FORMATKRIG PÅ HJEMMEVIDEO

Denne artikkelen tar for seg perioden 1974 til 1983, i bransjeforeningens 100-årige historie.

– Dette går bare ikke an! Nå begynner det endelig å løsne for videosalget. Forbrukerne er interessert. Vi har bestemt oss for å satse for alvor gjennom våre forretninger, og reiser ned hit til Berlin for å gjøre oss opp en mening om hvilke system vi bør gå for. Og så blir vi møtt - ikke bare av en produktjungel mer innfløkt og forvirrende enn noen gang - men til og med av enda tre nye systemer.

Denne uttalelsen står å lese i bransjebladets IFA-reportasje i 1979. Den kommer fra en anonymisert kjederepresentant, og det poengteres dette skjedde «i de små timer». Uansett er dette en god beskrivelse av den kommende formatkrigen, der tilgangen på leie- og kjøpefilmer skal vise seg å bli en viktig parameter.

VHS, Beta og Video 2000

IFA-reportasjen slår fast at TV-kassettbåndopptakeren er årets produkt på messen.

– De relativt nye japanske systemene VHS og Betaformat var de dominerende - med VHS i lederposisjon. Philips' VCR-system er tydelig på retur som forbrukerprodukt, og inn kommer nye Video 2000 eller VCC (Video Compact Cassette) utviklet av Philips og Grundig i fellesskap, heter det.

Året etter er pornografiske videoprogrammer tema på forsiden av bladet, og på lederplass heter det at dette er et så belastet tema at seriøse bransjeforretninger i egen interesse bør avstå fra å selge/leie ut slike programmer. Året etter slår bransjebladet fast at video-kassettopptakere står i sentrum for folks julegaveønsker.

I 1974 uttrykker daglig leder Ove Magndal i Norske Radio/TV-handleres Landsforbund (NRL) entusiasme over samarbeidet med Radio-Leverandørenes Landsforbund (RLL):

– Det er med glede vi konstaterer at forholdet til leverandører, og de fleste myndigheter og offentlige instanser vi har kontakt med, sjelden har vært bedre enn i dag. Gjennom det etablerte Bransjerådet for Radio og TV har RLL og NRL en felles plattform å arbeide ut fra. Med gjensidig respekt for hverandres arbeidsoppgaver og interesseområder, ligger alt til rette for en akselererende organisasjonsmessig påvirkning av bransjen mot en dynamisk og livskraftig enhet, som kan ta hånd om den stadig større mengde av mer og mer kompliserte tekniske apparater, skriver Magndal.

Forbrukerkjøpsloven

Han påpeker også utfordringene den nye forbrukerkjøpsloven medfører:

– Denne vil på mange måter gripe inn i bransjeutøvernes hverdag, og stille handlerne overfor nye utfordringer og krav. Vi får 2 års reklamasjonsfrist, springende regress, utvidet adgang til å heve kjøpet, m.v.

Sju år senere styrkes forholdet mellom de to forbundene, ved at RLL fra nr. 2/1981 får to faste sider i NRLs bransjeblad. Samarbeidet eskaleres året etter, da de to forbundene oppretter Radio/TV-bransjens Informasjonskontor (RTI). Et halvt år tidligere er Erik Andersen ansatt som redaktør i bladet, han blir nå i tillegg informasjonssjef i RTI. Samtidig går RLL inn som medutgiver av bransjebladet, som NRL siden 1938 har hatt alene, og denne ordningen skal vare ut 80-tallet. Det nye informasjonskontoret etterfølger Bransjerådet for Radio og TV, som de to forbundene opprettet i 1972.

RLL og NEL i tospann

I 1978 etableres Radiohandlernes Fagskole av NRL, for å samordne kurs- og opplæringsvirksomheten. Målgruppen er alle kategorier medarbeidere i bransjen, samt dem som ønsker å begynne her. På 80-tallet endres navnet til ElektronikkBransjens Fagskole, og denne holder det gående til 2001.

Rundt 1979 stiftes Antenneinstallatørgruppen (AIG) for å samle kabel-TV-utbyggere inn under paraplyen til NRL. Fem år senere har organisasjonen vokst seg sterk, og de danner sitt eget, frittstående forbund; Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF).

I 1983 inngår leverandørforbundet RLL og Norske Elektroleverandørers Landsforening (NEL) en samarbeidsavtale, siden en stadig større del av omsetningen av brune- og hvitevarer skjer gjennom kombinerte forretninger.

Tandberg konkurs

En hendelse som preger denne perioden, er konkursen ved Tandbergs Radiofabrikk i 1978. Selskapet ble grunnlagt av Vebjørn Tandberg, og produserte fra 1933 til 1978 radioapparater som Huldra og Sølvsuper, høyttalere og mikrofoner. Fra 1952 kom også båndopptagere til, fra 1958 fjernsynsapparater, og fra 1969 fargefjernsyn. På 60-tallet kom de første produktene innen profesjonell elektronikk, og i 1970 startet satsingen på dataområdet.

Ved årsskiftet 1950–1951 stod et nytt fabrikkanlegg på Kjelsås ferdig, i 1966 åpnet en fabrikk på Kjeller. Tandberg overtok i 1972 Radionette-selskapene med fabrikk i Sandvika, og fra 1973 til 1975 åpnes fabrikker Notodden, Skullerud og i Skottland. I 1976 er antall ansatte over 3000, omsetningen rundt 670 millioner kroner, men bedriften kommer i økonomiske vanskeligheter og blir i 1978 slått konkurs. Virksomheten blir i 1979 videreført i Tandberg A/S (språklaboratorier, musikkanlegg, fjernsyn) og Tandberg Data (datalagring). Ut fra Tandberg A/S har senere sprunget Tandberg ASA (videokonferansesystemer), Tandberg Television (digital kringkastingsteknologi) og Tandberg Educational (språklaboratorier).

Ved konkursen har Tandberg i Norge en markedsandel på 15 prosent, innen farge-TV 20 prosent, og bransjeforeningene sørger gjennom et stort engasjement for at handlerne gjennom NRL får midler fra boet for å ivareta garantiforpliktelsene.

Tandberg-salg hos Elkjøp

Elkjøp kjøper lageret av ferdige produkter i konkursboet, med 3.800 farge-TVer og nærmere 20.000 lydprodukter. Disse selges i løpet av fem-seks uker, til priser 20-35 prosent lavere enn før konkursen.

– Det kan ha betydd en del at vi lenge har vært en stor kunde hos Tandberg; bedriften var vår største leverandør i 1977. Vårt engrosapparat kan ha spilt en rolle. Vi hadde en organisasjon og eventuelt også lagermuligheter til å ta hånd om den varemengden det her var snakk om - i størrelsesorden 60-70 jernbanevogner, sier Elkjøp-direktør Trygve Fjetland i et intervju med Radiobransjen.

Andre milepæler dette tiåret: Etter at de siden starten i 1958 har vært en ren hvitevarekjede, trapper Sesam-Serviceringen i 1974 opp satsingen på brunevarer. Dette skjer samtidig som FONA går inn på det norske markedet.

Handlergrupperinger

For å møte de stadig sterkere kjedene, etablerer leverandører som Philips og Grundig på 70-tallet handlergrupperinger, der de konkurrerer med kjedene om å knytte til seg de beste frittstående handlerne.

I 1974 kommer tidsskriftet «Radio, Fjernsyn, Hi-Fi», redigert av Bransjerådet og trykket i 100.000 eksemplarer for distribusjon via handlerne. Dette skal komme ut årlig frem til rundt 1980.

Samme år, i 1974, vises LaserDisc for første gang, og i 1975 lanseres TV-spillet Atari Home Pong. I 1977 introduseres EuroSCART-kontakten. I 1979 kommer Sony med sin første Walkman-modell, TPS-L2, og skaper dermed en ny produktkategori. I 1979 gir Øystein Sunde ut «Byens HiFi-asyl», som dagens Oslo Hi-Fi Center skal ha vært direkte inspirasjon til. I 1980 blir Nintendos Mario-figur blir født, under navnet Jumpman i Donkey Kong-spillet.

NMT 450 og CD

I november 1981 åpnes NMT 450-nettet (Nordisk mobiltelefonsystem). På dette tidspunktet er det 30.000 abonnenter i det manuelle OLT-systemet, og etterspørselen etter NMT-450 blir etter hvert så stor at nettet blir overbelastet. I april 1985 er det 44.500 NMT-abonnenter, og ved utgangen av året har finske Mobira en markedsandel på 20 prosent, etterfulgt av svenske Ericsson og danske AP, med norske Siemens på en fjerdeplass. Norske Simonsen kommer litt lenger ned på listen.

Når Kringkastingsmonopolet oppheves i 1981, kommer det en bølge lokalradioer. I 1982 introduserer Dolby Laboratories kringlyd for hjemmebruk. Når CD-spilleren kommer på markedet i 1983, har bransjebladet allerede i fem år skrevet om fremtidens digitale platespiller, og nå trykkes en oversikt over de første albumene på det nye formatet. Samtidig lanseres Sony Betamovie BMC-100P som det første håndholdte videokameraet for forbrukermarkedet, og NRK starter prøvesendinger av tekst-TV. Fem år senere er det 300.000 tekst-TV-apparater i Norge, og en regner med at plattformen snart vil ha flere lesere enn VG.

Commodore 64

Samme år, i 1983, skyter salget av hjemmedatamaskiner fart i Norge. En viktig driver er Commodore 64, som ble lansert året før. Prisen på denne settes kraftig ned, til 2.730 kroner, og i en annonse i Radiobransjen nr. 6/1983 heter det:

– Hver familie skal kunne eie sin egen og bli fortrolige med de maskiner som vil prege vår hverdag i tiden som kommer.

Commodore 64 kan koples til TV-skjermen, og lagringsmediene er vanlige musikkassetter eller disketter. Siden maskinen for mange blir en inngangsport til dataverdenen, er den fortsatt i nostalgisk særstilling for programmerere og spillentusiaster. Bransjebladet er på ballen, med flere artikler og en oversikt over dataleverandører, under vignetten «Datasalg i radiobransjen».

I 1983 inviterer bransjeforbundene for første gang med journalister til IFA-messen i Berlin. Messen arrangeres hvert annet år, og det norske pressemøtet i Berlin blir en stadig viktigere begivenhet, også etter at messen fra 2005 blir årlig. Etter hvert blir også Sverige og Danmark med, også på bransje- og pressemiddagen som fortsatt arrangeres.