pris på matvarene han hadde i kjøleskapet. Han viser til en totalkostnad på 969 kroner.
2. Kostnader på 3.916 kroner i forbindelse med kjøring. Klageren viser til at han måtte kjøre til hytten for å låse inn servicefolk for hvert utbedringsforsøk. Klageren har fremlagt kostnader for parkering, kjøregodtgjørelse og bompenger. Han viser til at han har hatt kostnader for bompenger på totalt 460 kroner, og parkering for 230 kroner.
I tillegg viser han til at han har kjørt totalt 744 kilometer og med en kjøresats for 4,03 kroner per kilometer er dette en kostnad på 2.998 kroner.
3. Tapte inntekter på 16.000 kroner fra arbeidsplass. Klageren viser til at han er fast ansatt i tillegg til at han er investor. Den tiden har dermed brukte på å være tilgjengelig på hytta i forbindelse med utbedringsforsøkene, er dermed tapte inntekter og investeringer på 16.000 kroner.
Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet vurderes derfor etter
4. Erstatning for tort og svie på 20.000 kroner. Klageren opplyser at han har måttet fremskaffe tilhenger for å frakte tilbake det gamle kjøleskapet, og brukt tid på innbæring, utbæring, telefonsamtaler og frustrasjon. Da kjøleskapet ble omlevert av butikken etter at det ble totalt ødelagt av verkstedet, mener klageren at han har krav på erstatning fra begge innklagde parter for de kostnadene han har hatt som en følge av mangelen.
Annonse
Begge innklagde parter bestrider klagerens krav. Butikken viser til at klagerens krav ikke er rimelige i forhold til mangelen. De påpeker samtidig at noen av kravene til klageren ble dekket av forsikringsselskapet og produsenten i fellesskap. Verkstedet viser også til at de ikke kan imøtekomme kravene da de er urimelige. De viser videre til at det ikke var grunnlag for en omlevering av kjøleskapet, men at produsenten godkjente en omlevering av kjøleskap etter sterk oppfordring fra verkstedet.
Påstand:
Klageren har nedlagt påstand til begge parter om erstatning på 42.885 kroner, med tillegg av renter.
Utvalget ser slik på saken:
Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet vurderes derfor etter forbrukerkjøpsloven. Verkstedet er innklaget da det var dette selskapet som forsøkte å utbedre kjøleskapet. Ingen av de innklagde parter har bestridt dette forholdet. Utvalget er av den oppfatning at det ikke finnes rettslig grunnlag i kravene mot verkstedet. Verkstedet frifinnes. Det er på det rene at butikken omleverte kjøleskapet. Utvalget kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon om at det ble tatt forbehold knyttet til mangelspørsmålet eller at omleveringen ble utført på "goodwill".
Det faktum at kjøleskapet ble forsøkt utbedret av verkstedet ved fire anledninger og deretter ødelagt, og at butikken omleverte dette, fremstår som erkjent mangel. Klageren har på bakgrunn av dette fremsatt krav om erstatning for kostnader som følge av mangel.
I tråd med fkjl. § 52 skal erstatningen svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Klageren har fremlagt diverse dokumentasjon på kostnader. Angående kostnader for ødelagt mat og kjøring er det vist til handlelister, kvitteringer og egne beregninger. Klageren har imidlertid forklart at han ikke kan dokumentere alle kostnadene for denne utgiftsposten. Etter en helhetsvurdering har utvalget kommet til at det gis en skjønnsmessig erstatning på 1.000 kroner. Når det gjelder tapte inntekter og tort og svie, er det ikke hjemmel for å kreve erstatning for disse forholdene. Det er ikke sannsynliggjort tap, og klagerens erstatningskrav angående disse forholdene tas ikke til følge. Klageren har krav på renter av beløpet.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2025, som ble distribuert uke 8. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
