– Det ble i 2024 omsatt forbrukerelektronikk og
elektriske husholdningsapparater for 36,73 milliarder kroner, en nedgang på 2,6
prosent, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen
Elektronikkbransjen.
Han mener bransjen fortsatt merker ettervirkningene av pandemiårene,
der omsetningen i 2020 økte med hele 17,6 prosent, etterfulgt av tre prosent 2021.
– Nedgangen på 8,3 og 5,8 prosent i 2022 og 2023 var ventet,
etter den voldsomme salgsøkningen under pandemien, da folk brukte mer tid og
penger hjemme. Også i 2024 gikk omsetningen ned, men nedgangen er langt mindre
og nok i større grad påvirket av høye renter, strømpriser og inflasjon. Norske
forbrukere er både fornuftige og forsiktige i trange tider, sier Røsholm.
Annonse
Stiftelsen Elektronikkbransjens tall viser samlet verdi for forbrukerelektronikk
og elektriske husholdningsapparater, inkludert lyd, bilde og multimedia,
hvitevarer og småelektriske produkter, mobiltelefoner og datautstyr til
forbrukermarkedet og hjemmekontor.
Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen la 13. februar frem bransjetallene for 2024. Foto: Stian Sønsteng
Småelektrisk øker
Den største kategorien i statistikken, er
elektriske husholdningsapparater. Her ble det i 2024 omsatt for 11,49
milliarder kroner, som er en økning på 0,7 prosent.
– Dette er en positiv utvikling, etter at vi 2023 og 2022 så
en nedgang på henholdsvis 4,6 og 9,6 prosent, sier Røsholm.
Annonse
Det er de småelektriske produktene som sørger for dette, med
en økning på ni prosent til 3,7 milliarder kroner, og 14,8 prosent i antall.
– Det er spesielt kjøkkenproduktene det selges flere av. Stavmiksere,
håndmiksere, blendere, matprosessorer og kjøkkenmaskiner hadde alle en økning i
2024, med et totalsalg på 532.000 stykk, i tråd med helsetrenden der folk
ønsker å lage maten fra bunnen av, sier Røsholm.
Mens snittprisene for de småelektriske produktene gikk ned i
2024, var de økende for de store hvitevarene. Her var det i 2024 en nedgang i
verdi på tre prosent, til 7,8 milliarder kroner, mens antall solgte produkter
gikk ned med 2,8 prosent.
– Aktiviteten innen nybygg av boliger er den laveste på
mange år, og dette påvirker også hvitevaresalget, sier Røsholm.
Unntakene er amerikanske kjøleskap, toppmatede
vaskemaskiner, tørketromler og mikrobølgeovner, som alle økte i 2024
sammenlignet med året før.
Jura C8. Foto: Jura
Mobil uendret
Annonse
Mobiltelefoner og nettbrett er den nest største
hovedkategorien, med en omsetning i 2024 på drøyt ti milliarder kroner. Fra
2022 til 2023 var nedgangen 4,8 prosent, mens salget i 2024 gikk ned én
prosent.
Når det gjelder mobiltelefoner, er salget uendret
både i antall og verdi, etter sju år med nedgang.
Også i 2024 gikk omsetningen ned, men nedgangen er langt mindre og nok i større grad påvirket av høye renter, strømpriser og inflasjon
– Det ble i 2024 solgt 1,2 millioner mobiler for totalt 8,4
milliarder kroner, noe som gir en snittpris på 7.000 kroner. Her må vi huske at
utsalgsprisene på mobiltelefoner vil variere avhengig av abonnementstyper,
datamengde og bindingstid. Samtidig viser en forbrukerundersøkelse vi på nyåret
har fått gjennomført hos Norstat, at vi beholder mobilen lenger enn tidligere.
Gjennomsnittlig levetid i 2024 var tre år og snaut fem måneder, noe som er ni
måneder lenger enn i 2020, sier Røsholm.
De som er under 40 år beholder mobilen i 34,7 måneder, mens
de over 50 år bytter den ut etter 47,1 måneder, en snau måned unna fire år. Tallene
for menn og kvinner er 38,3 og 43,1, mens det totale gjennomsnittstallet er
40,7 måneder.
– Bransjens aktører satser i stadig større grad på å
reparere og sette brukte produkter tilbake på markedet. Når det gjelder salget
av brukte mobiler, viser Norstat-undersøkelsen at dette markedet de tre seneste
årene ser ut til å ha stabilisert seg på 275.000 til 290.000 enheter, med et
salg på 282.000 i fjor, sier Røsholm.
Salget av nettbrett hadde i 2024 en nedgang på åtte prosent både
i verdi og antall, fra 1,77 til 1,63 milliarder kroner, og fra 354.000 til
325.000 enheter.
Flere og dyrere TVer
Siden 2020 har Stiftelsen Elektronikkbransjen inkludert
spill-, smarthjem- og hjemmekontorprodukter i sin statistikk, i samme kategori
som bærbar PC. For første gang går denne forbi lyd- og bildeprodukter i
omsetning, med en økning på 1,1 prosent, til 6,77 milliarder kroner.
– At de to kategoriene bytter plass, skyldes også at lyd- og
bildeprodukter i 2024 totalt hadde en nedgang på 4,4 prosent i verdi, til 6,68
milliarder kroner, sier Røsholm.
TV-salget har en positiv utvikling, og Røsholm sier vi
kjøper flere og dyrere apparater.
– TV-salget øker igjen, etter tre år med nedgang, fra
300.000 til 317.000 enheter, tilsvarende 5,67 prosent. Verdien økte med 6,28
prosent, fra 2,9 milliarder i 2023 til 3,1 milliarder i 2024, sier Røsholm.
Snittprisen er altså økende, og skjermene blir stadig
større.
– I fjor var 85 prosent av alle solgte TVer over 50 tommer,
mens nesten 18 prosent var større enn 66 tommer, sier Røsholm.
På lydsiden ble det i fjor solgt flere hjemmekinoprodukter
enn i 2023, og det var også en økning i antall solgte blåtannhøyttalere og reiseradioer,
mens lyd- og bildeanlegg totalt, hodetelefoner og ørepropper hadde en nedgang.
Smartnedgang
Denne kategorien var den store vinneren året før, så mange bruker nok fortsatt smartklokkene og de andre smarte produktene de allerede har kjøpt
Den minste kategorien i bransjestatistikken, er bærbart
smartutstyr som måler trenings- og aktivitetsnivå. Her skjedde det 2023 en
kraftig endring i sammensetningen av markedet, der salget av smarte
treningsklokker økte fra 600.000 til 840.000 enheter, mens salget av enklere
smartarmbånd gikk ned fra 560.000 til 280.000 enheter. I 2024 gikk begge
produktgrupper ned, til 600.000 og 120.000 enheter. Totalt var dette markedet
på 1,78 milliarder kroner, en nedgang på 28 prosent fra 2023.
– Her har vi en kraftig nedgang, men denne kategorien var
den store vinneren året før, så mange bruker nok fortsatt smartklokkene og de
andre smarte produktene de allerede har kjøpt, sier Røsholm.
Positive til ombruk
Stiftelsen Elektronikkbransjen står sammen med
resten av bransjen bak prosjektet OmBrukt, som skal gjøre det trygt for
forbrukerne å velge ombrukte produkter som er kontrollert, testet, rengjort, og
eventuelt reparert før de selges med garanti.
Ifølge Norstat-undersøkelsen kan 45 prosent av de spurte
tenke seg å kjøpe bransjens produkter brukt, en nedgang fra 48 prosent i fjor.
– I fjor viste vår undersøkelse at store hvitevarer var den mest
aktuelle produktgruppen for de spurte, mens det i år er mobil som ligger på
topp, hos 22 prosent av de spurte, sier Røsholm.
Bransjetallene ble lagt frem torsdag 13. februar 2025. Se
video på facebook.com/elektronikkbransjen.
BRANSJETALLENE
Bak bransjetallene står Stiftelsen
Elektronikkbransjen, ved økonomi- og administrasjonssjef Hans F. Johansson og
administrerende direktør Jan Røsholm, i samarbeid med undergruppene for lyd og
bilde, multimedia, elektriske husholdningsapparater og mobiltelefoner. I
tillegg blir sentrale aktører i bransjen rådført.
