Dyson Airstrait kan brukes på både vått og tørt hår. Bilde: Dyson

RETTETANG UTEN VARMESKADER

Dyson lanserer Airstrait, en rettetang som bruker varmluft i stedet for varmeplater for å tørke og rette ut håret.

Publisert

Dyson var lenge mest kjent for sine poseløse støvsugere, men selskapet har de siste årene tatt med seg sin ekspertise innen luftstrømteknologi til hårpleieprodukter. Nå lanserer de rettetangen Dyson Airstrait, og med på laget har de fått kjendis-frisør Cim Mahony.

 

Luft i stedet for varme

– Jeg ble kontaktet av Dyson for syv år siden, da de skulle lanserer deres Supersonic hårføner i Norden. Etter 20 år med å gjøre PR for støvsugere trengte de noen som kjente fashion-scenen, og fikk tips om å kontakte meg. De sendte meg deres nye hårføner, og jeg var veldig imponert. Teamet mitt brukte dem backstage på flere Fashion Week-eventer, og jeg har siden jobbet globalt med dem, sier Mahony til fagbladet Elektronikkbransjen.

Kjendisfrisør Cim Mahony er Dysons ambassadør, og tok turen til Oslo for å vise fram hele serien av selskapets hårprodukter. Foto: Marte Ottemo

Mahony vokste opp i England i sin mors frisørsalong, og er i dag basert i København.

– Jeg jobber tett på ingeniørene og kommer hele tiden med tilbakemeldinger på produktene, sier han.

Jeg jobber tett på ingeniørene og kommer hele tiden med tilbakemeldinger på produktene

Rettetangen har en LCD-skjerm hvor brukeren kan velge om de ønsker å rette ut tørt eller vått hår, og hvor mye varme som skal brukes. I tørrmodus bruker Dyson Airstrait en mindre kraftig luftstrøm og temperaturer på 120 og 140 grader, samt en «boost»-modus. I vått hår brukes en kraftigere luftstrøm og varmesettinger fra 80 til 140 grader. For å sikre at temperaturene holdes nøyaktige, har Airstrait termometere i begge armer, og en kjølefunksjon for å raskt bringe temperaturen ned og for å sette hårfrisyren. Til sammenlikning bruker de fleste andre rettetenger keramiske plater som varmes opp til 205 grader og mer.

Den nye rettetangen bruker luft i stedet for varme for å style og rette ut håret. Foto: Dyson

 I stedet for de tradisjonelle varmeplatene har Airstrait fleksible stenger som holder håret fast under rettingen, og skal gi mindre skader på håret. Luftstrømmen kommer ut av 1,5 mm hull i hver arm og sendes ned i en 45 graders vinkel. Selve tangen ser ut som en tradisjonell rettetang, med noe bredere armer.

I tørr modus minskes luftstrømmen i rettetangen. Foto: Dyson

Kraften kommer fra Dysons Hyperdymium-motor som sitter i alle selskapets hårprodukter.

– Den er liten, lett og kraftig nok til å tørke og rette ut håret samtidig, sier Mahony.

Motoren driver 13 vifter i håndtaket som roterer opptil 106 000 ganger i minutter og presser nesten 12 liter luft i sekundet gjennom enheten.

 

Fra proff til konsument

– Det jeg synes er mest interessant er at Dyson først og fremst er et ingeniør-drevet selskap. Jeg har hatt ambassadør-roller tidligere, men med Dyson får jeg være med på hele prosessen og tilfredsstille min teknologi-interesse, sier han.

– Bidrar du også inn i selve design-prosessen av nye produkter?

– Ja, jeg snakker mye med ingeniørene og de er med ut på fotoshoot, så nye ideer og behov dukker opp og vi er direkte involvert med de som lager produktene. Og ingeniørene kan se bruken av produktene ute i felt, sier Mahony.

Dyson Airstrait lover effektiv retting av håret, uten å skade det. Foto: Dyson

En av tilbakemeldingen har vært å kutte strømkabelen.

Dyson har mye spennende på tegnebordet, men jeg kan ikke si noe mer enn det

– Plutselig står du på jobb på en isbre uten strøm, da kan jeg ta med tre av disse fulladet, og få jobben gjort. Og for konsumenten er det så mange fordeler, for eksempel er det bare å ta med rettetangen i vesken og du kan freshe opp frisyren etter en flytur eller mellom møter, sier han.

– Hva vil i din mening være det neste store steget innen hår- og skjønnhetsteknologi?

– Dyson har mye spennende på tegnebordet, men jeg kan ikke si noe mer enn det, avslutter Mahony.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2024, som ble distribuert uke 8. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.

 

Powered by Labrador CMS