Kronikkforfatter Tobias Lindh er Norden- og Baltikumsjef i Adyen. Foto: Adyen

KORTERE KØ MED RFID

KRONIKK: Selvbetjente kasser har de senere årene gått fra noe få våget å satse på, til å bli en selvfølge i norsk dagligvare. RFID-teknologien viser fremtiden.

Publisert

Kø i butikk er et stort problem for mange butikker, både i dagligvare og resten av detaljhandelen. De senere årene er det kommet til en rekke nye teknologier som skal gjøre noe med dette. En av de siste er RFID-teknologien, som blant annet benyttes i de nye ubetjente butikkene Amazon Go. Coop har åpnet sin første ubetjente butikk på Majorstua, og også andre bransjer både tester og tar i bruk selvbetjening for å øke servicenivå, samt redusere køene i butikkene.

Ifølge Adyens Retailbarometer er lange køer fortsatt et stort problem som koster den nordiske varehandelen 23,6 milliarder kroner årlig – et tall som har vokst de senere årene.

Kan RFID (radiofrekvensidentifikasjon) være svaret på hvordan man kan forkorte køene?

Teknologien har likheter med hvordan en strekkode fungerer, men i stedet for en kode, er det en RFID-brikke som utveksler informasjon med skanneren. Fordelen med RFID-brikken er at den ikke trenger å være synlig for skanneren, og at skannerne kan motta informasjon fra flere forskjellige brikker samtidig. Dette endrer utgangspunktet for hvordan selvbetjening i butikk kan se ut.

Amazon Go

Amazon Go-konseptet til Amazon, der kunder kan forlate butikken uten å skanne varene i det hele tatt, er basert på RFID-teknologi. Amazon Go-appen gir kunden tilgang til butikken, skanner varene automatisk, og betaler automatisk for varene når kunden forlater butikken. I dag har Amazon 20 slike butikker i Nord-Amerika.

Andre store detaljhandelsbedrifter som japanske UNIQLO har også omfavnet teknologien med den nye selvskanningsprosessen. RFID har gått fra å være en futuristisk tanke til å bli en realitet i både USA og Japan.

Statistikk fra Adyens Retailbarometer viser at 20 prosent av nordiske forbrukerne ville handlet mer i fysiske butikker om den hadde en automatisk betalingsløsning, uten fysiske køer

Teknologien er en viktig brikke for kjøpmenn som ønsker å skape opplevelsen av nesten usynlig betaling.

Statistikk fra Adyens Retailbarometer viser at 20 prosent av nordiske forbrukerne ville handlet mer i fysiske butikker om den hadde en automatisk betalingsløsning, uten fysiske køer. En naturlig konsekvens av selvbetjening er dessuten at dette lar personalet fokusere mer på service og mindre på å betjene kunden i tradisjonelle kasser. Dette øker kundetilfredsheten.

Optimalisering i alle ledd

Ifølge Retailbarometeret mener 72 prosent av handlerne i Norden at forventningene hos kundene øker. Da er dette en logisk måte å imøtekomme disse forventningene.

Det krever derimot et helhetlig grep om den digitale infrastrukturen skal kunne imøtekomme kundenes behov, og dermed også øke inntektene.

Løsningene man kommer til vil avhenge av kravene kundene stiller, bransjen de opererer i, og ressursene som er tilgjengelige. For å virkelig få benyttet RFID til det fulle må forhandlerne tenke gjennom hele kjøpsopplevelsen fra et kundeperspektiv, og optimalisere hvert trinn i prosessen - inkludert betaling. Først da vil muligheten til å gjenvinne tapte inntekter komme.


ADYEN

Adyen er ifølge selskapet selv den foretrukne betalingsplattformen til flere av verdens største virksomheter. Betalingsselskapet leverer en komplett ende-til-ende-infrastruktur med direkte oppkobling til Visa, Mastercard og andre foretrukne betalingsmetoder for kunder verden over. Adyen tilbyr betaling på tvers av kjøp online, på mobil eller i fysiske butikker. Med kontorer over hele verden, betjener Adyen 9 av 10 av verdens største internettselskaper. Kunder inkluderer Facebook, Uber, Viaplay, Spotify, Elkjøp og Kolonial. Kilde: Adyen


 

 

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2020, som ble distribuert 14. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS