SAVNER TEKNOKOMPETANSE hos finansinstitusjonene

De etterlyser både kompetanse og satsningsvilje hos banker og Innovasjon Norge.

Jostein Ludvigsen, gründer og styreleder i Soko AS, har sammen med medgründer og daglig leder Stefan Jacobsen hatt suksess med GPS-fotoboksvarsleren Cruise Control. Omsetningen i firmaet doblet seg etter at de lanserte produktet i 2006. Likevel satser de to eierne heller på å bygge selskapet videre enn å hvile på laurbærene.

Utfordringen for Soko-gründerne var fra starten av å hente inn nok kapital. De har hatt dårlige erfaringer med både banker og Innovasjon Norge. Ludvigsen savner teknologikompetanse hos finansinstitusjonene.

– Det er mye snakk om nyskapning og stimulering til nyskapning. På grasrotnivå er det fraværende. Selv om man har komplett.no som kunde får man liten forståelse, og bankene tør ikke å satse. Det eneste de bryr seg om er kausjon, sier han.

Ludvigsen har selv gjort alt fra daglig kundestøtte og bestillingshåndtering, til markedsføringsarbeid, integrasjon av IT-systemer og betalingsløsninger. Firmaet har i sommer nådd en milepæl; den første faste ansatte, en salgssjef, er snart på plass for å hjelpe til med oppfølging av produkter og forhandlere.

Det nyeste produktet de jobber med om dagen er Mover, et GSM/GPS-basert sporingssystem for båter, biler, barn, eldre og andre ting man gjerne vil vite hvor er.

Veien er målet

Målet for Soko- gründerne er å bygge noe.

– Vi kunne ha stoppet nå, pushet produktene vi har og tatt ut normal lønn. Grunnen til at vi driver for oss selv er å ha frihet til å gjøre det vi vil, ha kreativ frihet, jobbe med forskjellige produkter og lage egne merkevarenavn. I enden av tunnelen håper vi på større økonomisk gevinst enn alternativet - å begynne å jobbe for et stort selskap. Det handler litt om å se hvor langt man kan ta det.

Ludvigsen synes det er spennende å drive handel med andre kulturer. Asia måtte de bare hive seg inn i. Ifølge Ludvigsen ønsker ikke de store kjedene å være i dette markedet selv.

– De hadde hatt fordel av å ha folk boende der nede, men det er for mye styr og usikkerhet. Men det er enormt mye å hente på det, i forhold til å kvalitetssikre det man holder på med.

Kultursjokk

– Den kinesiske forretningskulturen er basert på personlige forhold, selv om de selvsagt er steinharde forretningsfolk. Tålmodighet er en nøkkel, men det er ingen søndagsskole.

– Folk fra Italia, Spania og Midtøsten går nesten i strupen på hverandre, men vi har fått bedre resultater av å drive aktive forhandlinger. I Asia går man gjerne på en smell hvis man er for brautende.

Varene betaler Soko på forskudd. Kina er stort, skulle det skje noe ville de neppe klart å spore opp synderne. Skal man ha gode relasjoner er det det personlige som gjelder; man må ut og spise middag. Men mange kinesere er som kjent ekstreme i matfatet.

– Hadde jeg ikke visst om det, hadde jeg tenkt mitt. Men her er det 1,3 milliarder som gjør det sånn. Ola Dunk må forholde seg til det. Slik tenker jeg i forhold til måten de gjør business på også, sier Ludvigsen.

Han er blitt mer hardbarket i forhold til forhandlinger, men mener man ikke skal stå steilt på kravene, og heller se spillet for det det er - en del av kulturen. Ludvigsen har også støtt på andre kulturproblemer, som når kinesere sier “ikke noe problem” og nikker, men egentlig mener “dette går muligens an å lage” i et forsøk på å være høflig eller ikke miste ansikt.

Gründeren ser positivt på fremtiden for både egen del og bransjen.

– Det er små marginer i elektronikkbransjen. Mer eller mindre tilfeldig har vi havnet i en vanskelig bransje, at vi får det til viser at også andre kan.

– VI JOBBER BREDT

Kjetil Bergmann er informasjonssjef i Innovasjon Norge, og svarer generelt på kritikken fra Soko-gründerne:

– Vi mener vi har god kompetanse på huset, men jobber bredt og kan ikke ha spisskompetanse på alt. Vi kjøper inn ekstern kompetanse fra både norske og utenlandske miljøer for å vurdere prosjekter vi får inn. Vi mener vi har gode prosesser samt stor kompetanse og lang erfaring i å vurdere prosjekter vi får inn.

– Vi må forholde oss til retningslinjene våre, her er det i stor grad snakk om finansiering og i Oslo er det begrenset hvilke muligheter vi har til å gå inn med støtte. Først og fremst snaker vi om etablererstipend, i tillegg til industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter. Det forutsetter at den som skal få støtte har en stor kunde, enten privat eller offentlig, som skal være med på prosjektet.

Fagbladet Elektronikkbransjennr.6/2008