Flere av leverandørene på årets PowerUp for store hvitevarer har fokus på strømsparing og bærekraft, som i Grundigs klasserom. Foto: Marte Ottemo

KUNDEFOKUS PÅ STRØMFORBRUK

Power har sin årlige opplæringsmesse, og innen store hvitevarer ser kategorisjef Stian Gjestang at norske forbrukere er mer obs på strømforbruket.

Publisert

Under PowerUp for de store hvitevarene, stiller 14 leverandører.

– I år er vi nesten 400 deltakere fra Norge, Danmark og Finland. Det er ingen fra Sverige her ennå, det blir nok et eget arrangement i høst, sier Gjestang til fagbladet Elektronikkbransjen.

Vi møter i april på X Meeting Point på Hellerudsletta nord for Oslo, der messen går av stabelen.

– Hvilke trender innen store hvitevarer har dere i Power merket dere?

– Den største endringen vi ser er at forbrukeren har mer fokus på energiklasser, mindre energiforbruk og ser på bærekraft som viktig. Det har ikke vært mange store nyheter og endringer på selve teknologisiden, sier han.

Gjestang sier at med inflasjon og et tøft marked er det få som investerer i mye nytt akkurat nå.

– Det er mange ting som peker på at folk vil ha grunnleggende produkter som gjør jobben, i stedet for å velge produkter som er dyre og fancy akkurat nå, sier kategorisjefen.

Billigere råvarer

– Har høye strømpriser endret folks kjøpsvaner?

Kategorisjef for store hvitevarer i Power, Stian Gjestang, holder opplæringskurs for femte året på X Meeting Point på Hellerudsletta nord for Oslo. Foto: Marte Ottemo

– Vi ser en veldig stor økning i og etterspørsel etter bedre energiklasser. Vi har sett det lenge i et marked som Danmark hvor høye energipriser er vanlig, men nå har det blitt stor etterspørsel i Norge og Finland. Villigheten til å betale mer for energieffektive hvitevarer er der nå også i Norge. Samtidig har mange leverandører nå klart å levere god energiklasse også på rimeligere prisede produkter så det har vært en veldig god match i markedet der, sier Gjestang.

Vi ser en veldig stor økning i og etterspørsel etter bedre energiklasser

– Det har vært mye snakk om økte logistikk-kostnader og råvarepriser, hvordan er markedet nå?

– Situasjonen har pushet prisene i Norge også, men jeg tror vi er nå over en kostprisøkning. Vi ser at prisene går nedover hos mange, og både råvarer og containere har blitt billigere, så fra mange leverandører er prisene enten stabile eller nedadgående. Det tror vi vil fortsette ut året, sier han.

– Hvilke prisutslag fikk den ustabile situasjonen i årene som har gått?

– Det har vært veldig varierende fra produkt til produkt. Enkelte økte med 30-35 prosent i løpet av to år i ren kostpris, og så har jo det norske markedet også fått en valutasmell på import av varer i tillegg. Andre leverandører hatt mye mindre påslag enn dette, og følgelig har sett en vekst i markedet, sier Gjestang.

Mindre merker vokser

Han sier enkelte leverandører som har hevet prisen ser at de ikke selger samme antall produkter som tidligere.

– For meg er det relativt selvforklarende. Når prisen går opp fra 10.000 til 12.000 kroner og kunden ikke har noe mer penger enn tidligere i det markedet vi er i nå, da finner han heller et annet produkt til 10.000 eller kanskje til og med 8.000 kroner. Det er det vi ser tydelige tendenser på. Vi ser på analyser fra GfK som viser at mange nye merker blir større, mens de store og kjente faller i markedsandel, sier kategorisjefen.

– Er det Powers egne merkevarer eller andre som øker i dette markedet?

– Det gjelder både våre egne merkevarer som gjerne fyller tomrommene som er, men merker som Gram, Grundig og Samsung gjort det bra på hvitt, og også det som overhodet ikke kjent merker, sier han.

– Har nordmenn blitt mer prissensitive?

Temptech var til stedet for å lære Power-ansatte om vinoppbevaring. Foto: Marte Ottemo

– Ja, det ser vi veldig tydelig, spesielt når vi kjører kampanjer. Der merket før var viktig er det nå prisen folk ser på. Om man kan spare 500 til 1.000 kroner på å velge et ukjent merke er mange som gjør det, sier Gjestang.

– Det snakkes mye om bærekraft, er viktig for nordmenn i kjøpsøyeblikket?

Vi ser på analyser fra GfK som viser at mange nye merker blir større, mens de store og kjente faller i markedsandel

– Det er igjen et prisspørsmål Det er en liten gruppe som spør etter disse tingene og som er veldig opplest. De får med seg disse tingene og prater om det, som for eksempel mikroplastfilter. Da er det bra å se at enkelte aktører er tidlig ute, sier han.

Å spare strøm er både miljøvennlig og kjennes på lommeboka, det er et enklere innsalg ifølge kategorisjefen.

Momsfritak på ombruk

– Hva med ombrukte produkter, er folk mer interesserte i å kjøpe brukt?

– Vi har ikke sett en vesentlig økning i salget, det er flere som er interesserte i å levere inn produkter for at de skal bli tatt skikkelig vare på. Vi ser ingen boom i salget, men en jevn etterspørsel. Det er andre kategorier som selger bedre, særlig brukte mobiler og PCer er noe folk virkelig etterspør. På hvitt er det fortsatt mye salg som går på Finn.no, så jeg tenker vi har en stor jobb å gjøre for at alle vet det er et godt alternativ å kjøpe brukt med garanti fra oss, sier han.

Grundig viste blant annet fram sine nye koketopper på årets PowerUp. Foto: Marte Ottemo

– Vil det å kutte momsen på bruktsalg bidra til økt ombrukt-salg?

– Absolutt. Momsen fordyrer bruktsalget for kunden, men den praktiske håndteringen bør også forenkles. Det er komplisert og fordyrer salget, særlig på små produkter. Dersom vi må bruke lang tid på håndteringen vil det ikke lønne seg å selge et brukt vaffeljern, sier Gjestang.

– Regjeringen sier de ikke ønsker å kutte momsen fordi de tror fortjenesten kun vil havne i butikkenes lomme?

– Da vi jeg bare si at se mot salget av elbiler i Norge. Var det en idiotisk tankegang? Jeg tror de fleste er enige om at momsfritaket gjorde at man solgte flere elbiler, det ville vært en fantastisk løsning også for brukt elektronikk. Det er viktig for å pushe gjensalg, og vil øke verdien på en brukt vare for oss også, avslutter kategorisjefen.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2023, som ble distribuert uke 25. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS