Svenske Ericsson demonstrerer på MWC en overføringshastighet på 24 Gbps (gigabit per sekund) med 5G-teknologi; neste generasjons mobilnett med høy hastighet og en responstid nær null. For å illustrere hvilken enorm hastighet dette er sammenlignet med det vi er vant til i dag, er raskeste hastighet i fibernettet til Altibox 1 Gbps, eller 1.000 Mbps, mens Get i sitt kabelnett tilbyr opp til 500 Mbps – og da kun i nedlastingshastighet. Raskeste hastighet i dagens 4G-nett er 300 Mbps. På MWC demonstrerer Ericsson 4G med 1 Gbps.
På mobilmessen i Barcelona viser Ericsson også en fungerende 5G-telefon, riktignok med hjul og en størrelse på omtrent en kubikkmeter. Teknologiansvarlig Stian Solberg i Ericsson Norge forsikrer smilende at størrelsen på 5G-telefonene vil bli mindre, som dagens smarttelefoner, når det første 5G-nettet er oppe om tidligst tre-fire år. Selv om 5G-standarden ikke er satt, denne kommer trolig i 2019, er Ericsson en av mange aktører som på MWC snakker om neste generasjon mobilnett.
Har flest patenter
Bruk fantasien og tenk deg hva som kan effektiviseres dersom det kan fjernstyres eller kommuniseres med trådløst, så skal vi utvikle teknologien som trengs, og så kaller vi den for 5G
– Hvor ligger Ericsson i feltet?
– Vi mener vi ligger godt an. Vi har som tradisjonell telekomleverandør vært veldig langt fremme med å bidra til standardene. Dette har vært viktig for at GSM, 3G og LTE er blitt den suksessen de har blitt, gjennom globale standarder som har gitt de nødvendige volumene. Samtidig er vi er vel den aktøren i bransjen som har flest patenter, som har drevet lengst med forskning og utvikling. Og, tror vi, har bidratt mest til denne industrien, sier Solberg.
Han mener telekombransjen står foran et skifte.
– Vi kan med 5G gjøre oss relevante for mange andre bransjer enn dem vi tradisjonelt adresserer. I dag er det mobilt bredbånd bransjen lever av, og dette rettferdiggjør nettene som bygges ut. Men, det er mange andre bransjer som kunne ha nytte av konnektiviteten, uten at de kan forsvare kostnadene ved å bygge ut egne nett. Det vi gjør i 5G er å se på hvordan vi kan gjøre inngangsbilletten rimelig, dermed kan vi digitaliserer mange andre bransjer, sier Solberg til fagbladet Elektronikkbransjen.
Han mener det er mange bransjer som kan ta steget, dersom det lages et nett som er tilpasset de ulike behovene.
Aksess, skyen og IOT
– For å få til dette, er det tre elementer som må på plass. Det første er en radioteknologi som er så fleksibel at den både kan adressere tingenes internett, fra mange små sensorer som trenger liten kapasitet og har et lavt batteribehov, til avanserte og bredbåndshungrige applikasjoner i det samme nettet. Dette handler om aksess, og er det første elementet. Det andre er kjernenett-elementet: hvordan skal vi få alle de ulike behovene realisert i ett og samme nett? Da må man ha skyteknologien. Det tredje elementet er det som langt på vei representerer det neste steget: tingenes internett, eller Internet Of Things (IOT). Dette er en veldig fragmentert markedsmasse; alt fra å styre biler som kjører på en vei, med de kravene dette stiller til sikkerhet, til små sensorer du har på kroppen, i en plante eller andre steder. Dette representerer det nye forretningsområdet for telekombransjen, sier Solberg.
– Hvor står Ericsson i dette bildet?
– Vi mener at vi for å få til dette må forstå hvordan alle de ulike bransjene fungerer, hvilke behov de har, siden de er svært ulike – også fra de bransjene vi har arbeidet med til nå, sier Solberg.
I Ericssons hall på MWC har de med seg 50 partnere, som de samarbeider med for å forstå hvordan de nye bransjene kan digitaliseres ved hjelp av Ericssons teknologi.
Transport og helse
– Vi samarbeider med langt flere aktører enn tidligere. Noen av disse er med oss her i Barcelona, for å vise hvilken vei vi ønsker å gå, sier Solberg.
– Hvor plasserer du de tradisjonelle operatørene i denne sammenheng?
– 5G-nettet bygger vi ut på samme måte som de tidligere generasjonene. Nettet har en litt annen arkitektur, og etter hvert kanskje en annen utbredelse, men vi leverer nettene til operatører og tjenestetilbydere. Dette kan for så vidt være flere enn dem man klassisk tenker på, og slik sett øker kundegruppen. Mange av disse vil ikke vi ha som kunder direkte, men gjennom operatørene.
– Hva er det mest spennende eksempelet på de nye forretningsområdene, og hvor vil vi først se dette gjennomført?
– Vi viser mange eksempler her på MWC, det vi kaller vertikaler, og de to eksemplene jeg først tenker på er transport og helse, som har stor nytte av konnektivitet, sier Solberg, som har vært ansatt i Ericsson i 20 år.
Beam forming
– Da du begynte, hadde du sett for deg at selskapet skulle være der dere er i dag og drive med det dere gjør?
– Selskapet har utviklet seg ganske mye på de 20 årene jeg har vært med. Fra å være en klassisk mobilleverandør, i og for seg både med telefoner og nett, til nå å levere til et sammensmeltet marked av media-, data- og telekommunikasjon, der vi er relevante for mange flere bransjer, sier Solberg.
– Salget til de andre bransjene vil gå via operatørene?
– Det er naturlig at de som i dag har et kundegrensesnitt mot forbrukere og bedrifter viderefører dette. Vi er ikke satt opp salgsmessig til å ha direktekontakt med kundene, og ønsker heller ikke å være i konkurranse med våre kunder.
Solberg sier en av forskjellene fra 4G er at 5G utnytter energien i radiobølgene mye bedre. Man bruker en metodikk som heter «beam forming» – der strålen formes og sender energien kun i retning telefonen.
– Vi illustrerer dette her i Barcelona, der vi viser hvordan antennen følger telefonens bevegelser. På denne måten kan man øke kapasiteten voldsomt.
Langt høyere frekvenser
– Hvordan går det med de Ericsson-ansatte som står mellom sender og mottaker her på messen?
– Det er ikke noe kraftigere stråling her enn det vi har i 2G, 3G og 4G. Derimot bruker vi en annen og mye høyere frekvens. I dagens mobilnett ligger 3G typisk i 2 GHz-båndet. De første 5G-båndene vil ligge fra fem til seks GHz. Her på messen benytter vi 15 GHz, og vi vil gå opp mot 70-80 GHz. Dermed har vi et voldsomt stort spektrum vi kan utnytte. Men, høyere frekvenser har også andre egenskaper; de har en mye kortere rekkevidde. Dette gjør at man kan ha antenner som er relativt mye mindre. For å få til beam forming må man ha mange antenner i hver basestasjon, som programmeres til å stråle i samme retning.
– Vil antall basestasjoner være det samme i 5G-nettet?
– Antallet vil øke, siden rekkevidden er mye kortere.
– Hva er teoretisk og praktisk hastighet i 5G-nettet når det går på lufta?
– I definisjonen av 5G står det opp til 20 Gigabit per sekund, men ikke tenk hastighet når du tenker på 5G, tenk anvendelser. Bruk fantasien og tenk deg hva som kan effektiviseres dersom det kan fjernstyres eller kommuniseres med trådløst, så skal vi utvikle teknologien som trengs, og så kaller vi den for 5G.
