«HVITE MENN SOM PUSHER 50» OG DAB

Papirutgaven av bladet distribueres til den norske bransjen fra og med i dag, og vi gjengir her lederen til ansvarlig redaktør Stian Sønsteng:

«Hvite menn som pusher 50»

I denne utgaven av fagbladet Elektronikkbransjen møter du flere som heter Thomas. Dette var det nest mest populære guttenavnet både på 70- og 80-tallet, bare slått av henholdsvis Jan og Kristian. På 90-tallet hadde Thomas ramlet ned på femteplass, og etter årtusenskiftet hadde han falt helt ut av topp 10-lista.

Ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det altså mange Thomas blant «Hvite menn som pusher 50». Trolig synger Karpe Diem i denne låta om hvordan det er å vokse opp i Oslo, med ulike muligheter basert på hvilken etnisitet og adresse du har, og at det er hvite menn som nærmer seg 50 som sitter ved makta.

Bransjen pusher dab-radioer

Jeg har derimot fått et annet bilde i hodet når låta har dukket opp på radio de seneste månedene; at «Hvite menn som pusher 50» er en fellesnevner på dab-motstanderne som har uttalt seg i media, og i enda større grad dem som i sosiale medier har postet negative meldinger om den digitale radioteknologien.

Det er ingen grunn til å tro at thomasene som er avbildet og intervjuet i denne utgaven av fagbladet Elektronikkbransjen er dab-motstandere. Tvert i mot, de representerer tross alt en bransje som pusher dab-radioer. Men, hva er det som driver de andre mennene i 40- og 50-årene til å skrive kortere eller lengre ytringer om teknologiskiftet myndighetene har vedtatt skal gjennomføres i år?

Mange av meningene jeg har fått med meg, kommer fra menn jeg har inntrykk av ligger langt fremme når det gjelder bruk av ny teknologi. De vil heller strømme radiosendingene via internett, og mener dab+ allerede er en alderstegen teknologi. Samtidig vil de, eller noen av dem, helst beholde FM-radioen. Her er det vel den nostalgiske nerven som slår inn; kanskje minnet om den gangen vi tok opp de beste låtene fra «Ti i skuddet» på en kassettradio.

Kanskje er det slik at FM for radio er det samme som vinylplata er for musikken? Jeg venter fortsatt på at CDen skal få sin renessanse, på samme måte om vinylen for lengst har gjort det, siden begge format var allment brukt og både byr på god lyd og nostalgi. Noe annet er det med musikkassetten, som kun har sistnevnte, men også her er det i enkelte urbane butikker mulig å få kjøpt kassetter med ny musikk. Når det gjelder FM, er det ingen som bestrider at lyden er god hvis signalet og mottakeren er av god kvalitet, og at man i enkelte grisgrendte områder kan ta inn FM men ikke dab. Men så var det dette med kanalmangfoldet, og de kommersielle interessene til kringkasterne som jo er dem som har pushet på overgangen. 

Fra AM til FM

«Hvite menn som pusher 50» handler om Oslo, og dab-motstanderne jeg har registrert hører ofte hjemme her – i et område med en lang rekke FM-kanaler tilgjengelig. Kanskje snakker vi her om å være seg selv nærmest, og ikke se hvordan den digitale radioteknologien har utvidet kanaltilbudet i distriktene. Ved innføringen av det digitale bakkenettet for TV, så vi ikke det samme. Årsaken kan være at merverdien her var større også på Østlandet, i form av både bedre kvalitet og flere kanaler.

Igjen ser vi at historien gjentar seg, og med et digitalt bladarkiv som går tilbake til 1937, er det på elektronikkbransjen.no lett å finne paralleller til overgangen fra AM til FM.

I Radiohandleren nr. 1/1953 har professor Matz Jenssen en lengre artikkel om utbyggingen av kringkastingsnettet i Norge, og alternativene FM og AM. Her refererer han til en diskusjon fra 1939, da de anså FM som løsningen på problemet med kringkastingsdekningen i Norge, helt til de kom til mottakersiden og tenkte på den investeringen som ville kreves. «Da oppga vi det hele med et sukk», skriver Jenssen.

FM-teknologien stammer fra 1933, da den amerikanske professoren Edwin Armstrong lanserte sitt frekvensmodulasjonssystem for meget korte bølger. Teknologien var altså 21 år, da Norge fikk sin første FM-sender i 1954, på Voss, og i en annonse på forsiden av Radiohandleren nr. 1/1954 annonserer Radionette slik for sin Jubileumsuper FM: «Mottakingen er så klar og naturlig at De får følelsen av å ha de opptredende i Deres stue». Det kan diskuteres om opplevelsen er den samme med en dab-kanal i dag, spesielt hvis kringkasteren har snurpet båndbredden.

20.9: D-dag på Østlandet

Tilbake til 50-tallet, da FM-teknologien etter hvert overtok den allmenne forståelsen av de to bokstavene, som tidligere ble brukt som en forkortelse for «før middag» når et klokkeslett skulle oppgis. Noen fart i FM-utbyggingen ble det imidlertid ikke før på 60- og 70-tallet, altså i tiden da dagens «Hvite menn som pusher 50» ble født.

Vi skal gi dab-motstanderne rett i at heller ikke denne teknologien er ny, hvis man da ser bort fra pluss-tegnet som er kommet til, og de forbedringene dette har medført.

Dab ble første gang omtalt hos oss i nr. 7/1991, da assisterende kringkastingssjef Olav Nilssen fortalte om NRKs planer om å lansere sin første digitale radiokanal; P4. «Digital Audio Broadcasting (DAB) blir et begrep også vi i Norge skal forholde oss til, og digitale radiosendinger betyr på flere måter en revolusjon, ikke bare når det gjelder lydkvalitet; DAB gir formidable muligheter på grunn av digitalteknologiens minimale behov for frekvenser», skrev daværende redaktør Erik Andersen.

Det gikk altså 26 år før dab for alvor skal overta etter FM som den dominerende radioteknologien i Norge. I forkant av at NRK den 20. september slukker sine sju FM-kanaler på Østlandet, har vi i denne utgaven en større reportasje om erfaringene som er gjort etter slukkingen i de fire foregående regionene.

Det er å forvente at vi i tiden som kommer vil høre mer fra «Hvite menn som pusher 50».

Ønsker du å abonnere på fagbladet Elektronikkbransjen, kommer det for få blader til din arbeidsplass, eller vil du oppdatere hvem som får bladet hos dere? Send oss en epost.