WELCOME BACK!

1947: Fra produksjonen ved Radionette radiofabrikk i Møllergata 12 i Oslo. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum

1944-1953: Overskriften i en annonse fra Hauer radio i Radiohandleren nr. 1/1945 illustrerer optimismen som råder etter tyskernes kapitulasjon den 8. mai.

Publisert

Denne artikkelen tar for seg perioden 1944 til 1953, i bransjeforeningens 100-årige historie.

1944-1953

I anledning bransjeforeningens 100 års-jubileum i 2024, publiserer vi ti artikler som tar for seg tiår for tiår. Artiklene er små tidsglimt, basert på hva vi har funnet i våre historiske årganger, og samles etter hvert som de publiseres på denne lenken.

– Endelig kommer Radiohandleren ut igjen, som et fritt blad for et fritt NRL i et fritt land. Vi radiohandlere har i denne tid hatt en større påkjenning enn mange andre bransjer. Vi har vært underlagt alle tenkelige restriksjoner og kontroller med Gestapos trusler hengende over oss. Tross alt har de fleste av våre medlemmer funnet utvei til å ta del i arbeidet for landets frigjøring på en eller annen måte, skriver formann A. Herwig-Soløy.

Bladet innledes med følgende hilsen:

– I denne vidunderlige sommer går vår takk først og fremst til Ham der oppe. Dernest går våre tanker og vår takk til Hans Majestet Kongen hvis ranke, noble personlighet har betydd så meget for oppnåelsen av den ærefulle plass Norge i dag inntar i nasjonenes rekker.

 

Propagandamaskin

Mer nøkternt beskriver forbundssekretær Henry Hvam at samarbeidet med Radio-Leverandørenes Landsforbund (NRL) er vært utmerket, og at det er dannet et fellesutvalg som på regelmessige møter skal diskutere saker av felles interesse.

Kongefamilien, 7. juni 1945. I bransjebladet takkes Kong Haakon, «hvis ranke, noble personlighet har betydd så meget for oppnåelsen av den ærefulle plass Norge i dag inntar i nasjonenes rekker». Foto: Oslo Museum

I nr. 2/1945 refereres redegjørelsen Norsk rikskringkastings direktør Egil Sundts har holdt i radioen om gjenreisingen:

Welcome back! Eteren er fri! Dette er budskapet i Hauer Radios annonse på forsiden av den første utgaven av bransjebladet etter krigen.

– Kringkastingen var i drift, også etterat lytternes radioapparater ble konfiskert høsten 1941. Mens vi før krigen hadde ca. 450.000 lyttere og umiddelbart før konfiskasjonen ca. 480.000, nådde lyttertallet seinere aldri over 13.000. Adgangen til å ha apparater var som bekjent bare åpen for medlemmer av Nasjonal Samling. Kringkastingen som propagandamaskin ble en dyr affære. Under okkupasjonen ble brukt 31 mill. kroner, hvorav 18,7 mill. i direkte driftsunderskudd og 12,3 mill. til bygging av kringkastingshuset.

Etter krigen er det et enormt behov for radioer, og etter initiativ fra NRK skapes folkeradioen. Dette er en enkel modell som produseres av mer enn 40 selskap, alt fra garasjefabrikker til store fabrikker.

 

Nordisk Radiohandler Union

I oktober 1945 blir «Nordisk Radiohandler Union» stiftet under et møte i Odense i Danmark.

– Formålet er å utveksle erfaringer og fremme kontakten mellom landene. Møtet er kommet istand etter initiativ fra Norske Radioforhandleres Landsforbund (NRL). På møtet deltok representanter for Rateksa, Danmark, Sveriges Radiohandlares Riksförbund og Norske Radioforhandleres Landsforbund, sistnevnte representert ved d'herrer ingeniør A. Herwig-Soløy, ingeniør Sverre Holmsen og overrettssakfører Henry Hvam.

Siden sluttet Finland seg til foreningen, som i dag heter NACEA (Nordic Alliance of Consumer Electronics Associations).

Unionens formål er blant annet å utveksle handelsmessige og tekniske erfaringer mellom de tre landene.

 

Verkstedgruppen etableres

Fra landsmøtet i NRL i november 1945.
A. Herwig-Soløy er formann i NRL når krigen er over i 1945.

I 1946 endres igjen foreningens navn, til Norske Radiohandleres Landsforbund, og i juni samme år blir Norske Radiorepresentanters Landsforbund stiftet. Formålet med dette forbundet er blant annet å samarbeide med fabrikanter, leverandører og radiohandlere for å skape så gode forhold og så god service som mulig.

I 1949 tar Norske Radiohandleres Landsforbund i bruk sitt nye forbundsmerke, tegnet av Johs. Rødseth. Dette skal vare helt til 1987, da ElektronikkForbundet blir det nye navnet.

Verkstedene har siden 1946 kunnet melde seg inn i NRL, og får i 1951 en egen gruppe; Verkstedgruppen. Samtidig blir en gruppe for Radiokommunikasjonsanlegg opprettet. Denne blir to år senere endret til kun å omfatte skipsradioforhandlere, og får navnet Skipsradiogruppen.

I 1946 etableres Sony i Japan, og året etter blir verdens første mikrobølgeovn solgt i USA.

 

Fjernsynstest i 1947

I desember 1947 blir et fransk fjernsynssystem demonstrert for NRK, pressen og statsrådene Fostervoll og Karlsen. Et provisorisk studio blir rigget opp på Marienlyst, og de som opptrår er Erling Eriksens trio, Jon Sund, bokserne Porat og Brandseter, tegneren Thorbjørn Egner, mannequin Mona Hofland og tryllekunstneren Arnardo. La Diffusion Française står bak demonstrasjonen, i et forsøk på å få NRK til å velge det franske systemet som har 819 linjer med 25 bilder per sekund.

I 1948 etableres Wilfa, og deres første produkt er støvsugere. I 1998 blir Stein Hoff hovedaksjonær, og i 2001 går de under ledelse av administrerende direktør Martin Vinje inn i Sverige, samtidig som det opprettes et eget Hong Kong-kontor. Gjennom årene skal Wilfa bygge opp varemerker som Kenwood, De'Longhi og Moccamaster, som senere etablerer seg med egne avdelinger i Norge og Norden. Wilfa eies og drives i dag av Morten Hoff, med fokus på eget varemerke.

Teknisk utstyr hos NRK i Kringkastingshuset, rundt 1945. Foto: Nils Holter/Oslo Museum
Beha-komfyr, utstilt hos Ingwald Nielsen jernvareforretning i Torggata 4 i Oslo i 1953. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Nordstrøm & Nordstrøms elektriske forretning i Hieronymus Heyerdahls gate 1 i Oslo i 1952. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
1949: En NSB-ansatte leser avisen og lytter på radio under en pause ved verkstedet i Gamlebyen i Oslo. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
1952: Utstillingsvinduet hos Proton i Oslo. Selskapet er på dette tidspunktet også representert i Bergen, Trondheim, Stavanger og Skien, og annonserer i bransjebladet for antenneutstyr. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Kringkastingshuset på Marienlyst i 1949. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
To kvinner ser prøvesendingen hos NRK på Marienlyst i desember 1947. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
I 1947 demonstreres et fransk fjernsynssystem hos NRK på Marienlyst. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Under vinter-OL i Oslo i 1952 får landets skoleelever fri i ti dager for å følge radiosendingene herfra. Foto: Norsk Teknisk Museum
Tandbergs radiofabrikk i Maridalen åpnet i 1953. Monteringshallen er 45x35 meter, fabrikken er totalt 4.000 kvadratmeter. Foto: Teigen fotoatelier/Norsk Teknisk Museum
Norske deltakere på fellesreisen i 1953 forlater det historiske sted, hvor Philips-fabrikkene ble grunnlagt i 1891.
Den kjente journalist og globetrotter Svend Åge Nielsen har alltid Kurér med på sine reiser. Her er han på Rivieraen, i en annonse for Radionette i Radiohandleren nr. 3/1951.
Unikum plateskifter med selvsmørende lager tar ti små eller åtte store plater. Anbefales til kaffer og andre steder der en kan vente ukyndig og hårdhendt behandling. Fra en annonse for Matheson & Berthelsen i Radiohandleren nr. 4/1950.
Reiseselskapet under fellesreisen i 1953, samlet foran bussene, i den hollandske by Hengelo.

I 1951 skriver bransjebladet at radiobransjen er kommet nærmere normale omsetningsforhold, og at etterspørselen etter reiseradio og radiogrammofoner har vært stor. I 1952 får landets skoleelever fri i ikke mindre enn ti dager, for å følge radiosendingene fra De olympiske vinterlekene i Oslo.

 

Fellesreise til London

I 1953 blir en gruppe NRL-medlemmer med på fellesreisen den danske broderorganisasjonen Rateksa arrangerer, fra 28. august til 6. september. Deltakerne kjøres i buss fra København, og besøker utstillinger i Düsseldorf og London, samt Philips-fabrikken i Eindhoven og det nye TV-huset i Hamburg. Reisereportasjene i bladet er rike på detaljer rundt det sosiale på turen, men det meste av plassen vies de nye teknologiene, og i London avslører en BBC-tekniker at de er kommet langt på vei med «farge-televisjon».

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2024, som ble distribuert uke 25. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS