Det sier administrerende direktør Andreas Niss i Elkjøp Norge. Den 16. mars var det 50 år siden A/S Elektrokjøp ble etablert. Dette ble markert med kake i varehusene, men feiringen skal pågå hele året.
– Vi har en aktiv burdagskampanje som går hver dag på P4, der vi gir en lytter mulighet til å øke verdien på et gavekort fra 500 til 2.000 kroner gjennom en enkel konkurranse. Den 16. mars sendte vi ut et gavekort til de 119 personene som fylte 50 år denne datoen, og september blir vår bursdagsmåned der vi kliner til kampanjemessig, sier Niss til fagbladet Elektronikkbransjen.
Han fikk tidlig høre om kjedens historie, da han selv ble ansatt for seks år siden.
For tre år siden ble de myke verdiene mer fremtredende
– Det første jeg fikk høre om var Thor Bjarmann, som tok over som administrerende direktør etter Trygve Fjetland, og det han gjorde på Bardøla hotell da han grunnla det vi i dag kjenner som Elkjøp-kulturen; viktigheten av å bygge kompetanse internt. Det å stole på egne krefter i stedet for å se så mye rundt seg, sier Niss.
Bjarmann samlet troppene
Dagens direktør forteller at kjeden den gang var inne i en krise, med lite kapital samtidig som de største handlerne hadde meldt seg ut.
– De trodde ikke på stormarkedskonseptet. Bjarmann samlet troppene og bestemte seg for hvordan kjeden skulle ledes. Han la frem kulturplakaten vi fortsatt arbeider etter, og bestemte seg for å kurse hele selskapet – både ledere og selgere. Dette er fortsatt stammen i det vi driver med, sier Niss.
På spørsmål om når dette skjedde, må Niss ved hjelp av kommunikasjonsrådgiver Line Oddekalv bla opp i Trygve Fjetlands bok ”Historien om Elkjøp – en gründers erindringer”. Der finner de at det var i 1986 Bjarmann første gang presenterte den nye Elkjøp-filosofien for de ansatte. Bardøla hotell på Geilo ble de fem kommende årene åsted for kursing av kjedens ansatte.
– Kulturen sitter sterkt i veggene i Elkjøp. Du blir eksponert for denne med én gang du blir ansatt i Elkjøp, sier Niss.
Kulturplakat anno 1986
Han begynte selv som trainee for å bli varehussjef, og fikk høre om kjedens historie av daværende administrerende direktør Henrik Bjønnes.
– Alle som er til intervju for å bli ansatt i Elkjøp får høre om kulturen vår siden den er så fremtredende. Hvis den som har søkt stillingen ikke liker kulturen og synes det virker slitsomt at vi fokuserer så sterkt på å være resultatorienterte, passer vedkommende uansett ikke inn hos oss, sier Niss.
Kommunikasjonsrådgiver Line Oddekalv i Elkjøp Nordic skyter inn:
– Da jeg fikk høre om Elkjøp; slik gjør vi det, vi har en sterk kultur, vi har det utrolig gøy og vi har et godt samhold, kunne jeg ikke takke nei da jeg ble tilbudt stillingen.
Ved alle varehus og hovedkontoret har plakaten ”Vår kultur” en fremtredende plass. Denne har sett lik ut siden 1986, inntil for to år siden. Da ble setningen ”Vi skal gjøre kunden glad” lagt til.
Mykere verdier
– Vi har de senere par årene fokusert mer på at vi ikke først og fremst skal selge mest, men riktig. Dette er en holdningsendring i selskapet og måten vi ønsker å fremstå. Kundene aksepterer ikke å bli neglisjert eller satt i andre rekke. Skal du være konkurransedyktig i detaljhandelen i dag må du sette kunden først, ellers velger de å handle et annet sted. Pris og utvalg er viktig, men kundene må føle at vi tar dem på alvor, sier Niss.
Oddekalv mener bransjen generelt er blitt opplevd som hard, med fokus på produkt og pris.
– Med forbrukersamfunnets utvikling er dette endret, og det var derfor naturlig at dette kom inn i kulturplakaten. I dag er det mer fokus på mykere verdier, sier Oddekalv.
– I løpet av de seks årene du har vært i Elkjøp, hvor mye er kulturen endret – og når kom eventuelt de største endringene?
– Vi startet for tre år siden, da de myke verdiene ble et mer fremtredende tema på et av våre ledelsesutviklingskurs. Vi ønsket ikke lenger bare å fortelle folk hva som var rett eller galt, sort eller hvitt. I stedet fokuserer vi på hvordan vi skal få medarbeiderne til å komme med svarene selv for at de skal få et større eierskap til det de driver med, sier Niss.
VG tar Elkjøp
– Jeg arbeider med intranettet vårt, og merker at det er en ekstremt stor stolthet i varehusene når de får de gode kundehistoriene, sier Oddekalv.
– Har dere merket noe resultat av dette?
– Det vil jeg påstå. Vi har mer fornøyde kunder, økt salg og mer penger i kassa, sier Niss.
– Nå snakker du i slagordsform?
– Vi må jo kunne måle det, ellers har det ingen effekt. Antall kundeklager som havner på bordet mitt er dramatisk redusert. Omdømmet vårt fikk en skikkelig knekk før jul 2010. Det har vi siden greid å heve, omdømmet har endret seg fra dårligst til best i bransjen, sier Niss.
Han snakker om VG-oppslagene, der avisen på flere forsider skrev at Elkjøp hevet prisene før julesalget.
– Så ”VG tar Elkjøp”-kampanjen er et tilbakelagt stadium?
– For oss som selskap er det viktig at vi ordner opp hvis folk mener vi gjør noe galt. Det mener jeg vi har gjort, men det er synd at det var VG som måtte få oss til å gjøre det denne gangen. Vi arbeider hele tiden for å bli bedre. Som vi sier til alle kunder som sier fra; takk for at du gir tilbakemelding, da har vi mulighet til å gjøre noe med det, sier Niss.
Intern motivasjon
– Hvor trygg er du på at alle Elkjøp-medarbeidere sier dette hvis de får kjeft av kundene?
– Vi arbeider med mennesker, og alle kan ha en dårlig dag, men jeg er trygg på at våre medarbeidere setter kunden i første rekke og gjør så godt de kan, sier Niss.
– Hva betyr 50 års-jubileet for Elkjøp, er det en anledning til å kjøre markedskampanjer?
– Det er en anledning til å motivere internt i organisasjonen; vi har grunn til å være stolte over hva vi faktisk har klart å få til. Vi står her etter 50 år som den desidert største aktøren i bransjen, sier Niss.
Oddekalv sier Elkjøp er opptatt av å formidle at det skal være trygt og enkelt å handle hos kjeden.
– At vi har vært i Norge i 50 år viser at vi er en solid og trygg aktør. Det sier noe om erfaringen og kompetansen vi sitter på, at mange har lang fartstid hos oss forteller også hvor gøy det er å arbeide her, sier hun.
Tandbergs restlager
– Elkjøp har flere ganger revolusjonert bransjen med måten vi tenker på. At vi stadig ser på oss selv med kritiske øyne har ført til at vi står støtt i en tid da mange andre vakler. Tidslinjen vi har laget i forbindelse med jubileet er artig; den viser at vi hele tiden har vært med å gi nordmenn alt det nye, sier Niss.
– Hvilket inntrykk har du av bransjen i jubileumsåret?
– Det er en ekstremt utfordrende bransje å tjene penger i, med sterk konkurranse. Det virker som det er en stor usikkerhet hos mange som opererer i bransjen, om hvordan dette skal gå. Vi har noen utfordrende år bak oss. På verdensbasis ser vi at de aller største sliter med å finne veg, og bransjen har fortsatt noen utfordrende år foran seg, mener Niss.
Han og Oddekalv trekker frem eksempler fra historien, som da Elkjøp i 1979 kjøpte restlageret etter konkursen i Tandberg-Radionette AS for 35 millioner kroner. Dette besto av 4.000 farge-TVer, 6.000 radioapparater samt 12.000 stereoanlegg, kassettspillere, platespillere, høyttalere og småapparater. Elkjøp-direktør Trygve Fjetland ble intervjuet om dette på Dagsrevyen, og uttalte at produktene ville bli solgt i Elkjøps butikker.
Felles profilering
– Det var utrolig hvilken effekt dette lille TV-intervjuet hadde på markedet. Det medførte et rush hvor kundene løp fra butikk til butikk og spurte: Er dette en Elkjøp-butikk? Etter dette begynte handlerne å begripe at de måtte profilere sine butikker og fremstå med klare kjennetegn på sin kjedetilslutning! skriver Fjetland i boken sin.
En annen milepæl i kjedens historie er byggingen av sentrallageret i Jönköping i Sverige, før Elkjøp hadde en eneste butikk utenfor Norge.
– Effektivitet i hvert eneste ledd er det vi gjør best i bransjen. Det er ingen som klarer å få et produkt fra leverandøren til kunden mer effektivt enn oss. Dette er en kostnadsdrivende faktor vi gjør veldig bra. Det å være dominerende i reklame og ofte kline til med gode tilbud, drar kunder. Når man i tillegg klarer å bygge kompetanse hos medarbeiderne slik at de klarer å ta seg godt av kundene, da fungerer det, sier Niss.
– Hva med all skogen som går med i reklameavisene deres?
– Det er en veldig miljøvennlig måte å markedsføre seg på. Nesten alt resirkuleres. Vi kan selvsagt se mer på selve distribusjonen, men selve papiret i seg er ikke noe stort miljøproblem, hevder Niss.
Fetter Lefdal
– Hvor ligger de største utfordringene for kjeden i tiden som kommer?
– Vi må fortsette arbeidet med å effektivisere oss. Vi må bli enda bedre på å sette kundene i fokus, ligge dem i forkjøpet. Jeg ser ingen store sorte skyer i horisonten.
– Hvor norske er Elkjøp Norge?
– Til tross for at vi ligger under Elkjøp Nordic, og de igjen ligger under Dixons, føler jeg at vi er et veldig norsk selskap. Vi driver Elkjøp Norge etter de premisser vi trenger lokalt, siden koordinerer vi med og trekker synergier fra det nordiske hovedkontoret.
– Hvor nær er dere fetter, eller skal vi si lillebror, Lefdal?
– Fetter passer best. Vi er nær nok, med samme konsernledelse. Synergiene dras ut der.
– Hvor mye av den norske kulturen ligger i Elkjøp Nordic?
– Veldig mye. Man har vært flinke til å ta med seg kulturen som et av suksesskriteriene i de andre landene. Svenskene, finnene og danskene er ikke mindre opptatt av Elkjøp-kulturen enn oss her i Norge, man kjenner kulturen i veggene også der.
Ikke blåøyd
– Til sjuende og sist; hvor mye er Elkjøp-kultur og hvor mye er likt det man finner i andre detaljhandelskjeder?
– Du kan kalle meg blåøyd eller hjernevasket, men jeg tror vår kultur er helt unik. Den stimulerer til en ekstrem åpenhet og en direkte tone, og driver oss selv til å utvikle oss. Vi tolererer ikke å være nummer to. Jeg har arbeidet nok andre steder til å vite at det på sjefenes kontor henger fine visjoner og plakater som ingen bryr seg om. Hos oss lever kulturen sterkt. Hvis andre har en like god kultur som oss er de heldige, sier Niss.
Oddekalv forteller at hun har sunget norske Elkjøp-sanger på kurs i Sverige.
– Vi kan snakke så mye vi vil om historie og kultur, men det betyr egentlig ingenting i dag. Det er i morgen vi skal konkurrere i bransjen, og jeg er imponert over medarbeiderne vi har. Jeg har stor tro på dagens elkjøpere kommer til å skape en minst like god historie de neste 50 årene. Det er viktig å kjenne sin historie, men det er enda viktigere å vite hvor vi skal, sier Niss.
– Hvor vanskelig er det å få tak i nye medarbeidere?
– Det er til tider utfordrende, men vi får på plass dem vi trenger.
Mindre til Dixons
– Hvor lenge er folk ansatt før de forsvinner?
– Det varierer selvsagt. I butikkene har vi en hel del deltidsansatte, mange er studenter og slutter etter to-tre år. De fast ansatte varer lenger. I de siste lenger, mye fordi det lenger ikke er så mye rekruttering ut i Europa. På 2000-tallet ble mange fra Nordic og Norge hentet ut i Europa for å arbeide for Dixons, det er det ikke så mye av lenger.
– Er det grunn til å juble for kjeden i jubileumsåret?
– Det er det absolutt. Dels har vi en stolt historie, og for å oppsummere fjoråret tjener vi mer penger. Vi har mer fornøyde kunder og vi halvert våre servicetider. Vi har økt sortimentet, og vi har åpnet tre nye butikker der kundene strømmer til i dobbel mengde. Vi har grunn til å jubilere.
