RØRE RUNDT VAFFELDAGEN

Det viser et søk i mediearkivet Retriever, som omfatter de fleste norske aviser og tidsskrifter. Frem til 2007 gir «vaffeldagen» stort sett bare ett treff i året. I 2008 er det ingen treff, i 2009 tre treff, før man i 2010 får 15 treff. Blant disse er annonser fra Jernia-kjeden i tiden før 25. mars, og på selve dagen kan vi i Aftenposten dette året lese:

– Vaffeljernet ble patentert av Cornelius Swarthout of Troy 24. august 1869, og denne datoen er amerikanernes vaffeldag.

Les om Wilfas satsing på vaffeldagen

I 2010 er flere av medieomtalene basert på pressemeldingen Stiftelsen Elektronikkbransjen sendte ut den 22. mars. Her het det blant annet:

– Vaffeldagen er hvert år den 25. mars, samme dato som «Vårfrudagen» i Sverige. I middelalderen ble «Jungfru Marie bebådelsedag» feiret den 25. mars, fordi dette var dagen da Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet.

Følg vaffeldagen på Facebook

Dagen ble i Sverige også kalt «Vårfrudagen», som igjen ble til «Våffeldagen» etter sigende fordi navnet ble slurvete uttalt. Det er i følge svenske Nationalencyklopedin sagt at man spiste vafler denne dagen fordi man hadde større tilgang til egg og melk etter vinteren, het det i pressemeldingen.

10 liter vaffelrøre

Daværende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Synnøve Bjørke, oppfordrer i en artikkel i fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2011, som ble distribuert den 10. mars, bransjen til å servere vafler på den store dagen, som dette året var på en fredag. Her presenterte bladet denne vaffelrøren, tilpasset en 10-liters bøtte:

12 egg
4 l. helmelk
8 ts. vaniljesukker
4 ts. bakepulver
1 kg. sukker
2,5 kg. hvetemel
500 g smeltet smør

Lag røren og la den stå en halvtime før du begynner stekingen. Serveres med syltetøy, smør, sukker og brunost. I Østfold også med wienerpølser, het det.

Søket i mediearkivet Retriever viser at vaffeldagen oppgis å være på flere ulike datoer, som i 2003 da Stavanger Aftenblad skriver at «den store vaffeldagen» er den 23. november. Dagsavisen skriver i 2005 i en oversikt over utradisjonelle festdager at Vaffeldagen er den 7. juni, mens Bergens Tidende den 18. mars 2006 skriver følgende i en sak med reisetips i Stockholm:

– Overgangen - og ventetiden - mellom vinter og vår markeres med den store vaffeldagen 25. mars. Da skal det godt gjøres å ikke få med seg et stykke vaffel i den svenske hovedstaden. Vafler er ikke noen nymotens trendgreie i Sverige, bakverket sies å ha tradisjoner helt tilbake til 1600-tallet.

Vaskevaffelen

I 2009 treffer også Ringerikes Blad rett dato:

– Vaffeldagen har sitt opphav fra Sverige, der de gomlet i seg vafler for å feire at våren offisielt var i gang. Grunnen til at det ble akkurat vafler som ble laget er fordi på den 25. mars skulle damene i Sverige stoppe med vinterarbeidet sitt, som for eksempel var å kutte ved og strikke, og heller begynne med våraktivitetene sine som blant annet var å lage vafler. Vafler stammer helt tilbake til Hellas på 1300-tallet. Grekerne stekte flate kaker mellom to metallpanner og brukte urter og ost som pålegg. Heldigvis for oss, har vi fått mye mer pålegg å velge mellom. Så nå er det ingen unnskyldning for å ikke lage seg et lass med vafler og nyte våren som gjør sitt inntog.

Også Smaalenenes Avis og Vårt land oppgir i 2009 den 25. mars som dato for vaffeldagen, mens Handelsbladet FK fortsatt opererer med den 7. juni.

I fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2010 presenteres Svein Iversen i matkurs.no som mannen bak Wilfas vaskevaffel, da vi møtte ham på Elektrofil-messen til Expert-kjeden.

– Man tager 1/2 dl vann, 1 dl hvetemel og 2 ss salt. Dette røres sammen og stekes i vaffeljernet. Ta eventuelt vann på oppvaskbørsten og skrubb litt i vaffeljernet først, sa Iversen og la til:

– Det anbefales ikke å spise vaskevaffelen.

I nr. 8/2010 står vaffeldagen første gang oppført i kalenderen i bladet, der den siden har stått støtt.

Sønnico anno 1995

Fortsatt sulten på vaffelstoff? Bli til slutt med oss tilbake til en artikkel i fagbladet Elektronikkbransjen nr. 7/1995. Her finner vi et intervju med produktsjef Hege Kolberg i Sønnico Elram, og vi gjengir deler av artikkelen:

Kolberg forteller at Sønnico har produsert vaffeljern siden 1963, og at de bruker gamle og norske jern fra forrige århundre som mal, med samme dybde, diameter og antall topper.

– Toppene møtes, istedenfor å gå i hverandre som de fleste importerte, og dette gir tykke og rause vafler, sier Kolberg.

Hun forteller at Sønnico har solgt mer enn 1,5 millioner vaffeljern på de 30 årene - og at modellen Ventolette alene har stått for mer enn én million av disse.

– Allerede på 1200-tallet laget man vafler, og det heter seg at vaffeljernene er en videreutvikling av oblatjernene, altså de jernene man brukte til å steke alterbrød, sier Kolberg.

Jernene ble laget av lokale smeder på bestilling, og kunne derfor være personifiserte med både mønstre og initialer.

– Når det gjelder vaffelrutene, er det en teori at mønsteret skriver seg fra kakene i bikubene, sier Kolberg.

Vaffelsteking før i tiden var visstnok ingen spøk. Jernene hadde lange skaft og kunne veie 6-7 kg, så det var både tungt og slitsomt å buksere jernene over åpen varme. Av den grunn var vafler festmat, som til jul, men også som sending når man skulle i besøk i forbindelse med bryllup, barsel eller begravelse. Vaflene kunne også signalisere hvorvidt en mann hadde hellet med seg hos det annet kjønn. Fikk frieren servert vafler når han kom på besøk til sin utkårede, betydde dette «ja».

– På 1840-tallet kom komfyrene, og de langskaftede jernene ble avløst av en ny type. Ved å ta av ringene på komfyren kunne man snu det runde jernet under steking og dette var så lettvint at det nye jernet ble kalt for «vaffelmaskin»,» fortsetter Hege Kolberg.

– Med elektrisiteten kom de vaffeljernene de fleste av oss kan huske og som mange kanskje fortsatt har på hytta. Disse jernene gjorde bakingen av vafler mye enklere, men sett i forhold til dagens elektriske og termostatstyrte jern var det fortsatt en mer omstendelig prosess.

– Gjennom tidene har man brukt de råstoffene man hadde tilgjengelig for vaffelsteking. Mel av det slag man selv produserte på gården, egg når man hadde det og rømme eller fløte. Under krigen erstattet man deler av melmengden med moste poteter, smiler Kolberg og legger til at det finnes en uendelig mengde av vaffeloppskrifter: Myke, sprø, tørre med sjokolade osv.