1947: Fra produksjonen ved Radionette radiofabrikk i Møllergata 12 i Oslo. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
1944-1953: Overskriften i en annonse fra Hauer radio i Radiohandleren nr. 1/1945 illustrerer optimismen som råder etter tyskernes kapitulasjon den 8. mai.
Denne artikkelen tar for seg perioden 1944 til 1953, i
bransjeforeningens 100-årige historie.
1944-1953
I anledning bransjeforeningens 100 års-jubileum i 2024, publiserer vi ti artikler som tar for seg tiår for tiår. Artiklene er små tidsglimt, basert på hva vi har funnet i våre historiske årganger, og samles etter hvert som de publiseres på denne lenken.
– Endelig kommer Radiohandleren ut igjen, som et fritt blad
for et fritt NRL i et fritt land. Vi radiohandlere har i denne tid hatt en
større påkjenning enn mange andre bransjer. Vi har vært underlagt alle
tenkelige restriksjoner og kontroller med Gestapos trusler hengende over oss.
Tross alt har de fleste av våre medlemmer funnet utvei til å ta del i arbeidet
for landets frigjøring på en eller annen måte, skriver formann A. Herwig-Soløy.
Bladet innledes med følgende hilsen:
Annonse
– I denne vidunderlige sommer går vår takk først og fremst
til Ham der oppe. Dernest går våre tanker og vår takk til Hans Majestet Kongen
hvis ranke, noble personlighet har betydd så meget for oppnåelsen av den
ærefulle plass Norge i dag inntar i nasjonenes rekker.
Propagandamaskin
Mer nøkternt beskriver forbundssekretær Henry Hvam
at samarbeidet med Radio-Leverandørenes Landsforbund (NRL) er vært utmerket, og
at det er dannet et fellesutvalg som på regelmessige møter skal diskutere saker
av felles interesse.
Kongefamilien, 7. juni 1945. I bransjebladet takkes Kong Haakon, «hvis ranke, noble personlighet har betydd så meget for oppnåelsen av den ærefulle plass Norge i dag inntar i nasjonenes rekker». Foto: Oslo Museum
I nr. 2/1945 refereres redegjørelsen Norsk rikskringkastings
direktør Egil Sundts har holdt i radioen om gjenreisingen:
Annonse
Welcome back! Eteren er fri! Dette er budskapet i Hauer Radios annonse på forsiden av den første utgaven av bransjebladet etter krigen.
– Kringkastingen var i drift, også etterat lytternes
radioapparater ble konfiskert høsten 1941. Mens vi før krigen hadde ca. 450.000
lyttere og umiddelbart før konfiskasjonen ca. 480.000, nådde lyttertallet
seinere aldri over 13.000. Adgangen til å ha apparater var som bekjent bare
åpen for medlemmer av Nasjonal Samling. Kringkastingen som propagandamaskin ble
en dyr affære. Under okkupasjonen ble brukt 31 mill. kroner, hvorav 18,7 mill.
i direkte driftsunderskudd og 12,3 mill. til bygging av kringkastingshuset.
Etter krigen er det et enormt behov for radioer, og etter
initiativ fra NRK skapes folkeradioen. Dette er en enkel modell som produseres
av mer enn 40 selskap, alt fra garasjefabrikker til store fabrikker.
Nordisk Radiohandler Union
I oktober 1945 blir «Nordisk Radiohandler Union»
stiftet under et møte i Odense i Danmark.
– Formålet er å utveksle erfaringer og fremme kontakten
mellom landene. Møtet er kommet istand etter initiativ fra Norske
Radioforhandleres Landsforbund (NRL). På møtet deltok representanter for
Rateksa, Danmark, Sveriges Radiohandlares Riksförbund og Norske
Radioforhandleres Landsforbund, sistnevnte representert ved d'herrer ingeniør
A. Herwig-Soløy, ingeniør Sverre Holmsen og overrettssakfører Henry Hvam.
Siden sluttet Finland seg til foreningen, som i dag heter
NACEA (Nordic Alliance of Consumer Electronics Associations).
Annonse
Unionens formål er blant annet å utveksle handelsmessige og
tekniske erfaringer mellom de tre landene.
Verkstedgruppen etableres
Fra landsmøtet i NRL i november 1945.
A. Herwig-Soløy er formann i NRL når krigen er over i 1945.
I 1946 endres igjen foreningens navn, til Norske
Radiohandleres Landsforbund, og i juni samme år blir Norske
Radiorepresentanters Landsforbund stiftet. Formålet med dette forbundet er
blant annet å samarbeide med fabrikanter, leverandører og radiohandlere for å
skape så gode forhold og så god service som mulig.
I 1949 tar Norske Radiohandleres Landsforbund i bruk sitt nye forbundsmerke, tegnet av Johs. Rødseth. Dette skal vare helt til 1987, da ElektronikkForbundet blir det nye navnet.
Verkstedene har siden 1946 kunnet melde seg inn i NRL, og
får i 1951 en egen gruppe; Verkstedgruppen. Samtidig blir en gruppe for
Radiokommunikasjonsanlegg opprettet. Denne blir to år senere endret til kun å
omfatte skipsradioforhandlere, og får navnet Skipsradiogruppen.
I 1946 etableres Sony i Japan, og året etter blir verdens
første mikrobølgeovn solgt i USA.
Fjernsynstest i 1947
I desember 1947 blir et fransk fjernsynssystem
demonstrert for NRK, pressen og statsrådene Fostervoll og Karlsen. Et
provisorisk studio blir rigget opp på Marienlyst, og de som opptrår er Erling
Eriksens trio, Jon Sund, bokserne Porat og Brandseter, tegneren Thorbjørn
Egner, mannequin Mona Hofland og tryllekunstneren Arnardo. La Diffusion
Française står bak demonstrasjonen, i et forsøk på å få NRK til å velge det
franske systemet som har 819 linjer med 25 bilder per sekund.
I 1948 etableres Wilfa, og deres første produkt er
støvsugere. I 1998 blir Stein Hoff hovedaksjonær, og i 2001 går de under
ledelse av administrerende direktør Martin Vinje inn i Sverige, samtidig som
det opprettes et eget Hong Kong-kontor. Gjennom årene skal Wilfa bygge opp
varemerker som Kenwood, De'Longhi og Moccamaster, som senere etablerer seg med
egne avdelinger i Norge og Norden. Wilfa eies og drives i dag av Morten Hoff,
med fokus på eget varemerke.
Teknisk utstyr hos NRK i Kringkastingshuset, rundt 1945. Foto: Nils Holter/Oslo Museum
Beha-komfyr, utstilt hos Ingwald Nielsen jernvareforretning i Torggata 4 i Oslo i 1953. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Nordstrøm & Nordstrøms elektriske forretning i Hieronymus Heyerdahls gate 1 i Oslo i 1952. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
1949: En NSB-ansatte leser avisen og lytter på radio under en pause ved verkstedet i Gamlebyen i Oslo. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
1952: Utstillingsvinduet hos Proton i Oslo. Selskapet er på dette tidspunktet også representert i Bergen, Trondheim, Stavanger og Skien, og annonserer i bransjebladet for antenneutstyr. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Kringkastingshuset på Marienlyst i 1949. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
To kvinner ser prøvesendingen hos NRK på Marienlyst i desember 1947. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
I 1947 demonstreres et fransk fjernsynssystem hos NRK på Marienlyst. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum
Under vinter-OL i Oslo i 1952 får landets skoleelever fri i ti dager for å følge radiosendingene herfra. Foto: Norsk Teknisk Museum
Tandbergs radiofabrikk i Maridalen åpnet i 1953. Monteringshallen er 45x35 meter, fabrikken er totalt 4.000 kvadratmeter. Foto: Teigen fotoatelier/Norsk Teknisk MuseumTeigens Fotoatelier
Norske deltakere på fellesreisen i 1953 forlater det historiske sted, hvor Philips-fabrikkene ble grunnlagt i 1891.
Den kjente journalist og globetrotter Svend Åge Nielsen har alltid Kurér med på sine reiser. Her er han på Rivieraen, i en annonse for Radionette i Radiohandleren nr. 3/1951.
Unikum plateskifter med selvsmørende lager tar ti små eller åtte store plater. Anbefales til kaffer og andre steder der en kan vente ukyndig og hårdhendt behandling. Fra en annonse for Matheson & Berthelsen i Radiohandleren nr. 4/1950.
Reiseselskapet under fellesreisen i 1953, samlet foran bussene, i den hollandske by Hengelo.
I 1951 skriver bransjebladet at radiobransjen er kommet
nærmere normale omsetningsforhold, og at etterspørselen etter reiseradio og
radiogrammofoner har vært stor. I 1952 får landets skoleelever fri i ikke
mindre enn ti dager, for å følge radiosendingene fra De olympiske vinterlekene
i Oslo.
Fellesreise til London
I 1953 blir en gruppe NRL-medlemmer med på
fellesreisen den danske broderorganisasjonen Rateksa arrangerer, fra 28. august
til 6. september. Deltakerne kjøres i buss fra København, og besøker
utstillinger i Düsseldorf og London, samt Philips-fabrikken i Eindhoven og det
nye TV-huset i Hamburg. Reisereportasjene i bladet er rike på detaljer rundt
det sosiale på turen, men det meste av plassen vies de nye teknologiene, og i
London avslører en BBC-tekniker at de er kommet langt på vei med
«farge-televisjon».
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2024, som ble distribuert uke 25. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.