Bransjetallene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen peker på noen klare trender for 2017; TVene blir større, vi kjøper færre, men ganske mye dyrere mobiltelefoner og plukker produkter fra øverste hylle.
Tallene for 2017 viser en omsetningsvekst på 6,2 prosent i forhold til året før og ender på 35,3 milliarder kroner, mot 2016s 33,2 milliarder kroner.
Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og bærbare PCer til forbrukermarkedet.
Annonse
– Med i tallene er ikke blant annet ikke spillkonsoller, tilbehør og stasjonære PCer så vi anslår 35 milliarder til å være et konservativt tall på markedet. Selv om antall solgte produkter faller noe, er verdien relativt stabil da nordmenn kjøper dyrere og mer avanserte produkter, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Dab-året 20172017 er året hvor Norge slukket FM-nettet, og det merkes på salget av dab-radioer og adaptere. I 2016 ble det solgt 965.000 enheter på tvers av bilradio, bord- og bærbare radioer, mens tallet i 2017 endte på 1,29 millioner apparater.
I 2016 var det kun fem prosent av norske husholdninger sier de har kjøpt en dab-adapter til bilen. I 2017 var tallet 35 prosent, noe som tilsvarer et salg på 700.000 adaptere.
Dab-salget gikk som en kule i 2017. Foto: Geneva
Fjoråret ble også året der kamerasalget snudde de siste årenes negative trend, og kan vise til vekst i salget. Store hvitevarer, den største omsetningsdriveren i bransjen, har en liten nedgang i salget totalt, mens TV-salget gikk svært bra. Vi kjøpte noe færre mobiltelefoner, men til gjengjeld brukte vi mer penger på telefonene. 2017 var året hvor prisene på enkelte modeller brøt 10.000-kroners grensen.
Antall solgte mobiltelefoner falt med fem prosent, to millioner i 2016 til 1,9 millioner i 2017.
Annonse
– I 2017 var den gjennomsnittlige levetiden for mobiltelefoner 31,1 måneder, men den for ett år siden var 33,0 måneder. Det vil si at gjennomsnittlevetid for mobiltelefon er i dag 2,5 år. Det er likevel bedre enn for noen år siden, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i bransjeorganisasjonen.
Klokkene blir smarteDet har også skjedd endringer i hvem som skifter mobil hyppigst i 2017. I tidligere år har menn skiftet mobil hyppigere enn kvinner, men i fjor endret balansen seg. Nå beholder kvinnene mobilen i litt over 30 måneder før de kjøper ny, mens mennene holder på sin telefon i nesten halvannen måned lengre. De yngste forbrukerne skifter fortsatt ut sin mobiltelefon raskere enn forbrukerne i de eldre aldersgrupper, men også her har ting endret seg. Nå beholder de yngre mobilen noe lengre enn før, mens de eldre kjøper ny oftere.
Personer under 30 år har i gjennomsnitt sin mobiltelefon i to år og én måned, mens personer over 50 år har den nærmere tre år.
Verdien av mobilsalget stiger også, 9 milliarder kroner i 2016 til 9,7 milliarder i 2017, en oppgang på 7,7 prosent.
– Mobiltelefonen er fortsatt blant nordmenns viktigste eiendeler, og vi velger gjerne flaggskipmodellene fra de ulike produsentene. 2017 var også året hvor Samsung og Apple kom med modeller som kostet mer enn 10.000 kroner, sier Ottemo
Nettbrettmarkedet har falt siden toppåret i 2013, og 2017 endte på samme nivå som 2016, med en halv million solgte enheter.
Salget av smartarmbånd og -klokker stiger i 2017. De litt enklere aktivitetsmålerne solgte 500.000 enheter i 2017, mot 440.000 i 2016. Stadig flere kjøper seg også smartklokke, her øker salget med 25 prosent, fra 320.000 til 400.000 enheter i 2017.
Annonse
– Vi ser at det blir stadig flere aktører på smartklokkemarkedet. På den ene siden får de tradisjonelle treningsklokkene oftere smartfunksjoner på sine toppmodeller, mens på den andre siden har motehus som Michael Kors, Kate Spade og andre nå lansert smartklokker i sine kolleksjoner, sier Ottemo.
Mett av juice og smoothiesStatistikken fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at salget av hvitevarer og småelektriske produkter ligger nesten flatt i verdi i 2017, og havner på 10,6 milliarder i omsetning, mot 2016s 10,7 milliarder.
Nå lager også motehusene smartklokker. Foto: Marte Ottemo
Antall solgte store hvitevarer faller to prosent, fra 1,46 millioner enheter i 2016 til 1,43 millioner i 2017.
– Tallene viser at nordmenn fortsatt velger blant toppmodellene når de pusser opp kjøkken og bad, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Ser vi på salget av småelektriske apparater faller dette med 4,8 prosent i forhold til 2016, mens verdien faller to prosent fra 3202 millioner i 2016 til 3140 millioner kroner.
Etter et par år med kraftig vekst, ser det ut til at nordmenn har fått fylt opp kjøkkenskapene med juicepresser, blendere og smoothie-maskiner.
– Vi tror ikke at nordmenn har blitt noe mindre interesserte i å spise sunt og lage maten fra grunnen av, men etter noen år med fantastiske salgstall er det naturlig at markedet er mettet, sier Røsholm.
Størst fall er det i salget av kjøkkenmaskiner. Også salget av kaffemaskiner, blendere og stavmiksere synker, mens vi ser en vekst på kjøkkenvekter og brødristere.
Færre, men større TVerAntall solgte TV-apparater stiger fra 375.000 i 2016 til 386.000 i 2017, opp nesten tre prosent. Totalomsetningen for TV i 2017 øker med åtte prosent, etter at gjennomsnittprisen på TVer igjen øker.
– Vi ser at andelen TVer med UDH-oppløsning endte på nesten 50 prosent av salget, mot 23,5 prosent i 2016, og at vi kjøper mer avanserte og større skjermer bidrar til veksten i omsetning, sier Ottemo.
I 2016 var litt over 40 prosent av TV-salget i 55-65 tommers størrelse, i 2017 stod kategorien for nesten 50 prosent av salget. Også de største TVene på 66 tommer og mer øker, og står i 2017 for 2,8 prosent av TV-salget, mot 1,3 prosent i fjor.
Nordmenn kjøper stadig større TVer. Foto: Stian Sønsteng
