Om dette gjøres har også kunden krav på renter av kjøpesummen regnet fra kjøpsøyeblikket (siden selger har hatt «nytte» av pengene kunden betalte). I denne saken er et av spørsmålene hvor lang levetid produktet har, da det er vesentlig for hvor stort nyttefradraget blir.
Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:
Den 9.4.2013 kjøpte klageren et nettbrett med 10 tommers skjerm og 16 GB internminne av innklagde for kr 3.649,-. I oktober 2016 begynte klageren å oppleve problemer med nettbrettet. Det slo seg av umotivert selv med strøm på, og ved restart igangsatte maskinen en oppdateringssyklus på applikasjoner, som bare delvis ble fullført, før nettbrettet igjen ble slått av. Klageren reklamerte til innklagde, og nettbrettet ble innlevert dem for undersøkelse i november 2017. Innklagde fant ikke noe galt med maskinen, bortsett fra redusert kapasitet på batteriet, noe de mente var helt naturlig etter over tre års bruk. Våren 2017 reklamerte klageren på nytt grunnet tilsvarende problemer. Innklagde skiftet i mai 2017 batteri kostnadsfritt for klageren, men i mars 2018 opplevde han på nytt at nettbrettet ikke fungerte som det skulle. Fra klagerens e-post til innklagde datert 7.3.2018 hitsettes:
Annonse
«For en uke siden fikk jeg første varsel om identisk problem som ved tidligere reklamasjoner: Nettbrettet gikk gjennom «optimalisering av 105 apper» før det startet. Så begynte det å slå seg av av seg selv selv om natten selv om laderen sto tilkoblet. Påfølgende oppstart ga «dansende fargesirkler». Så slo brettet seg av. Det ble deretter ladet i 24 timer (ja, symbol for lading i avslått tilstand kom til syne). Nytt forsøk på oppstart resulterte i timesvis med «dansende fargesirkler».»
Nettbrettet ble for tredje gang innlevert innklagde, som denne gangen konkluderte med at hovedkortet var defekt og at utbedring ikke var mulig. De anså dette som en mangel og tilbød derfor klageren et gavekort på kr 1.150,-, eventuelt et kontantoppgjør på kr 700,-. Beløpet baserte seg på at klageren hadde hatt nettbrettet i ca. fem år. Klageren anfører at han kun hadde vesentlig nytte av nettbrettet fram til oktober 2016 og at innklagde således krever et for høyt nyttefradrag ved hevingsoppgjøret. Ifølge klageren var det ikke batteriet som var årsaken til problemene, da redusert batterikapasitet ikke medfører at maskinen blir ubrukelig. Han fremholder at Google gjorde en systemoppgradering som resulterte i at batteriet deretter ikke ble håndtert korrekt etter hvert som det naturlig nok fikk mindre kapasitet. Reklamasjonene har derfor hele tiden vært berettigede, og klageren anfører videre at det uansett ikke er riktig å utmåle et nyttefradrag basert på en tidsperiode på fem år, da et produkt som dette må kunne forventes å ha vesentlig lengre levetid. Innklagde anfører at de to første reklamasjonene var uberettigede, da de knyttet seg til redusert batterikapasitet. At batteriet har kortere levetid enn nettbrettet for øvrig er helt normalt og ingen mangel. Det defekte hovedkortet ga derimot klageren rett til heving, men siden klageren har kunnet bruke maskinen i fem år, kun med unntak av to korte verkstedopphold, mener innklagde at nyttefradraget «spiser» opp kjøpesummen. De har imidlertid tilbudt seg å dekke renter fra kjøpstidspunktet, som utgjør ca. kr 1.800,-.
Påstand:
Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale han kr 1.500,- i hevingsoppgjør samt renter.
Utvalget ser slik på saken:
Annonse
Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. § 1. Etter fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Innklagde har erkjent at det forelå en mangel ved reklamasjonen i mars 2018. Som det vil fremgå nedenfor, blir det ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til hvorvidt det også forelå mangler ved de to første reklamasjonene i 2016 og 2017. Partene er enige om at kjøpet skal heves. Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres, jf. fkjl. § 49 første og andre ledd. Utvalget forstår saken dit hen at innklagde per i dag er i besittelse av nettbrettet. Heves kjøpet, skal forbrukeren gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av tingen, jf. fkjl. § 50 første ledd. Av Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 197 - 198, fremgår det at en nettonyttevurdering må legges til grunn, og at det må tas hensyn til de ulemper manglene har medført for kjøperen. Utvalget finner at klageren har hatt vesentlig nytte av nettbrettet siden kjøpet i april 2013, og fra Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2002 s. 173 hitsettes:
«Den årlige nytten vil videre være avhengig av den normale brukstid for den aktuelle type salgsgjenstander. Et ytterpunkt vil her være den fysiske levealder ved normal bruk. Men denne levealder bør justeres ut fra den brukstid som slike gjenstander har i praksis.»
Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2020, som ble distribuert 31. august. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Utvalget deler ikke innklagdes syn på at nettbrettets normale levetid må likestilles med den absolutte reklamasjonsperioden på fem år. Et produkt som dette må etter utvalgets syn kunne forventes benyttet over en periode på 8-10 år, i hvert fall hvis det gjennomføres skifte av batteri i løpet av perioden. At mange forbrukere nok ville velge å kjøpe et nytt produkt, istedenfor å ta kostnaden ved å bytte batteri, er for utvalget ikke avgjørende. Nettbrettet som sådan må uansett anses å ha en påregnelig levetid vesentlig lengre enn fem år. Legges det til grunn en normal levetid for nettbrettet på 8 år, blir nyttefradraget ved uproblematisk bruk i fem år på kr 2.281,- (kr 3.649,-/8 x 5). Restbeløpet blir da kr 1.360,-, men utvalget finner at klageren bør få medhold i sin påstand om kr 1.500,-, da det må anses å ha vært enkelte problemer grunnet mangelen også i perioden før den siste reklamasjonen. Klagerens anførsel om at han kun hadde vesentlig nytte av varen fram til oktober 2016, blir derimot som nevnt ovenfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på, siden han i så fall da ville hatt krav på mer enn kr 1.500,- i hevingsoppgjør. Utvalget er imidlertid bundet av partenes påstander, jf. forbrukerklageloven § 6 fjerde ledd. Der selgeren krever nyttefradrag etter fkjl. § 50 første ledd, kan forbrukeren kreve rentegodtgjørelse fra betalingstidspunktet den 9.4.2013, jf. fkjl. § 50 andre ledd, andre punktum. Rentene beregnes av hele kjøpesummen selv om det tilkjennes nyttefradrag, jf. Rt. 2002 s. 173.
Konklusjon
Selger plikter å betale klager kr 1.500,-, kronerettusenfemhundre – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 9.4.2013 til betaling skjer av et beløp på kr 3.649,-
