RADIONETTE 90 ÅR

Selvlært var han - den 24-årige Jan Wessel – uten noen teknisk skolegang. Han fikk tak i et spesielt radiorør fra Berlin og fant på smarte og enkle tekniske løsninger. En kjeksboks av metall ble kabinettet i Wessels banebrytende radio. Han kom først med Europas første radio som gikk på strøm direkte fra stikkontakten. Samtidig registrerte han firmaet Radionette, den 27. september 1927. På samme dato lanserte han lysnettmodellen Radionette R3. 

Først direkte på lysnettet

Fra radioens spede barndom fra slutten av 1920-tallet, ble pikeværelset i Bygdøy allé 67, 4. etasje «Radiofabrikken» til den unge Jan Wessel. Radioen Radionette R3 (3 står for 3 radiorør) var skapt: Europas første radio for drift direkte på lysnettet. En teknisk prestasjon av den selvlærte Jan Wessel (1903-1980), som allerede i sine tidlige ungdomsår fikk interesse for radio. Han fortapte seg i sin store interesse: Det var og ble radio.

Radionette R3

Da Radionette R3 kom på markedet var det en sensasjon. Det ble vanskelig for produsenter av akkumulator- og batteridrevne radioer å konkurrere med Wessels radio, for kjøperne fant ut at Radionette R3 hadde betydelige fordeler til en attraktiv pris. Prisen var kr. 150,- pluss stempelavgift kr. 15,-. Kr. 165 tilsvarer i dagens pengeverdi kr. 4.960.

Kurér reiseradio

Nå var grunnlaget lagt for radiofabrikken som vokste og vokste og ble et velkjent radio- og fjernsynsmerke i mange tiår. Jan Wessel levde for én ting: at Radionette skulle selge mange radioer basert på ideen om alltid å være først med ny teknologi. Det viste alle hans senere prestasjoner med nyheter både innen radio og TV. I fabrikken var han sterk og dominerende – han hadde sine øyne overalt.

I 1950 ble reiseradioen Kurér lansert, eksportert til 60 land. Kurér-radioene ble produsert i omtrent 700.000 eksemplarer i løpet av tyve år. Kurér reiseradio er i dag blitt et ikon for 50- og 60-tallet. På slutten av 60-tallet var det antatt at 1,5 millioner Radionette-apparater var i daglig drift i Norge.

Jan Wessel fikk i 1968 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds Ærespris for sin innsats for norsk industri. 

Fusjon Tandberg-Radionette

I 1971 ble Jan Wessel pensjonert. Han eide fremdeles Radionette, som året etter ble fusjonert med Tandbergs Radiofabrikk. På slutten av 1960-tallet fikk både Radionette og Tandberg økonomiske problemer. Formålet med fusjonen var å styrke norsk elektronisk industri. For å ivareta begge merkene Tandberg og Radionette i et konkurranseutsatt internasjonalt marked. 

Betaling i Tandberg aksjer

Som betaling for de tre Radionette-selskapene fikk Jan Wessel 9 millioner kroner, betalt med aksjer i Tandbergs Radiofabrikk. I de første par årene ga aksjene utbytte, så Wessel kunne betale sin høye formueskatt. Senere ga aksjene ikke utbytte. Aksjene i Tandberg ble en økonomisk plage for ham. Det ble så ille for Wessel at kemneren i Bærum truet med utpanting i huset hans på Strand. Dette fortalte Jan Wessel til meg.

Radionette nedlagt 

Staten gikk flere ganger inn med midler i millionklassen, uten at det hjalp noe særlig for Tandberg-konsernet. Det siste året før Tandbergs Radiofabrikk ble slått konkurs julen 1978, skulle kun Tandberg-selskapet reddes, og merkenavnet Tandberg være det eneste. Dette ble anbefalt av konsernledelsen og besluttet av Anda-styret (Kjell Anda var styreformann), som var det siste styret i bedriften. Radionette-bygget i Sandvika skulle selges. Høsten 1978 ble Radionette-selskapene slettet i firmaregisteret. Varemerkene RadiOnette, Kurér, Menuett, Soundmaster o.a. ble beholdt, eid av Tandberg.

Alt tapt, sa Wessel

Aksjene i Tandberg var skrevet ned til null. Jan Wessel sa ironisk, at nå kan ingen misunne ham de 9 millioner (64 millioner i dagens pengeverdi), nå er alt tapt. Jan Wessel døde i 1980, 77 år gammel.

Elkjøp eier navnet RadiOnette 

Høsten 1979 kjøpte Elkjøp-kjeden merkenavnet RadiOnette av konkursboet til Tandbergs Radiofabrikk for kr. 900.000. I dag selges Radionette-radioene i 390 varehus i de nordiske land; Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.

Radiohandleren nr. 1/1938:

Direktør Jan Wessel og Radionette jubilerer:

VIL FREMTIDENS RADIOMOTTAGERESELV VELGE STASJONENE?

– Man må riktignok ha spesielle anordninger også på senderstasjonene, men prinsippet er forøvrig ganske enkelt, skrev Radiohandleren nr. 1/1938.

Denne artikkelen trykket bransjebladet i anledning 10 års-jubileet til Radionette:

10 år er som regel ingen alder for et firma. Når det gjelder radio er det imidlertid skjedd like store fremskritt på de siste 10 år som 50 år bringer på andre områder. Radioen er ung i sig selv – derfor må nødvendigvis også det første jubileum bli beskjedent hvad alderen angår.

Direktør Jan Wessel, som for 10 år siden begynte fabrikasjon av lysnettaparater, er pioner på dette område her i landet. Han har vært med helt fra den første begynnelse, da radio var en kostbar hobby. I de første kompliserte apparater blev rørene ødelagt av grunner som man ikke var i stand til å opdage – og det virvar av løse ledninger som man måtte ha for tilkobling av apparatet forårsaket ofte kortslutning av batteriet. Det var mange «radioter» som ofret penger og nattesøvn for å finne en enklere løsning på disse innviklede apparater – en sådan var Jan Wessel.

Da han hadde brukt op alle sine lommepenger på batterier og lamper, innså han at dette måtte gjøres på en helt annen måte. Skulde radion bli til nytte og glede for alle, måtte apparatene først og fremst bygges så stabilt at lampene vilde holde i lengre tid. Med andre ord: Vedlikeholdsutgiftene måtte ned.

Med «to tomme hender» arbeidet Wessel med sitt problem som så mange før ham har arbeidet med å løse «perpetum mobile»-spørsmålet. Og det så mange ganger like håpløst – eller like forlokkende ut, alt efter som prøvene falt ut.

Resultatet var imidlertid en enkel kasse med ledning til å sette i en stikkontakt. Grunnlaget var lagt for Radionettes enkle apparat, som var det første billige vekselstrømapparat, Europa. Alt søl med batterier, ledninger og lamper var borte. De fleste av disse apparater er fremdeles i bruk og virker ennu helt tilfredsstillende.

Men det er naturligvis gjort stadige forbedringer så revolusjonerende at man hver gang har trodd, at nu kan man da ikke komme lenger. 45.000–50.000 apparater er bygget av Radionette på disse 10 år, bare i det siste år blev det sendt ut over 16.000 apparater. Det er blitt en anseelig bedrift som beskjeftiger mer enn 100 mennesker.

I anledning av jubileet har fabrikken bygget et spesielt apparat, Jubileumssuperen, som har hatt en fabelaktig suksess. Forhandlerne er stadig blitt utsolgt for disse apparater og fabrikken arbeider under høitrykk for å tilfredsstille etterspørselen.

«I grunnen har vi slett ikke tid til å drive med dette jubileet», sa direktør Wessel, «men vi må vel for ordens skyld gjøre litt stas av det».

«Hvad vil de neste 10 år bringe?» er et naturlig spørsmål å stille jubilanten. Direktør Wessel forteller at fjernsyn lenge har ligget i luften, men dette er et felt som vesentlig egner sig for storbyene. De ultrakorte bølger man benyter sig av har nemlig ikke stort større rekkevidde enn en kraftig lyskaster, og egner sig derfor ike for annet en lokalutsendelse.

En norsk fabrikant må foreløbig koncentrere sig om forbedring av de almindelige apparater, men også her er det mange muligheter.

Lytterne har etterhvert fått skalaer med nøiaktige stasjonsnavn, og man har opnådd å holde stasjonene på plass ved hjelp av automatikk.

I fremtidens apparater er det meget mulig at man helt kan sløife skalaen. Når man skal ha en bestemt stasjon, trykker man bare på en knapp. Radionette eksperimenterer endog med en spesiell programvelger, hvorved man kan innstille apparatet på mottagelse av f. eks. dansemusikk, klassisk musikk, foredrag, værvarsler o. s. v. Har man apparatet på dansemusikk og vedkommende stasjon begynner med et foredrag, kobles denne stasjon ut og apparatet velger selv en ny stasjon som sender dansemusikk. Man må riktignok ha spesielle anordninger også på senderstsjonene, men prinsippet er forøvrig ganske enkelt.

Radionette har allerede innlevert patentandragende for denne nye opfinnelse, som sikkert om noen år vil bli anvendt på alle moderne radioappater verden over.

Les artikkelen i vårt digitalarkiv