Det er Qvisten Animasjon AS og regissør Rasmus A. Sivertsen som har fått æren av å filme Thorbjørn Egners klassiker. Selskapet har leid seg inn i et lagerlokale på Grini i Bærum utenfor Oslo, som de har delt inn i 13 avlukker adskilt med sorte filtduker. Her arbeider animatørene med hver sin Canon EOS 7D, der de på en god dag produserer 3,5 sekunder dukkefilm. Med sju-åtte animatører i sving og omrigging av settene beregner Qvisten at de ukentlig filmer 140 sekunder. Da har animatørene beveget hver dukke 12-18 ganger per sekund ferdig opptak, mellom hver gang de tar et bilde med Canon-kameraet.
– Prinsippet er det samme som Ivo Caprino brukte i Flåklypa Grand Prix. Den store forskjellen er at våre animatører umiddelbart kan se resultatet på en skjerm, og at de ikke må vente til filmen er fremkalt, sier produsent Ove Heiborg.
Han viser fagbladet Elektronikkbransjen rundt i studioet på Grini, når Canon Norge i midten av juni har invitert presse og samarbeidspartnere for å presentere filmen og samarbeidet de har hatt med Qvisten Animation.
Prinsippet er det samme som Ivo Caprino brukte i Flåklypa Grand Prix
Egner og Dyreparken er co-produsenter
Heiborg etablerte selskapet i 1994 sammen med Fredrik Kiøsterud. Tre år senere gikk også regissør Rasmus A. Sivertsen inn på eiersiden.
– Vi har drevet med animert film i 22 år, og har produsert rundt 650 oppdragsfilmer. I 2003 slapp vi får første langfilm; tegnefilmen Kaptein Sabeltann, sier Heiborg.
Siden har de blant annet laget filmene Kurt blir grusom, to Pelle Politibil- og Flåklypafilmer, Knutsen & Ludvigsen, samt de animerte delene av Pittbull Terje, Fatso og de tre Knerten-filmene.
Frem til nå har Qvisten Animation vært co-produsent for langfilmene, med Dyrene i Hakkebakkeskogen debuterer de som hovedprodusent. Når den er ferdigstilt, setter selskapet i gang med den neste Flåklypa-filmen, som også skal filmes i lagerbygget på Grini. I Månelyst i Flåklypa skal Kjell Aukrusts figurer opp i verdensrommet .
– Vi har bygd opp erfaring og kompetanse. Med Dyrene i Hakkebakkeskogen har vi fått tilgang til noe av det mest kjente og kjære vi har. Dette er noe vi lenge har ønsket å gjøre, og vi har vært i kontakt med familien Egner i fire-fem år for å komme hit. Egners fire barn styrer universet med stø hånd, og de har fulgt oss under produksjonen av de to Flåklypa-filmene. Nå er de investorer og co-produsenter sammen med Dyreparken i Kristiansand, som har en teateroppsetning av Dyrene i Hakkebakkeskogen. De ser nok at filmen er fin måte å holde Hakkebakkeskogen levende for folk, sier Heiborg.
Canon Arizona storformatskriver
Han forteller at de nå samarbeider nært med Egner-familien, og at de én dag dukket de opp på kontoret hans med dukker Thorbjørn Egner hadde laget av Dyrene i Hakkebakkeskogen.
– Vi har med denne filmen fått hendene i noe alle har en mening om, og vi brukte lang tid på å finne rett uttrykk på figurene. Egner var ganske fri til å tegne, og vi måtte prøve oss frem for å finne rett størrelse på dem i forhold til hverandre, sier Heiborg.
Veggene i kulissene som brukes på filmsettet er i stor grad laget på Canons Arizona storformatskrivere.
– Samarbeidet med Canon har vokst seg til noe unikt. De har noe vi har behov for, og vi gir dem noe som viser hva de kan levere. Vi prøver å gjøre mest mulig i kamera, og bakgrunnene fra Canon skaper dybde i bildene og trekker paralleller til teateret. Denne balansen av det tradisjonelle og ny teknologi er spennende, og kulissene med himmel, skog, fjell, overdimensjonerte blåbær og revebjeller gjør at man aldri skal være i tvil om at man er i Egners univers, sier Heiborg.
I tillegg til bakgrunnene fra Canons storformatskrivere, legges det inn digitale bakgrunner. VFX-artist Torbjørn Nymark forteller at de benytter det amerikanske Nuke-programmet, som brukes til etterbehandling i nesten alle storfilmer.
Digital etterbehandling
– Det ligger et nitidig planleggingsarbeid bak for at mest mulig skal være ferdig i opptakene vi får fra animatørene, men vi må likevel inn i hver enkelt filmrute for å korrigere og justere, blant annet må vi fjerne stativene dukken er festet i, sier Nymark.
Han viser en scene der en av figurene gjør en salto fra hemsen og ned på gulvet.
– Dette var det ikke mulig å få til på Ivo Caprinos tid, smiler Nymark.
I mange scener er det lagt inn en blå eller grønn skjerm, kanskje i kombinasjon med kulissene fra Canon, som må fylles digitalt.
– En del av jobben ligger i å fjerne blå eller grønn fargesmitte fra disse, men det er ikke alt som kan korrigeres, for eksempel lengre scener som er tatt opp over tid. Da kan både kulisser og dukker endre posisjon på grunn av endringer i temperatur og luftfuktighet, og det vil man se med ørsmå bevegelser i den ferdige filmen, sier Nymark.
Med et smil sier han det bør være forbudt med popcorn når man skal se filmen på kino.
– Kikker du én gang i popcorn-bøtta mister du én ukes produksjon!
Når det gjelder bruken av speilreflekskameraene til Canon, sier Heiborg hver 7D i løpet av produksjonen tar 130.000-140.000 eksponeringer.
– Vi gjør opptakene i 5K med 12 bits fargeoppløsning og reduserer dem til 2K før de blir vist på kino, sier Heiborg.
Canon får vist bredde
Henning Hagelund er nordisk forretningsutvikler i Canon, og en av dem som er i kontakt med Qvisten Animation i forbindelse med produksjonen av Dyrene i Hakkebakkeskogen.
– Vi er glade for at vi har fått være med på denne reisen, og fra vi så den første dukken tenkte vi at dette vil vi være med på. Det er mye vi kan bidra med, dette er en fin måte å vise teknologibredden vår, og vi gjør det i samarbeid med våre kunder. Kulissene er laget på Canon-utstyr av firmaet Profil & Dekor AS, og vi skal også delta i utsmykkingen av kinoene i forbindelse med premieren, sier Hagelund.
Dyrene i Hakkebakkeskogen har et budsjett på 41 millioner kroner, og har fått et tilskudd fra Norsk Filminstitutt (NFI) på 13,3 millioner.
– Thorbjørn Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen har en sterk nasjonal forankring. Vi kjenner alle til historien og sangene, som vi bringer videre i generasjoner. Qvisten har god erfaring med animasjonsfilmer for kino, og denne filmen har muligheten til å trekke både store og små barn, foreldre og besteforeldre til kinoen, sier direktør for Norsk filminstitutt, Sindre Guldvog, på instituttets nettsider.
Rundt 30 personer med ti nasjonaliteter har deltatt i produksjonen på Grini, mens nederlandske Pedri Animation BV har vært involvert i produksjonen av dukker og kulisser.
Wenche Myhre er med
Filmen består av 1.100 scener, og de dyreste av de 22 dukkene koster rundt 200.000 kroner. Disse består av et metallskjelett, skum og silikon, som dukkemaker Liliana Swirska og hennes medarbeidere siden har laget klær til. Tilbehøret til dukker og kulisser, som små kaker og annet, er selvsagt også spesiallaget.
– Vi har tatt Egners design og funnet vårt eget uttrykk, sier Heiborg.
På en av veggene henger Egners tegninger side om side med filmens versjoner av de ulike figurene. Som alltid er lydsporet spilt inn først, slik at animatørene beveger dukkene i tråd med dette.
– Bandet Katzenjammer har arrangert musikken, og vi er godt fornøyd med uttrykket dette gir til filmen. Når det gjelder stemmene, er Wenche Myhre Bestemor Skogmus, Stig Henning Hoff er Mikkel Rev, Egil Hegerberg er Petter Pinnsvin, Ivar Nørve er Bamsefar, mens Espen Bråten Kristoffersen er Klatremus. Dette er blitt en fin blanding av erfarne og unge skuespillere, sier Heiborg.
Blant de de øvrige skuespillerne er Nils Jørgen Kaalstad (Morten Skogmus), Henriette Faye-Schjøll (Stabbursmusa), Jan Martin Johnsen (Bakermester Harepus), Marit Synnøve Berg (Bjørnemor), Andreas Alnes (Brumlemann), Steinar Sagen (Mannen og Elgen), Marit Andreassen (Kona), Frank Kjosås (Ekorn-Jensen og Kråke-Per), Eira Elise Øverås (Ekornbarnet Lise), Halvor Tverdal Rasmussen (Ekornbarnet Tom) og Katzenjammer (Fuglefamilien).
Rasmus A. Sivertsen har tidligere regissert blant annet Kaptein Sabeltann, Kurt blir grusom, to filmer om Pelle Politibil, Jul i Flåklypa og Knutsen & Ludvigsen. Manusforfatter Karsten Fullu har tidligere skrevet manuset til Kurt blir grusom, og de to Flåklypa-filmene. Han har også skrevet flere manus til både TV og scene, og har skrevet flere barnebøker.
