VI ER MED I KAMPEN OM MIKROPLAST

Applia har engasjert seg sterkt i problemstillingen. Dette er den internasjonale bransjeorganisasjonen for hvitevarer, der også Stiftelsen Elektronikkbransjen og våre nordiske søsterorganisasjoner er medlemmer.

Mikroplastfilter på vaskemaskiner og tørketromler er forslag til løsning på problemet, og det er nå dannet et konsortium bestående av en rekke aktører, som i felleskap skal prøve å finne gode og varige løsninger.

Vår mening i Norge

Stiftelsen Elektronikkbransjen har prinsipielt vært motstander av at produsentene pålegges å sette på et mikroplastfilter. Vi mener at dette bør være i de kommunale renseanleggene. Mye plast (eksempelvis kontaktlinser, korker og kondomer) kastes i toalettet. Dette vil da også fanges opp av et filter på utløpsvannet. Et annet argument er at et påmontert filter på produktene må være ekstremt finmasket, nesten som et kaffefilter. Det må da kraftigere motorer og pumper til, for å presse vannet gjennom filteret. Dette vil kreve mer energiforbruk. Setter man filteret i dagens modeller, vil tiden på de ulike programmene øke betraktelig. Men, noen produsenter har allerede produkter på markedet med integrert filter, og dette kommer vi tilbake til lenger ned i artikkelen.

De såkalte verstingene av klær er fleecetøy og tekniske tekstiler som vi finner i treningstøy, samt vannavstøtende klær av typen Gore-Tex.

To typer mikroplast

Mikroplast er svært små partikler av plastmateriale (mindre enn 5 mm), og deles ofte inn i to grupper; primær- og sekundærplast. Primær mikroplast stammer fra produksjon av pellets, industrielle slipemidler og kosmetikk. Denne plasten er altså produsert med vilje. Sekundær mikroplast stammer fra slitasje og nedbrytning av plastartikler i bruk, for eksempel bildekkslitasje, kunstgressbaner, klær, maling, fiskebruk, slitasje fra skosåler, veimerking og mye mer.

Internasjonalt konsortium

Det er etablert et tverrfaglig konsortium som skal se på problemstillingen rundt mikroplast fra husholdningsprodukter. Bakgrunnen er at det i dag ikke er noen definerte målestandarder eller rutiner rundt hvor mye plast som avgis ved vask i husholdninger. Målinger som utføres i dag gjøres på ulike tekstiltyper, og kun på utløpsvannet, ikke hvor mye plast som faktisk avgis under vaskeprosessen. Blant medlemmene som deltar i konsortiet finner vi bransjeforeninger, produsenter av vaskemaskiner, produsenter av vaskekjemikaler, filterprodusenter og test- og sertifiseringssenter. Disse inkluderer Applia, Arçelik, BSH, Electrolux, Haier, Hengst SE, Henkel, LG Electronics, Miele, Sefar, Samsung, Swissatest, VDE og Whirlpool.

Medlemmene er også velkomne til å delta som observatører og rådgivere i AISE (Den internasjonale bransjeforeningen for såpe, vaskemidler og vedlikeholdsprodukter) og i AHAM (den amerikanske bransjeforeningen for produsenter av husholdningsapparater). Konsortiets mandat er å gjennomføre en felles studie for å måle frigjøring av mikroplast fra vaskesystem. Det skal utvikles en standardisert testmetodikk, blant annet ved å utarbeide testtekstiler. Målet er å utvikle en pålitelig, repeterbar og reproduserbar metode for måling av utslipp av mikroplast. På slutten av prosjektet vil resultatene deles med CENELEC og IEC, som er de europeiske og globale standardiseringsorganisasjonene; European Committee for Electrotechnical Standardization og International Electrotechnical Commission.

Spørsmål og svar om mikroplast

Applia Europe har laget en liste med 17 spørsmål og svar rundt problematikken mikroplast. Her er noen av dem:

– Er det påvist noen effekt av mikroplast på folks helse?

– Ifølge en fersk undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon vil mikroplastpartikler fraktes gjennom kroppen uten å bli absorbert. Konklusjonen er da at dette ikke utgjør noen helserisiko for mennesker. Videre forskning vil være nødvendig for å vurdere den faktiske virkningen.

– Hvorfor betegnes tekstiler som en primærkilde for utskillelse av mikroplast?

– Forskning utført på vannprøver fra havet har funnet syntetiske fibre fra materialer som brukes i klær.

– Dersom hovedkilden til mikroplast anses å være tekstiler, bør lovgivningen rettes mot tekstilbransjen?

– EU-kommisjonen har nettopp lansert en strategi for bærekraftig tekstil, som tar sikte på regulering av sektoren som helhet. Utskillelse av mikroplast fra klær er en del av denne strategien. Der er imidlertid noen utfordringer. Hoveddelen av tekstiler som selges i Europa er produsert utenfor EU-markedet. Derfor blir andre relevante næringer regulert i tillegg til tekstilindustrien.

– Hva er hvitevarebransjens perspektiv på mikroplast?

– Bransjen erkjenner at mikroplast bidrar til forurensing, og at det må finnes løsninger. Vaskemaskiner kommer imidlertid inn på et sent stadium i livskjeden til syntetiske fibre. Under vaskeprosessen frigjøres noe mikroplast, som føres via avløpssystem og deretter ut i naturen/havet. Bransjen er likevel sitt ansvar bevisst, og tar dette alvorlig. Kostnadseffektive løsninger må på plass, og harmoniserte tester og målekriteria er et steg på veien.

– Finnes det noen relevante tekniske løsninger på problemet?

– Det har vært gjort noen forsøk fra blant annet sportsbransjen for å samle opp mikroplasten. Guppy-bag, som er en slags vaskepose, fanger opp partikler som frigjøres. Flere aktører tilbyr ulike former for filtre, og noen vaskemaskinprodusenter har et slikt filter integrert i vaskemaskinen. Dette er imidlertid ikke en permanent løsning på problemet, så lenge klær inneholder slike plastfibre. Klær vil avgi små partikler også utenfor vaskemaskinen, for eksempel når man har dem på seg.

– Hvorfor utstyres ikke alle nye vaskemaskiner med et mikroplastfilter montert av fabrikken?

– Det er både fordeler og ulemper med integrerte filtre. Et teknisk problem som kan oppstå er tilstopping av filtre. Vedlikeholdsoppgaven må da overføres til forbruker. Filteret må tømmes og rengjøres regelmessig. Rutinen rundt tømming er viktig, slik at plasten filteret har samlet opp, ikke havner i avløpsvannet igjen (ved at man skyller filteret for eksempel under vasken).

– Hvorfor ser man ikke på et filter på vaskemaskinen som en langsiktig løsning?

– Et filter vil kunne bidra til å redusere plastmengden som sendes ut i naturen. Men skal man løse problemet, må man se på bruken av plast fra starten av.

I Høyres program

I Norge har partiet Høyre i sitt program tatt høyde for at vaskemaskiner i Norge skal utstyres med mikroplastfilter. Bransjeforeningen er sterk motstander av særnorske regler. Dette problemet må løses basert på felles regelverk.