Vi gjengir deler av vedtaket fra Forbrukerklageutvalet. Dette er et domstolsliknende organ som kan behandle saker som har vært meklet i Forbrukertilsynet, og vedtaket er rettslig bindene om ikke en av partene tar saken til tingretten.
Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:
Komfyren ble kjøpt hos innklagde den 14.09.2017 for 7.999 kroner. Klageren opplyser at det var hennes eksmann som kjøpte komfyren, men at hun beholdt komfyren i skilsmisseoppgjøret. Kvittering på kjøpet er fremlagt i saken. Klageren forklarer at ovnsrommet i komfyren slo seg av sporadisk under bruk. Klageren forklarer at hun tok kontakt med innklagde samme dag som hun oppdaget problemet, og at hun ba om avhjelp samt lånegjenstand.
Annonse
Klageren forklarer at hun ikke fikk svar fra innklagde. Klageren tok kontakt med innklagde på nytt og ba om at avhjelp skulle skje, samt at hun ønsket lånegjenstand. Klageren forklarer at innklagde tilbydde henne å hente lånegjenstand hos selskapet, men at hun ønsket å få lånegjenstanden levert hjem. Klageren forklarer at innklagde hadde feil kontaktinformasjon på henne, og at det derfor tok tid før innklagde kontaktet henne.
Videre forklarer klageren at hun kjøpte en ny komfyr, da hun ikke fikk levert hjem lånegjenstand. Klageren forklarer at innklagde, etter noe tid, sendte en reparatør som verifiserte at det var feil med komfyren. Klageren forklarer videre at innklagde bestilte en del som skulle brukes til å reparere komfyren. Klageren opplyser at dette ble gjort «en og to måneder etter at ny komfyr var kjøpt».
Av fremlagt e-post, datert 25.08.2022, skriver klageren følgende til innklagde:
«[…] ca 30 min etter at ovnen begynte å pipe og ingenting (bortsett fra stekeplatene fungerte) så begynte den å pipe igjen, og ovnsfunksjonene kunne igjen brukes. forhåpentligvis klarer vi å få laget mat i den litt til, men denne feilen gjør jo ovnen upålitelig, og ønsker derfor å få dette sett på/rettet».
Klageren skriver i e-post til innklagde, datert 29.08.2022, følgende:
Annonse
Hei. Ny oppdatering: Ovnen gjorde det samme dag, begynte å pipe og alt av ovnsfunksjoner sluttet å fungere. Steketoppen fungerer som de skal, men ingenting av ovnen. Fikk tatt en videosnutt av dette. Den piper ikke fordi tiden på timer er ute, den ble satt på 15 min ca 2-4 minutter før den begynte å pipe. […] jeg må nesten få be om et låneprodukt, for dette går ikke. Jeg har behov for å bruke ovnen daglig, og da kan jeg ikke ha en ovn som slår seg av i hytt og pine».
Den 08.09.2022 skriver klageren følgende i e-post til innklagde:
«hei. jeg har ikke hørt noe mer fra dere eller reparatør ang denne komfyren. det er no to uker siden dette ble meldt inn, og jeg har behov for en komfyr som fungerer i hverdagen. om dette ikke kan fikses snarlig må jeg be om at kjøpet heves slik at jeg kan få ordnet meg en annen komfyr som fungerer. kan dere ta kontakt når dere får denne mailen?»
Innklagde skriver i e-post til klageren, datert 08.09.2022, følgende:
«Hei! Purret nettopp. De skal ringe og avtale service tid med dere».
Klageren har fremlagt en bestillingsbekreftelse, datert 16.09.2022, på en komfyr, på 12.898 kroner. Klageren har fremlagt en tekstmelding fra serviceverksted, datert 14.10.2022. Av tekstmeldingen fremgår følgende:
«Ordre 125025 Del til deres Komfyr er ankommet. Ta kontakt på […] for serviceavtale.
Annonse
Klageren anfører at det er feil med komfyren, da den sporadisk slår seg av når den brukes. Klageren anfører at hun ikke fikk retting av komfyren innen rimelig tid og derfor vil heve kjøpet. På denne bakgrunn krever klageren heving av kjøpet med tilbakebetaling av kjøpesummen, samt erstatning på 4.908 kroner. Erstatningssummen knytter seg til mellomlegget mellom den omtvistede komfyren og den nye komfyren. Subsidiært krever klageren prisavslag på kjøpesummen. Atter subsidiært krever klageren omlevering av komfyren, og atter atter subsidiært krever klageren utbedring av komfyren. I alle tilfeller kreves forsinkelsesrenter. Innklagde avviser klagerens krav. Innklagde skriver følgende til Forbrukertilsynet:
«Hei, Da vi mottok sak så meldte vi inn sak på navnet som var skrevet på kvittering. Men endret adresse da kunde hadde skrevet det. Da vi ikke hadde fått beskjed om at varen tydeligvis var videresolgt.
Serviceselskapet hadde tatt kontakt med de vi hadde oppgitt som eier av komfyr. Han hadde avvist service. Så ble vi igjen kontaktet av ny eier. De hadde ikke fått service. Hadde vi visst at vedkommende på kvittering ikke var eier lengre, så hadde vi selvfølgelig meldt inn sak på rett eier. Vi undersøkte og fikk svar at service hadde blitt avvist, derfor det tok så lang tid. Så sak ble meldt inn på nytt i ny eiers navn. Serviceselskapet har tatt kontakt flere ganger med kunde. Men ble avvist om at de kunne komme. Lånekomfyr ble tilbydd […]».
Påstand:
Klageren har nedlagt prinsipal påstand om heving og at innklagde skal betale 7.999 kroner i hevingsoppgjør, og 4.908 kroner i erstatning. Subsidiært krever klageren prisavslag på kjøpesummen. Atter subsidiært krever klageren omlevering og atter atter subsidiært krever klageren utbedring. Klageren har krevd forsinkelsesrenter i alle tilfeller.
Utvalget ser slik på saken:
Klageren har gjort gjeldende krav mot innklagde som følge av mangler ved komfyren. Klageren var ikke den som kjøpte komfyren av innklagde – det gjorde hennes tidligere ektefelle. I et slikt tilfelle kan det stilles spørsmål ved om innklagdes rettigheter overfor klageren følger av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.). Innklagde har imidlertid ikke motsatt seg dette, og utvalget legger derfor til grunn at forholdet mellom klageren og innklagde reguleres av forbrukerkjøpsloven. Klageren har gjort gjeldende at det foreligger en mangel ved komfyren. Det fremstår uomtvistet at det foreligger en mangel, og utvalget legger dette til grunn. Klageren har prinsipalt krevd heving og erstatning, subsidiært prisavslag.
Det følger av fkjl. § 29 at dersom selgeren tilbyr retting i samsvar med lovens regler, kan ikke forbrukeren kreve prisavslag eller heving. Det avgjørende spørsmålet med hensyn til om det er tilbudt retting i samsvar med loven, er om denne har skjedd innen rimelig tid. Utvalget har forståelse for at det i denne saken tok noe tid for innklagde å få klarlagt rettingsspørsmålet, da den personen som hadde kjøpt komfyren i deres registre var en annen enn klageren. Den 9. september tilbød innklagde en lånekomfyr til klageren. Samme dag meddelte klageren at hun den 16. september ville heve kjøpet. Innklagde tilbød klageren at en reparatør skulle komme hjem til henne 15. september, men da kunne ikke klageren. Dagen etter utløp fristen klageren hadde stilt overfor innklagde, og så vidt utvalget forstår saksdokumentene, har klageren motsatt seg senere avhjelp. I en slik situasjon kan det ikke gå ut over innklagde at retting ikke har skjedd. Klageren har dermed ikke krav på prisavslag eller heving. Selv om klageren ikke har krav på prisavslag eller heving, har klageren fremdeles anledning til å kreve erstatning. Et krav om erstatning kan likevel falle helt eller delvis bort, dersom klageren ikke ved rimelige tiltak har søkt å begrense sitt tap, jf. fkjl. § 54.
I denne saken er erstatningskravet knyttet til differansen mellom kjøpesummen for den opprinnelige komfyren og den komfyren klageren senere kjøpte. Dette tapet har, slik utvalget ser det, oppstått som følge av at klageren selv har motsatt seg avhjelp fra innklagde. Det rimelige tiltaket ville vært at klageren hadde tatt imot avhjelp fra innklagde. Når dette ikke skjedde, er det heller ikke grunnlag for erstatningskravet. Klagen har etter dette ikke ført frem.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2024, som ble distribuert uke 48. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.