HUSK VAFFELDAGEN ONSDAG

– I år er det nok mange som sitter i karantene eller begrenser sin omgang med andre som følge av korona-viruset. Dermed blir det ingen felles vaffelfest i Norge, men vi håper mange koser seg med vafler sammen med nærmeste familie, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm. 

I 2019 viser bransjens statistikk at det ble det solgt 251.000 vaffeljern i Norge, og i løpet av de siste 20 årene er nesten seks millioner jern blitt solgt. 

– Vafler er en fin aktivitet å gjøre sammen hjemme sammen med barna, og for de som ikke er mange i husholdningen holder vaffelrøre holder seg godt i kjøleskapet i cirka tre dager. Du kan også helle røren over på tomme, rene melkekartonger og fryse den. Væske utvider seg i frossen tilstand, så det er lurt å ikke fylle kartongen helt opp for å unngå at den sprekker, sier Røsholm.

Ifølge medieovervåkningsverktøyet Retriever ble vaffeldagen for første gang nevnt i norske medier i 2003, men inspirasjonen er hentet fra Sverige.

I middelalderen ble «Jungfru Marie bebådelsedag» feiret den 25. mars, dette var dagen da Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet. 

Dagen ble i Sverige også kalt Vårfrudagen, og historien skal ha det til at dette igjen ble til Våffeldagen fordi navnet ble slurvete uttalt. Det er ifølge svenske Nationalencyklopedin sagt at man spiste vafler denne dagen fordi man hadde større tilgang til egg og melk etter vinteren. 

Vaffeldagen har også sin egen Facebook-side. 

De første vaffeljernene ble utviklet allerede på 1300-tallet i Tyskland og Nederland. Dette var smidde jern som lagde store og firkantede vafler, det vi i dag kjenner som belgiske vafler. Vaflene spredte seg i Europa og til USA, og i 1869 patenterte Cornelius Swarthout of Troy et vaffeljern den 24. august. Denne datoen er blitt amerikanernes vaffeldag. I 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet. 

God vaffel!