ADYTON FYLLER 40 MED NORSK HIFI-LYD

Vi møter de to under butikkmessen Vårpuls hos Oslo Hi-Fi Center den første helgen i april. Her inviterer butikkinnehaver Geir Tømmervik oss med inn i Adyton-rommet.

– Hvem har hovedæren for at Adyton har vært på markedet siden 1979?

– Det er jo Geir og Oslo Hi-Fi Center, da, sier Tømmervik.

Vi aner en viss beskjedenhet hos mannen som i 1980 begynte å selge Adyton i Musikksentret i Trondheim, fortsatte med det da han fem år senere tok over Oslo Hi-Fi Center, og i 1995 kjøpte varemerket.

Tilbake til 1980, da Tømmervik drev hifi-butikk i Innherredsveien i Trondheim. I nabogården holdt Adyton til.

– Det var kortreist hifi. Direktøren gikk over gata og spurte oss i Musikksentret om vi ville selge Adyton. Vi hørte på forsterkeren, som den gangen kostet 10.000 kroner, og sammenlignet den med langt dyrere merker fra USA. Vi spurte oss selv hva dette kunne være, siden det låt så sinnsykt bra, sier Tømmervik.

Den gangen var Geir Fredriksen ansatt i Musikksentret, og året etter begynte han i Adyton. Fredriksen er fortsatt svært sentral i Adyton, og har i tillegg sitt eget varemerke, Audio Insight, som et slags soloprosjekt.

I dag eies varemerket Adyton av Tømmervik gjennom et investeringsselskap, mens Fredriksen er hans viktigste underleverandør.

– Uten ham er det ikke noe Adyton, sier Tømmervik.

Store bølgedaler

– Adyton er det viktigste merket i Oslo Hi-Fi Center?

– Det er i hvert fall ett av de viktigste, og det eneste som har vært her helt siden jeg tok over butikken i 1985-1986, sier Tømmervik.

Han innrømmer at det i løpet av årene har vært store bølgedaler.

– Det som har holdt oss oppe er entusiasme og hyggelige kunder.

– Hva har vært de største utfordringene?

– Det har blant annet være flere eierskifter, inntil jeg kjøpte Adyton i 1995. Merket er basert på en rekke underleverandører, som produserer elementer eller større enheter for oss. Siden samles dette hos Geir i Nord-Trøndelag, og settes sammen der. Da Adyton startet i 1979 hadde selskapet 62 ansatte i Selbu, også med støtte fra det offentlige, og ble en del av et miljø med mye småindustri, som Køfri-brikkene, sier Tømmervik.

Han sier det fortsatt er mange som arbeider med Adyton, gjennom underleverandørene.

– I tillegg benytter Adyton seg av mange av de samme tjenestene som Oslo Hi-Fi Center, blant annet innen regnskap, og at jeg sitter som daglig leder. Produktene er det Geir som utvikler og setter sammen, og legger den siste og viktige hånden på, sier Tømmervik.

Norske underleverandører

– Som Geir sier er vi avhengig av å ha flere underleverandører. Sluttkontrollen må vi ha selv, slik at vi vet kvaliteten er slik den skal være. Vi tester alle produktene, og foretar også alle målinger. Ikke minst utvikler vi også produktene i Nord-Trøndelag samtidig som vi har tett dialog med Oslo Hi-Fi Center, sier Fredriksen.

Når det gjelder underleverandørene, kan det være snakk om kabinetter, aluminium og lakkering, i tillegg til selve elektronikken.

– Da må vi rundt omkring i hele landet, men vi forsøker å finne det meste så lokalt som mulig, slik at vi får en god kommunikasjon hele veien, sier Fredriksen.

– Er det mange kunder som kommer til Oslo Hi-Fi Center for å kjøpe et annet produkt, for eksempel McIntosh, som ikke også får tilbudet om en Adyton?

En religion

– McIntosh er nesten som en religion. For dem som ønsker dette, finnes det ikke noe alternativ. De blir glade bare de ser de blå VU-meterne! McIntosh er blitt en viktig forretning for oss, men kundene er ikke de samme som hos Adyton. Vi er glade for at vi klarer å skille merkene våre så klart fra hverandre, og det er ingen intern konkurranse mellom dem her hos oss. Vi har solgt Adyton i 40 år, og mye av dette er gjenbruk av tidligere kunder. På en messe som Vårpuls setter kundene seg ned i Adyton-rommet, de synes lyden er helt fantastisk, og sier at dette er noe de bare må ha. Adyton kjøpes mye på spontanitet, sier Tømmervik?

– Impulskjøp til 200.000 kroner?

– Rett og slett! Og skal du lage noe norsk må det være så bra at det tar pusten fra utlendingene. Ellers får du ikke solgt det, sier Tømmervik.

– Hva sier representantene fra de utenlandske leverandørene som kommer på besøk, for eksempel her på Vårpuls?

– Vi snakker ikke så mye om det, men det har likevel kommet ganske mange positive uttalelser fra dem. Det kan jeg selvsagt ikke sitere dem på! ler Tømmervik.

Han sier Adyton er et helt annet konsept enn det Oslo Hi-Fi Center ellers har i butikken.

PA uten forvrengning

– Dette er ren PA-lyd uten forvrengning, det er som å være på konsert uten å være der, sier Tømmervik.

– Kan du si noe om hvem Adyton-kundene er?

– De er mest ute etter god lyd, selv om mange nok også vil sette pris på designet i våre nye Gracili-høyttalere, som er latinsk for supertynn. Dette er de første høyttalerne som også de som først og fremst ikke er opptatt av lyd også uttaler seg positivt om. Mange norske kunder sier dessuten at hvis norsk låter best, vil de velge norsk.

– Hvis norsk låter nesten like bra, vil de fortsatt velge norsk?

– Hvis de tror det låter like bra, kjøper de det.

– Hvilke Adyton-produkter selger mest?

– Der lyden starter; med strømmen. Jeg begynte å selge trafoer i 1981. Hvis man ønsker å få frem alle overtonene og nyansene i musikken, må man fjerne støyen. Det hjelper ikke å ha bra utstyr hvis du ikke har bra strøm, så våre Isovolt-trafoer er det vi selger mest av. Du kan bruke dem på hvilket utstyr som helst, og det låter som du har vunnet i lotto. Strømmen i Norge er så dårlig at det er helt utrolig. Vi har fem forskjellige lysnett, og dessverre er det så vidt vi vet ingen som lager utstyr spesialtilpasset dette, bortsett fra Adyton, sier Tømmervik.

Adyton Gracili

Etter trafoer er det høyttalere Adyton selger mest av, og Gracili er deres første helt nye modell på 13 år. Adyton Gracili koster 199.000 kroner paret.

– Dette er smertegrensen til folk flest. Vi fikk inn prototypen i romjula, og det er ennå ingen som har hørt dem som har klaget på prisen. Selvfølgelig er det mye penger for et par høyttalere, og med høyttalere fra andre produsenter får vi ofte høre at det er bra, men for dyrt. Det er vi av og til veldig enige i, siden det ikke er vi som setter prisene. At ingen har nevnt dette når vi demonstrerer Gracili, er et godt tegn, sier Tømmervik.

Produktutviklingen har Fredriksen stått for.

– Hva har du lagt vekt på?

18 elementer

– Å videreføre og forbedre konseptet, og her har vi gjort en hel del. Kabinettet har fått front i aluminium, og elementene er noe mindre. Dette gjør dem både lettere og hurtigere, samtidig som de har en større motor, i og med at magnetsystemet er kraftigere. Dessuten er høyttalerelementene mer åpne på baksiden, slik at vi bedre klarer å holde kontroll på den indre lyden i kabinettet, takket være en neodymium-magnet som er mindre. Med denne unngår vi kraftige refleksjoner nær baksiden av membranene, sier Fredriksen.

I Gracili er det 18 høyttalerelementer. Forgjengeren hadde samme høyde, men 12 elementer.

– Selv om vi har gått ned på størrelsen i elementene, er arealet det samme fordi vi har flere av dem. I midten har vi en bånddiskant som tar over rundt 12 kilohertz, sier Fredriksen.

Han forklarer hva han mener er fordelen med bånddiskanter (ribbon tweeter):

Bånd vs. kuppel

– De fleste diskanter er kuppelformede, på engelsk kalt en dome tweeter, og de mest eksotiske av disse er gjerne med et diamantbelegg på membranen. Dette er kostbare enheter, gjerne 40.000 til 60.000 kroner paret. Utfordringen med en membrandrevet diskant er at de både skal være så lette og stive som mulig, noe som er motstridende egenskaper. Går man over på en bånddiskant, er den bevegelige massen i denne mer enn 100 ganger mindre, samtidig som den ikke har problemet med stivhet. Her ligger membranen i et magnetfelt, og den beveger seg uniformt etter signalet. I en dome tweeter er det en svingspole som skal dra membranen. Da vil enkelte områder bevege seg kraftigere enn andre, siden den ikke er uendelig stiv, og membranen følger ikke signalet fra svingspolen. I en bånddiskant er svingspole og membran én og samme enhet, du har null forstyrrelse i bevegelsen, og hele membranen beveger seg uniformt og uten oppbrytning.

Klart valg

– Det høres ut som du synes det er rart at flere ikke velger å bruke bånddiskanter?

– Ja, det er helt utrolig rart. Den teknologiske løsningen med en bånddiskant er helt overlegen. Musikk er kontinuerlig stopp og start av signaler. Har du massetreghet, klarer ikke membranen i en dome tweeter å stoppe fort nok, og du får mekaniske ettersvingninger på noen mikrosekunder før elementet er i ro.

– Kan det være produksjonskostnadene som spiller inn?

– Tvert imot. Bånddiskantene vi bruker er mye rimeligere enn en diamantdekket dome tweeter, sier Fredriksen og nærmest fnyser av valgene andre høyttaler-utviklere gjør.

Frittstående bånddiskant

Tømmervik henter frem en frittstående bånddiskant.

– Denne heter Adyton Air, og kommer til å bli vår nye storselger. Den kan man sette oppå en hvilken som helst høyttaler, så begynner det plutselig å låte bra! På baksiden kan man stille inn synkroniseringen med de høyttalerne du har fra før, og det gjør man lettest på gehør; man hører veldig fort hvilken innstilling som gir den beste lyden, sier Tømmervik.

Fredriksen sier man justerer hvor høyt opp delefrekvensen skal begynne å virke, og hvor høyt nivået skal være.

Adyton Air er så ny at prisen ennå ikke er satt, men Tømmervik tipper de vil komme på 30.000 kroner paret.

– Det er her alle andre bånddiskanter ligger.

Han forteller at bånddiskanten ble funnet opp i 1949.

– Da kom vinylplatene, og man fant ut at man ikke kunne høre den fantastiske og nye lyden på vanlige stereoanlegg.

Bra for dårligere hørsel

– Hvorfor har dere brukt 40 år på å komme med dette produktet?

– Jeg har solgt løse bånddiskanter i alle år. Problemet er produsentene sliter med leveringen, så vi fant ut at vi like gjerne kunne lage noe selv, sier Tømmervik.

– Det er den samme bånddiskanten vi har brukt i høyttalerne våre i årevis, så det var veldig enkelt for oss å utvikle Air, sier Fredriksen.

– Det som også er interessant for oss som har vært i hifi-bransjen alt for lenge, er at vi mister noe av hørselen. Hvis du er 50 år setter du Adyton Air på 90, og når du blir 60 setter du den på 91, for å kompensere for hørselstapet, sier Tømmervik og høster latter fra Fredriksen.

– En annen ting vi opplever, er at stadig yngre folk har redusert hørsel, kanskje fordi de har dyttet øreproppene langt inn og spilt høyt for å overdøve trafikken. En bånddiskant vil være et utrolig nyttig supplement. De går opp til 100.000 Hz, og selv om du ikke hører dette blir lyden oppfattet av hjernen. I dag snakker man dessuten om høyoppløst lyd, og da må du ha en diskant som gjengir dette, sier Tømmervik.

Hifi-konserter

Tømmervik byr på en betraktning rundt hvem som kjøper dyr hifi, og hvem som går på konsert.

– Jeg er selv på mye konserter, og møter veldig få av mine kunder der. I 2014 fikk vi vite at en tysk sopran skulle besøke oss i butikken, så vi fikk tak en innspilling hun hadde gjort for kanskje 30 år siden. Da vi spilte denne for henne, og hun innså at dette var henne selv, sa hun at det hørtes bedre ut her enn i virkeligheten – og at hun ikke hadde trodd hun selv låt så bra, sier Tømmervik.

Han har hatt flere artister og produsenter på besøk, både norske og utenlandske, som kommer til Oslo Hi-Fi Center for å lytte til opptakene sine før de foretar den endelige miksen.

– De gjorde dette rett og slett for å forstå hifi, og hva dette kan gjøre med musikken deres. Musikkbransjen og artister burde oftere komme hit på hifi-konsert, og det har vi begynt litt med. Da takker de gjerne, og sier de aldri har hørt maken til lyd tidligere, sier Tømmervik.

Lydtrykket holder bedre

Han gjentar at målet til Adyton er å lage konsertlyd.

– Det mener musikerne at vi har klart, og det er interessant.

– Er dette noe folk flest også setter pris på?

– Absolutt. Det fine med Adyton er at det er laget for å kunne spille bra der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Fredriksen supplerer:

– Lydtrykket faller med avstanden fra høyttaleren, og fallet er mye større fra en punktkilde enn fra våre høyttalere som har mange elementer. Dette prinsippet bruker man også i profesjonelle PA-anlegg.

– Hva krever høyttalerne deres av forsterkeren?

– To ganger ti watt, sier Tømmervik kjekt.

– Men, det er klart, du får bedre kontroll med en større forsterker.

– Så impulskjøpet på 200.000 kroner blir fort større?

– I juletider kom en pensjonist bosatt i Spania innom. Han sa han hadde lett i ti år etter nye høyttalere, og kjøpte Gracili på stedet. Da han innså at han ikke også hadde råd til en ny forsterker, kom han tilbake med den han allerede hadde. Den hadde kostet 15.000 kroner, og låt mer enn godt nok.