DERFOR VELGER VI STØYKANSELLERING

Kronikkforfatteren er salgs- og markedsdirektør i PeBeCom AS/Epos Norge

De fleste yrkesaktive er enda ikke helt klar over dette. Men vi blir faktisk psykologisk påvirket av lyd.

Når koronapandemien har sendt de fleste hjem fra kontoret, har det samtidig ført til en økning i salget av elektronikk. 18 prosent sammenlignet med fjoråret for å være nøyaktig. Det er kanskje ikke rart, når vi ikke får brukt pengene på ferie. Men ifølge Elektronikkbransjens rapport for første halvår, er det produkter for hjemmekontor som har stått for den største økningen. 13 prosent sier at de har kjøpt nye hodetelefoner i år, hvorav 19 prosent har brukt over 3.000 kroner på dem. Mer enn noensinne. Hvorfor det egentlig?

Denne teknologien kan virke kompleks, men er i virkeligheten et resultat av et urgammelt forhold til lyd hos oss mennesker. På tross av hva folk flest tror, er det ikke øret som oppfatter lyden. Det er kun et verktøy for hjernen, som mottar og omformer lyden til elektroniske nervesignaler. Vårt utgangspunkt er for å gi lyd mening, må vi starte med hjernen.

Fra irritasjon til tretthet

Tretthet kan lede til langvarige problemer. Sammenlignet med andre sanser er hjernen mye tregere til å respondere på lyd, fordi det er vanskeligere å veksle mellom dem. Når du sitter i en telefonkonferanse, med masse lydproblemer som bakgrunnsstøy og frekvensforstyrrelser, jobber hjernen hardere for å fokusere på hva den viktigste lydkilden er. Kjenner du deg igjen?

Lyd påvirker oss psykologisk og atferdsmessig, selv når vi ikke er klar over det. Kort fortalt kan det å høre på andre under dårlige lydforhold være utmattende. Det kan starte med en enkel irritasjon. Men dersom man blir utsatt for disse lydene over tid kan det bygge opp stress og tretthet (fatigue). Når hjernen utsettes for en overbelastning av lydstimuli, slipper den ut stresshormonet kortisol. I for store mengder kan det hindre hjernens funksjoner i de fremre områdene. Det er der vi gjør emosjonell læring og prosessering som lar oss regulere tankevirksomhet som å resonnere og planlegge.

Kronisk hjernetrøtthet og økte kortisolnivåer kan lede til langvarige problemer. Lyder som aktiverer stressrespons vil gjøre oss slitne og forårsake både mentale og psykiske problemer når det foregår over flere dager, uker og måneder. Forskning viser at denne typen støy over tid kan føre til høyt blodtrykk, migrene og til og med koronar hjertesykdom

Definisjonen av dårlig lyd

Dårlig lyd er i de fleste tilfeller høye forstyrrende lyder som trigger en umiddelbar evolusjonær respons. En stressende lyd gjør at hjernen sender et signal til kroppen om å produsere adrenalin inn i blodet. Deretter kommer mikrolyder og støy.

Vi vet at bråkete omgivelser og andres samtaler hindrer din egen produktivitet. Det vi også får økt forståelse for, er at det påvirker selve ytelsen din når du jobber. De kan svekke din evne til å forstå og optimalisere tidsbruken din.

I 1973 ble det studien Manhattan Bridge Apartment Study gjennomført i en fire etasjers boligblokk langs bilveien. Folk som bodde her ble utsatt for høye mengder trafikkstøy på gjennomsnittlig 84 desibel i de nederste etasjene. Studien slo fast at barn som bodde nederst fikk svekket sin kognitive utvikling. Etter fire år konkluderte studien med at disse barna hadde vanskeligheter med å høre forskjellen på like ord som «thick» og «sick».

Flere studier har vist at folk som bor i nærheten av flyplasser og motorveier kan oppleve redusert livskvalitet. En slår fast at de som bor i områder med mye trafikk hadde 25 prosent høyere sannsynlighet for å rammes av depresjon.

Denne veien går teknologien

I Europa har vi standarder og reguleringer. Ett eksempel er at ingen må utsettes for over 85 desibel gjennom en hel arbeidsdag. I en verden der folk nå flytter mer på seg enn noensinne, og vi ikke lenger jobber bare på kontoret, er det ikke alltid like lett å oppfylle dette. Derfor ønsker folk mer kontroll over sitt eget lydbilde, der de kan velge hva de hører på og hvilke lyder de vil fjerne.

Men bruken av denne teknologien har også en bakside. Jo mer vanlig det har blitt å bruke hodetelefoner og jobbe på fjernkontor, har også mengden telefonsamtaler og videokonferanser økt. Når du jobber fra forskjellige steder må utstyret ditt dekke flere behov. Derfor ser vi nå at audioteknologi smelter sammen med andre teknologier, som kunstig intelligens og maskinlæring som gjør at teknologien nå kan lære seg hva lytteren liker og ikke liker av støy. Enten det er en person som snakker eller trafikkstøyen.

Hjemmekontorets ulempe

Hjemmekontor oppfordrer også til en fleksibel arbeidsstil, men det har en bakside. Ifølge våre egne undersøkelser sier 44 prosent av de yrkesaktive at de opplever dårlig lyd i sin daglige kommunikasjon. For dem som jobber i bråkete omgivelser vil støydemping derfor kunne øke produktiviteten. I dag fungerer støydemping slik at flere mikrofoner fanger opp lyd fra omgivelsene, og lager en «anti-støy» som fjerner denne før den når mottakerens ører. Resultatet er en dramatisk økning i personens konsentrasjon. I tillegg kan samme teknologi brukes til å forsterke brukerens egen stemme og samtidig fjerne andres stemme. Dette er bare en smakebit på hvordan kunstig intelligens vil styrke denne teknologien i tiden fremover. Det er mye utvikling innen dette feltet, og vi har bare sett starten.

Epos

Epos er en videreføring av Sennheiser Communications, som var et fellesforetak eid av tyske Sennheiser Electronic GmbH & Co og danske Demant A/S. Selskapet er heleid av Demant A/S, har hovedkontor i København, og i tillegg til å videreutvikle Sennheisers proffprodukter for forretningsmarkedet satser de på spillbransjen. I Norge er PeBeCom eksklusiv distributør, ledet av Geir Kalleberg