Det sier Morten Tengs, administrerende direktør ved Telenor Satellite Broadcasting. Vi møter ham ved Space Systems Loral (SSL) i Palo Alto i Silicon Valley, sør for San Fransisco i California i USA, der den nye Thor 7-satellitten er ferdig bygd. Reise og opphold for fagbladet Elektronikkbransjen er betalt av Telenor Satellite Broadcasting.
– Thor 7 betyr av vi får vekstkapasitet, både innen TV-distribusjon i det sentrale Øst-Europa, men ikke minst i det maritime markedet der vi kan tilby bredbåndstjenester. Vi får dekning i Rødehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Norskehavet og Nordsjøen, og kan tilby mye høyere båndbredde enn de tradisjonelle satellittene slik at brukerne får samme kapasitet som på en mobiltelefon eller i fastnettet. Dette er et marked som er forventet å øke sterkt, og vi får med Thor 7 et unikt produkt med høy kapasitet og et godt dekningsområde, sier Tengs.
SSLs første i 1960
Dette er et marked som er forventet å øke sterkt, og vi får med Thor 7 et unikt produkt med høy kapasitet og et godt dekningsområde
Thor 7 vil i tillegg dekke Antarktis og den norske forskningsstasjonen som ligger der. Satellitten veier 4,5 tonn og skal gå i geostasjonær bane på én grad vest, 35.786 kilometer over ekvator. Etter planen skal den sammen med en annen satellitt skytes opp med en Ariane 5-rakett fra Fransk Guyana i Sør-Amerika den 15. april. Når den etter en halvtime er kommet opp i en høyde på 250 kilometer, løses den fra raketten. Satellitten bruker ti dager på å komme ut i den geostasjonære banen ved hjelp av egen maskin, og etter seks uker skal den være ferdig testet og klar til bruk.
Til sammenligning veide den første satellitten bygd i Palo Alto av Western Development Labs, som siden ble SSL, bare 230 kilo. Courier 1B fungerte i 17 dager i 1960, og ble brukt til å kringkaste en tale til FN fra USAs president Dwight Eisenhover.
Mest på egne satelliter
– Hvordan fordeler Telenor trafikken på egne satellitter og kjøpt kapasitet?
– Det meste av det vi selger er produsert på egne satellitter, i prosentandel er det forsvinnende lite som blir kjøpt på eksterne satellitter. Vi er en regional spiller, og for å få større dekning kjøper vi kapasitet hos andre satellittoperatører. Det kan hende dette vil øke etter hvert som vi ønsker å følge kundene ut av vår egen region, der vi syr sammen en multiregionalt produkt ved hjelp av andre satellitter, sier Tengs til fagbladet Elektronikkbransjen.
– Nå som Thor 7 snart er operativ, er dere allerede i gang med å planlegge den neste satellitten?
– Vi har fullt fokus på Thor 7, med å få solgt kapasiteten her og betjene kundene våre her. Vi har fint lite fokus på neste satellitt og legger ikke mye ressurser her ennå.
– Dette er altså ikke den siste Telenor-satellitten som skytes opp?
– Jeg kan ikke love verken det ene eller det andre. Vi får først konsentrere oss om å ha suksess med Thor 7, så får vi se hva som blir det neste.
– Hvor lang tid tar det før dere har tjent inn investeringene på 1,6 milliarder kroner?
– Nå er vi inne på forretningsplaner, noe jeg ikke vil si så mye om. Men, Thor 7 er et lønnsomt prosjekt, uten at jeg vil si noe om antall år.
Maritim datakommunikasjon
– Hvor viktig er kringkasting og datatrafikk for Thor 7?
– For denne satellitten er majoriteten maritim datakommunikasjon. Kringkastingsdelen er viktig, men relativt liten i forhold.
– Vil kringkastingskapasiteten brukes i Norge?
– Den kan fint bli brukt i Norge, men det er på kort sikt ikke behov for dette. Vi planlegger å selge TV-kapasiteten i det sentrale Øst-Europa, drevet av HD og ultra-HD vil behovet øke. Kapasiteten vi allerede har allokert for Norden holder for Canal Digital.
– Hvor viktig er Thor 7 for Telenor Satellite Broadcasting?
– Veldig viktig. Vi øker kapasiteten dramatisk, og satellitten gir oss mulighet til å vokse. Vi er i praksis utsolgt på de satellittene vi allerede har. Når det gjelder maritim datakommunikasjon mer enn tidobler vi kapasiteten. For kringkasting er det en liten økning i forhold til det vi har, så her betyr det ikke like mye.
– Du sier maritim datakommunikasjon; hvilke aktører finner vi i dette markedet?
Tretteruds fjerde
– Vi selger til distributører som videreselger vår kapasitet. Det finnes 10-15 store aktører på verdensbasis, og et hundretalls mindre. Disse syr sammen ulike kommunikasjonsløsninger for skipseiere, sier Tengs.
Med seg på turen til Palo Alto har han Oddveig Tretterud, som er ansvarlig for Thor 7-programmet ved Telenor Satellite Broadcasting.
– Planleggingen av Thor 7 har pågått i fem år. Det første året gikk med til å skrive kravspesifikasjonene og en anbudskonkurranse som Space Systems Loral (SSL) her i California vant. De tidligere satellittene våre er bygd av Boeing, Orbital Sciences og Thales Alenia Space. Thor 1002 er bygd av Astrium, nå Airbus, denne opereres av Intelsat mens vi er inne på eiersiden, sier Tretterud.
– Er det mange tilbydere i dette markedet?
– Det er vel seks store som kan levere satellitter på størrelsen til Thor 7, sier Tretterud.
Hun forteller at investeringen på 1,6 milliarder kroner inkluderer selve satellitten, utskyting, kontrollsystem, forsikring og prosjektkostnader. Når Thor 7 er i drift regner Telenor med å benytte den i minst 15 år.
Kontrolleres fra Fornebu
– Hva er den største utfordringen for Telenor i forbindelse med Thor 7?
– I tillegg til at selve satellitten skal bygges er det mye som skal klargjøres på bakkesiden, blant annet for datatjenestene våre. Her har vi kjøpt en løsning fra Idirect som skal på plass, sier Tretterud.
Thor 7 skal styres fra Telenors hovedkvarter på Fornebu. Her sitter det operatører som døgnkontinuerlig følger satellittene til Telenor, via fiberkabel til bakkestasjonen i Nittedal.
– I tillegg har vi en mulighet til å kople oss opp via Eik i Rogaland, hvis vi skulle miste forbindelsen med Nittedal, sier Tretterud.
– Hvor stor kapasitet har Thor 7?
– Totalt på datasiden 9 gigabit per sekund. I tillegg kommer kringkastingsbiten på DVB-S2-protokollen.
– Hvordan vil markedet merke at Thor 7 kommer i bruk?
– Til sjøs har det tradisjonelt vært lave datarater. Med Thor 7 vil vi kunne tilby mye raskere internett og mer kapasitet.
Data på Ka-båndet
– Som prosjektansvarlig, hvordan er det å se den ferdige satellitten?
– Det føles veldig bra, og jeg synes den ser veldig pen ut, selv om det slett ikke det er hovedsaken, ler Tretterud.
Hun synes det er tilfredsstillende å etter fem års arbeid se satellitten ferdig.
– Vi har sett den vokse frem på papiret, nå er den klar til å sendes til Guinea der den skal skytes opp, sier Tretterud.
Dette er den fjerde satellitten hun arbeider med.
– Den første var Intelsat 6 i 1988-89, da var jeg nyutdannet ingeniør. Siden var jeg involvert i Thor 5 fra 2006, jeg var også med på Thor 6.
– Hva skal du i gang med nå?
– Jeg håper vi skal i gang med nye satellitter. Thor 1002 som vi har sammen med Intelsat skal etter hvert erstattes med en ny satellitt, sier Tretterud.
Thor 7 vil tilby datatrafikk på Ka-båndet for satellittkommunikasjon, som skal gi høyere hastighet enn dagens L- og Ku-bånd. Dette vil tidoble hastigheten til sjøs, som har vært på mellom en halv og én megabit per sekund.
