Under
PowerUp for de store hvitevarene, stiller 14 leverandører.
– I
år er vi nesten 400 deltakere fra Norge, Danmark og Finland. Det er ingen fra
Sverige her ennå, det blir nok et eget arrangement i høst, sier Gjestang til
fagbladet Elektronikkbransjen.
Vi
møter i april på X Meeting Point på Hellerudsletta nord for Oslo, der messen
går av stabelen.
Annonse
– Hvilke trender innen store hvitevarer har dere i Power
merket dere?
– Den største endringen vi ser er at forbrukeren har mer
fokus på energiklasser, mindre energiforbruk og ser på bærekraft som viktig.
Det har ikke vært mange store nyheter og endringer på selve teknologisiden,
sier han.
Gjestang sier at med inflasjon og et tøft marked er det få
som investerer i mye nytt akkurat nå.
– Det er mange ting som peker på at folk vil ha
grunnleggende produkter som gjør jobben, i stedet for å velge produkter som er
dyre og fancy akkurat nå, sier kategorisjefen.
Billigere råvarer
Annonse
– Har høye strømpriser endret folks kjøpsvaner?
– Vi ser en veldig stor økning i og etterspørsel etter bedre
energiklasser. Vi har sett det lenge i et marked som Danmark hvor høye
energipriser er vanlig, men nå har det blitt stor etterspørsel i Norge og
Finland. Villigheten til å betale mer for energieffektive hvitevarer er der nå
også i Norge. Samtidig har mange leverandører nå klart å levere god
energiklasse også på rimeligere prisede produkter så det har vært en veldig god
match i markedet der, sier Gjestang.
Vi ser en veldig stor økning i og etterspørsel etter bedre energiklasser
– Det har vært mye snakk om økte logistikk-kostnader og
råvarepriser, hvordan er markedet nå?
– Situasjonen har pushet prisene i Norge også, men jeg tror
vi er nå over en kostprisøkning. Vi ser at prisene går nedover hos mange, og
både råvarer og containere har blitt billigere, så fra mange leverandører er
prisene enten stabile eller nedadgående. Det tror vi vil fortsette ut året,
sier han.
– Hvilke prisutslag fikk den ustabile situasjonen i årene
som har gått?
– Det har vært veldig varierende fra produkt til produkt.
Enkelte økte med 30-35 prosent i løpet av to år i ren kostpris, og så har jo
det norske markedet også fått en valutasmell på import av varer i tillegg.
Andre leverandører hatt mye mindre påslag enn dette, og følgelig har sett en
vekst i markedet, sier Gjestang.
Mindre merker vokser
Annonse
Han sier enkelte leverandører som har hevet prisen
ser at de ikke selger samme antall produkter som tidligere.
– For meg er det relativt selvforklarende. Når prisen går
opp fra 10.000 til 12.000 kroner og kunden ikke har noe mer penger enn tidligere
i det markedet vi er i nå, da finner han heller et annet produkt til 10.000
eller kanskje til og med 8.000 kroner. Det er det vi ser tydelige tendenser på.
Vi ser på analyser fra GfK som viser at mange nye merker blir større, mens de
store og kjente faller i markedsandel, sier kategorisjefen.
– Er det Powers egne merkevarer eller andre som øker i dette
markedet?
– Det gjelder både våre egne merkevarer som gjerne fyller
tomrommene som er, men merker som Gram, Grundig og Samsung gjort det bra på
hvitt, og også det som overhodet ikke kjent merker, sier han.
– Har nordmenn blitt mer prissensitive?
– Ja, det ser vi veldig tydelig, spesielt når vi kjører
kampanjer. Der merket før var viktig er det nå prisen folk ser på. Om man kan
spare 500 til 1.000 kroner på å velge et ukjent merke er mange som gjør det,
sier Gjestang.
– Det snakkes mye om bærekraft, er viktig for nordmenn i
kjøpsøyeblikket?
Vi ser på analyser fra GfK som viser at mange nye merker blir større, mens de store og kjente faller i markedsandel
– Det er igjen et prisspørsmål Det er en liten gruppe som
spør etter disse tingene og som er veldig opplest. De får med seg disse tingene
og prater om det, som for eksempel mikroplastfilter. Da er det bra å se at
enkelte aktører er tidlig ute, sier han.
Å spare strøm er både miljøvennlig og kjennes på lommeboka,
det er et enklere innsalg ifølge kategorisjefen.
Momsfritak på ombruk
– Hva med ombrukte produkter, er folk mer
interesserte i å kjøpe brukt?
– Vi har ikke sett en vesentlig økning i salget, det er
flere som er interesserte i å levere inn produkter for at de skal bli tatt
skikkelig vare på. Vi ser ingen boom i salget, men en jevn etterspørsel. Det er
andre kategorier som selger bedre, særlig brukte mobiler og PCer er noe folk
virkelig etterspør. På hvitt er det fortsatt mye salg som går på Finn.no, så
jeg tenker vi har en stor jobb å gjøre for at alle vet det er et godt
alternativ å kjøpe brukt med garanti fra oss, sier han.
– Vil det å kutte momsen på bruktsalg bidra til økt
ombrukt-salg?
– Absolutt. Momsen fordyrer bruktsalget for kunden, men den praktiske
håndteringen bør også forenkles. Det er komplisert og fordyrer salget, særlig
på små produkter. Dersom vi må bruke lang tid på håndteringen vil det ikke
lønne seg å selge et brukt vaffeljern, sier Gjestang.
– Regjeringen sier de ikke ønsker å kutte momsen fordi de
tror fortjenesten kun vil havne i butikkenes lomme?
– Da vi jeg bare si at se mot salget av elbiler i Norge. Var
det en idiotisk tankegang? Jeg tror de fleste er enige om at momsfritaket
gjorde at man solgte flere elbiler, det ville vært en fantastisk løsning også
for brukt elektronikk. Det er viktig for å pushe gjensalg, og vil øke verdien
på en brukt vare for oss også, avslutter kategorisjefen.