FLERE TAR ANSVAR FOR EMBALLASJE

Det sier administrerende direktør i stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan A. Røsholm.

Enten du kjøper en ny mobiltelefon eller en TV er varen pakket godt inn for å unngå skade. Og nordmenn handler mye elektroniske og elektriske produkter, faktisk så mye som 300.000 tonn hvert år. Papp og plast som beskytter disse produktene utgjør årlig 40.000 tonn.

– Vår bransje har som alle andre et kollektivt ansvar for å rydde opp etter oss. Vi har som intensjon å samle inn tilsvarende mengde EE-avfall som vi tilfører markedet, og det samme gjelder emballasje, sier Røsholm.

Flere tar ansvar

Innsamling av emballasje skjer gjennom flere returselskap. Stiftelsen Elektronikkbransjen er inne på eiersiden i et av dem, Elretur, sammen med IKT-Norge og Abelia. Elretur regner ut hvor mye emballasje bedriftene importerer. Ut fra dette vet man hva hver bedrift skal betale i vederlag til Grønt Punkt Norge.

Netthandelsaktøren Komplett Group har tegnet en avtale for emballasje, og Komplett.no er den største av selskapets ti nettbutikker.

– Vi har et sterkt fokus på å drive vår virksomhet på en miljøvennlig måte. Emballasje er ett av flere miljøaspekter hos oss, og vi jobber aktivt for å redusere vår belastning på miljøet, sier logistikksjef i Komplett Group, Steffen-André Welfler.

Han sender gjerne en oppfordring til andre aktører om å bli medlem hos Grønt Punkt.

– Vi oppfordrer selvfølgelig alle i bransjen til å ta ansvar for egen miljøbelastning, sier Welfler.

Vil ha med hele bransjen

Administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, ser også gjerne at flere blir med på emballasjedugnaden.

– Når vi ser den store mengden EE-emballasjeavfall i kombinasjon med en for lav andel av virksomheter som tar miljøansvar for dette, er det en klar motivasjon for oss i vårt arbeid. I tillegg er emballasjen rundt EE-produkter, sammen med leketøy, spesielt utsatt for påstander fra forbrukere om overemballering. Da er det ekstra viktig å ha gode returordninger for emballasjeavfallet, for å kunne vise at miljøansvaret for dette er ivaretatt, sier Røine.

HVEM ER ANSVARLIG?

I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret. Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. Emballasje som kildesorteres, hvor importør eller produsent ikke har betalt vederlag til Grønt Punkt, belaster returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler. De som ikke betaler vederlag er derfor gratispassasjerer. Grønt Punkt er et non-profit-selskap.

GJENVINNING

Emballasje rundt elekriske og elektroniske produkter utgjør årlig om lag 40.000 tonn. Når emballasjen samles inn og gjenvinnes bidrar dette til en årlig reduksjon i utslipp av CO2 på rundt 365.000 tonn i året.

SAMARBEIDET

Medlemmer i en EE-returordning som ønsker det melder seg inn i Grønt Punkt og signerer en tilleggsavtale. Denne gir EE-selskapene fullmakt til å rapportere emballasjebruken deres til Grønt Punkt. Emballasjebruken beregnes fra medlemmets importertstatistikk over EE-varer og emballasjefaktorer per tolltariffkode. Vederlaget beregnes fra denne emballasjebruken, og Grønt Punkt fakturerer medlemmet direkte.