KAMPEN FOR FARGENE

Denne artikkelen tar for seg perioden 1964 til 1973, i bransjeforeningens 100-årige historie.

Mens man ute i Europa begynte med fargesendinger i 1967-68, er de norske politikerne svært skeptiske. Det er i denne anledningen stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og senere kringkastingssjef, Einar Førde, kommer med uttalelsen.

I 1971 vedtar Stortinget med 94 mot 34 stemmer å innføre tre års prøvedrift av fargefjernsyn. Kongens nyttårstale er NRKs første egenproduksjon i farger, og fullt fargeprogram er det først fra 1975. Da har bransjebladet skrevet om fargefjernsyn helt siden 1950, i stadig økende omfang, og også annonsørene viser sine fargeapparater lenge før sendingene starter.

Bransjen ønsker farge-TV

I 1969 etableres Radiobransjens Fellesråd, som et samarbeid mellom Radio-Leverandørenes Landsforbund (RLL) og Norske Radio/TV-handleres Landsforbund (NRL). De to forbundene undrer seg over hvorfor Kringkastingen ikke er gått i gang med prøvesendinger for farge-TV, og presenterer konsekvensene de mener dette vil ha å si for samfunnsøkonomien:

– Den norske radio- og fjernsynsindustri har siden starten av sort/hvitt-fjernsyn i 1960 erobret ca. 85% av markedet, og i løpet av de siste år er det bygget opp en betydningsfull eksport. Våre naboland, som er de viktigste avtakere for vår eksport, vil i løpet av våren 1970 offisielt starte regulære fargefjernsynsprogrammer etter lengre tids prøvesendinger. Det regnes allerede med et stort marked for fargeapparater, mens sort/hvitt-markedet gradvis vil synke. For norske produsenter burde det være helt naturlig også å kunne eksportere fargefjernsynsapparater, skriver Knut B. Andersen i RLL og Ove Magndal i NRL i desember 1969.

Sen fargefjernsynstart vil bety sen produksjonsstart, som igjen vil føre til økt import.

Handlerne er husmenn

Magndal er fra 1963 til 1971 konsulent i NRL, og beskriver i en kronikk i forbindelse med bransjebladets 70 års-jubileum i 2007 perioden slik:

– Da jeg kom inn i forbundet tidlig i 60-årene var bransjen sterkt regulert. De norske produsentene, med Vebjørn Tandberg og Jan Wessel i spissen, styrte sammen med Philips bransjen med jernhånd. Gjennom Radio-Leverandørenes Landsforbund (RLL) håndhevet de en autorisasjonsordning som innebar at et hvert utsalg måtte godkjennes. Kravene var blant annet vindu mot gate og eget godkjent verksted, med krav til instrumentering og kompetanse hos verkstedpersonalet. Utsalgsprisene skulle holdes. Bransjekodeksen var så sterk at handlere som ble tatt for å gi rabatt ble straffet med bøter.

Handlerne var på mange måter som husmenn å regne. Leverandørene bestemte egenrådig veiledende utsalgspriser og derved handlernes avanse. Garantitiden var seks måneder, og det store stridstemaet var hvor stor den faste garantigodtgjørelsen skulle være, skriver Magndal.

Samtidig som NRK i 1972 starter sine prøvesendinger i farger, ønskes Ove Magndal etter et kort opphold velkommen tilbake i bransjeforeningen, nå som direktør og redaktør. Han tar over etter Henry Hvam, som går av etter å ha ledet NRL i 34 år; først som forbundssekretær og siden direktør. Når Magndal tar over sjefsstolen, endres navnet på bransjebladet til «Radio/TV-bladet Radiobransjen», med «merkantilt og teknisk tidsskrift» om undertittel. Bare ett år senere, i 1973, endres navnet til «Radiobransjen», med samme undertittel.

Expert og Elkjøp

I september 1970, samme år som Videocassette Recorder (VCR) lanseres og rundt halvparten av norske husstander har fått telefon, dannes brunevarekjeden Norexpert A/L, med markedsnavnet Expert.

– Det kom vel ikke overraskende på noen at også detaljistene i radio/TV-bransjen går inn for et samarbeide. Den tilspissede konkurranse både på leverandør- og handlersiden har nødvendiggjort et slikt skritt. (...) Vi har grunn til å tro at den etter hvert vil gripe atskillig inn i bransjeforholdene, heter det i bransjebladet.

Mens leverandørene til nå har lykkes i å stoppe en kjedeetablering på brunevaresiden, har man på hvitevaresiden flere aktører, som Sesam-Serviceringen, Elektroinstallatørenes innkjøpslag (Eilag) og Elektrokjøp. Sistnevnte driver Elkjøp-kjeden, som på dette tidspunktet i 1979 har eksistert i åtte år. De inngår nå et samarbeid med Husmorkjøp og Kvikk-kjeden, og har til sammen rundt 100 hvitevarebutikker. Samarbeidet avsluttes i 1973, og i 1981 går Kvikk-kjeden konkurs.

I 1972 kan Elkjøp feire sitt 10 års-jubileum, med 90 selvstendige forhandlere. Til nå har kjeden i det alt vesentlige solgt elektriske apparater for privathusholdningen, men de begynner også å selge visse artikler innen radio/TV-sektoren.

Felles bransjeråd

Radiobransjens Fellesråd endrer i 1972 navn til Bransjerådet for radio og TV, og Jan Erik Thoresen blir ansatt som daglig leder av dette.

Leverandør- og handlerforbundene styrker samarbeidet, formålet er å samle og koordinere utadrettet informasjon om bransjen som helhet, og å fremme opplysning om bransjens produkter og teknologi og hva dette betyr for forbrukerne.

I 1973 etablerer de tyske hvitevareprodusentene Bosch og Siemens datterselskapet Bosch-Siemens Hausgeräte (BSHG), som tar over utvikling og produksjon av produktene. I Norge vil selskapene Robert Bosch Norge og Siemens markedsføre sine produkter uavhengig av hverandre, inntil de i 1997 går sammen i Bosch Siemens Husholdningsartikler (BSH). I 1995 tar BSHG også over Gaggenau.

Vi spoler tilbake til 1964: I juni blir NRLs 40 års-jubileum markert i Kristiansand, i forbindelse med landsmøtet og årsmøter i skipsradiogruppen og verkstedgruppen.

NEL etableres

I 1965 etableres Norske Elektroleverandørers Landsforening (NEL), med høyesterettsadvokat Per Faye-Lund som daglig leder, en rolle han fra 1960 til 1979 også har i Radio-Leverandørenes Landsforbund (RLL).

– Kombinasjonen med å være sekretær både for RLL og NEL har bydd på mange fordeler. Problemene har ofte vært de samme, og delvis har jeg også hatt med de samme firmaer å gjøre, sier Faye-Lund da han i 1979 overlater RLL-rollen til Svein E. Eliassen, siden RLL nå ønsker en direktør i full stilling.

I 1966 etablerer Televerket sin første mobiltelefontjeneste, der man fra mobile enheter kaller opp basestasjoner, muntlig ber om ønsket nummer, og via det offentlige telefonnettet settes i forbindelse med en annen abonnent. Etter en forsiktig start, selges det i 1974 rundt 2.000 mobiltelefonapparater. I 1969 etablerer Miele seg med eget datterselskap i Norge. Det familieeide selskapet ble etablert i Tyskland i 1899.