KLART FOR SISTE FM-SLUKKING

Nå er FM-slukkingen for de riksdekkende kanalene straks i boks, og kommunikasjonssjef marked i Digitalradio Norge, Jarle Ruud, la på julemøtet i lyd- og bildegruppa i Stiftelsen Elektronikkbransjen fram ferske tall for hvordan slukkingen har gått.

– Det nærmer seg tid for å oppsummere slukkingen, men vi har ikke full oversikt ennå. Det får vi kanskje ikke før godt ut i neste år. Likevel er det mange tegn på at dette har gått bra, sier han.

Ferske tall fra Kantar medier viser at radiolyttingen holder stand. Den daglige dekningen har gått noe ned, men for de som lytter på radio, er konsumet ganske stabilt. De «fem store» kanalene taper, men de mindre kanalene har blitt større.

– Kampen om nordmenns mediekonsum har blitt hardere. Tidligere var det noen få giganter med tydelige varemerker som gjaldt. Så begynte disse å diversifisere med flere kanaler og avleggere, og så kom andre tjenester som Spotify og Netflix, sier Ruud.

Kantar-undersøkelsen viser at dab-radioen er klart mest brukt for daglig radiolytting. Bare 4 prosent av lytterne bruker FM hjemme. Men det er færre som lytter på radio, det har tallene vist i hele år og særlig fra høsten. I november i fjor var den daglige dekningen på 69,1 prosent, ferske tall for november 2017 viser en daglig dekning på 62,2 prosent. Det er en liten vekst fra oktober, på 61,4 prosent, og tyder på at nedgangen har stabilisert seg.

Fra 2014 til 2016, altså før FM-slukkingen, har den gjennomsnittlige lyttertiden gått ned fra 90 til 85 minutter i snitt for hele befolkningen. Så langt i år er den på 80 minutter.

–  Radiolyttingen faller noen prosentpoeng, men det er en trend som har vært i flere år. Selve radioskiftet i år føler radiobransjen selv at de har god kontroll på, sier han.

De fem opprinnelige riksdekkende kanalene er blitt erstattet av 30. Det har som ventet ført til at radiolyttingen har spredt seg mer utover. De store kanalene som P1, P3 og P4 taper, mens nye kanaler som P1+ vokser stort.

– De 25 nye radiokanalene utgjør nå nesten 1/3 av radiomarkedet. Det er altså rundt 1,2 millioner nordmenn som bruker nye kanalene som ikke ville vært født uten dab. I 2005 protesterte 30.000 pensjonister mot at P1 ble mer rettet mot yngre. Da P1+ kom på høsten av 2013 ble kanalen på kort tid den sjette største kanalen i Norge, og salget av dab-radioer økte enormt, sier Ruud.

Det er NRKs store kanaler som har falt mest.

– NRK har slukket tidligere enn de kommersielle kanalene, så de har fått en hardere smell. Men det tror jeg vil jevne seg ut i løpet av det neste året, sier han.

Tallene fra Kantars ferske undersøkelse viser at 85 prosent av befolkningen har nå tilgang til minst én dab-radio. Dab-radio hjemme og i bil er nå den klart mest brukte enheten for radiolytting, og blant blant de som lytter på radio daglig, bruker nå 78 prosent dab og bare 29 prosent FM.  Bare 4 prosent av radiolytterne bruker nå FM hjemme. I bilen har dab nå tatt over for 41 prosent av de daglige lytterne, men her er imidlertid 22 prosent fortsatt på FM.

– Til tross for at bil henger litt etter, har de mest ivrige lytterne fått dab også i bilen, sier Ruud.

Det understøttes av tallene fra Kantar. Omtrent 22 prosent av den totale radiolyttingen er i bil. 2/3 av dette er dab, og 1/3 av dette er FM. Det betyr at bare omtrent 7 prosent av den totale radiolyttingen i november er FM i bil.