HAR OMBRUKT
HVITEVARER
SIDEN 2013

Tommy Paulsen med et styringskort til en vaskemaskin, en modul de ofte bytter. Foto: Jan Røsholm

Norsk Ombruk samler inn EE-avfall hos butikker og kommunale mottak, tester, vasker og reparerer produktene før de selger dem på ny.

Publisert Sist oppdatert

Ved å gjøre om kasserte hvitevarer til fullt brukbare produkter bidrar selskapet til mindre bruk og kast av elektronikk.

– Dette er bra for miljøet, sier Tommy Paulsen og Jean Skjelbred.

Jean Skjelbred foran lageret med varmeelement til komfyrer. Foto: Jan Røsholm.

De er far og sønn, og er henholdsvis prosjekt- og produksjonsansvarlig og daglig leder i Norsk Ombruk AS.

Vi treffer dem ved selskapets anlegg på Stokke utenfor Tønsberg. Selskapet har vært i drift i Norge siden 2013, og for fire år siden etablerte de seg også i Danmark.

– I dag har vi kontroll med hele verdikjeden, det er helt sentralt, sier Paulsen.

Elkjøp er flinkest

Stekebrettene ligger over natten i et egenutviklet kjemisk bad før de vaskes. Foto: Jan Røsholm.

Selskapet henter EE-avfall hos 35 butikker og bedrifter i nærområdet, og har egne sjåfører. Kommunale gjenvinningsstasjoner, Ikea og Elkjøp-butikker får jevnlig besøk av Norsk Ombruk for å hente EE-avfall.

– Vi har avtaler med Elkjøp, Ikea og Oslo Kommune om at vi henter alt EE-avfallet. Våre egne sjåfører sorterer ut varer til ombruk, mens resten leveres direkte til gjenvinningsanlegget, sier Paulsen.

Ifølge Paulsen kommer 85 prosent av volumet til Norsk Ombruk fra Elkjøp.

Elektroreparatør Artur Marcin Andruszkiewicz feilsøker på en induksjonstopp. Foto: Jan Røsholm.

– Vi opplever Elkjøp som flinkest i klassen på ombruk, sier han.

Tyveri av EE-avfall er et stort problem i Norge, og dette merker også Norsk Ombruk.

– Noen steder henter vi tre ganger om dagen, nettopp for å komme tyvene i forkjøpet, sier Paulsen.

Sorteringen av produktene er viktig, og sjåførene har ifølge Paulsen god oversikt over hvilke typer produkter som er best egnet for ombruk. Produktene som skal ombrukes må behandles spesielt godt, slik at de ikke får unødige skader.

– Rundt 90 prosent av produktene vi henter inn er helt OK, og klare for et videre liv, sier han.

Alle produkter blir grundig rengjort. Her er Małgorzata Kowalskai gang med en komfyr. Foto: Jan Røsholm.

Samlebåndsproduksjon

Selskapet har 22 ansatte, hvorav seks teknikere med fagbrev som elektroreparatør.

– Det er en viktig jobb å finne diagnosen på varene som kommer inn, og tekniker kan maksimalt bruke 80 minutter på feilsøking og reparasjon, sier Skjelbred.

Svært ofte finner de flere feil, og produktet blir da blir reparert. Selskapet har etablert et stort lager av reservedeler, som bidrar til den sirkulære økonomien.

Leszek Kazmierski er en av teknikerne på vaskemaskinavdelingen. Foto: Jan Røsholm.

– Om vi kan bruke egne reservedeler, gjør vi det, men i noen tilfeller må vi kjøpe deler fra produsentene, sier Skjelbred.

Når produktet er ferdig sjekket og reparert, er vask neste trinn i verdikjeden.

Rundt 90 prosent av produktene vi henter inn er helt OK, og klare for et videre liv

– Det er viktig at produktene er rene, hygieniske og ser bra ut. Vi har derfor en egen vaskeavdeling som sørger for at alt blir bra, sier Skjelbred.

Norsk Ombruk har utviklet et eget kar, som brukes til avfetting av steikebrett til komfyrer.

– Her ligger de over natta, og da kan de rengjøres enklere og uten bruk av miljøskadelige kjemikaler, sier Skjelbred.

Etter vask og ny funksjonstest er produktene klare for distribusjon til salgsleddet. Produktene blir merket med en egen strekkode, og registrert i selskapets datasystem.

Et utvalg ferdige produkter klar for levering. Foto: Jan Røsholm.

– Dermed har vi oversikt over de produktene vi har satt ut på markedet, sier Skjelbred.

Store volum gir stor effekt

– Volumet Norsk Ombruk håndterer tilsvarer 13 fotballbaner i året, det er 4.000 tonn eller rundt 74.000 enheter som er innom oss, sier Skjelbred.

Av dette totalvolumet blir rundt ti prosent satt ut på markedet som ombrukte produkter. Produktene selges til brukthandlere, samt til en egeneid butikk i Sandefjord.

Alle vaskemaskiner testes med klær før de sendes ut på markedet. Foto: Jan Røsholm.

– Vaskemaskiner er den største produktgruppen vår, med rundt 55 prosent. Kjøl- og fryseprodukter utgjør 25 prosent, og de siste ti prosentene er tørketromler, sier Paulsen.

Gjennomsnittsprisen på produktene som går til ombruk er rundt 2.300 kroner.

Lav feilrate

Norsk Ombruk gir to års garanti på produktene de selger ut i markedet.

Et hovedkort til en koketopp blir reparert på komponentnivå. Foto: Jan Røsholm.

– Feilprosenten vår er meget lav, men om det skulle være noe får kunden et nytt ombrukt produkt av oss, en tilsvarende eller bedre modell. Vi har jo litt å ta av, sier Skjelbred.

Det defekte produktet går inn på verkstedet, og går gjennom hele prosessen på nytt. Siden produktene er sporbare i bedriftens eget system, har de god oversikt hva som er ute i markedet.

Danskene er mer opptatt av bærekraft enn oss nordmenn

– Vi har faktisk fått inn et produkt som har vært ute mer enn tre ganger i garantitiden, og vi sendte det ut igjen for fjerde gang, da det fortsatt hadde god kvalitet. Da snakker vi ombruk, sier Skjelbred.

Norsk Ombruk har et stort lager av motorer til vaskemaskiner. Foto: Jan Røsholm.

Lettere i Danmark

Norsk Ombruk utstyrer hvert produkt med en unik ID, slik at de har kontroll over produktet. Foto: Jan Røsholm.

Norsk Ombruk startet tilsvarende virksomhet i Danmark for fire år siden, under navnet Resirk.

– Danmark ser ut til å bli et veldig stort marked for oss. Der er det lettere å få tilgang til varer, logistikken er billigere, og danskene er mer opptatt av bærekraft enn oss nordmenn, sier Paulsen.

Resirk har blant annet inngått en avtale med København kommune, som ifølge Paulsen er svært viktig for selskapet. Han bruker mye av tiden i Danmark, mens sønnen Jean tar seg av Norge. I Danmark har selskapet fem ansatte.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 5/2020, som ble distribuert 12 oktober. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.

– Koronasituasjon har gjort at jeg ikke har fått vært der så mye som jeg ønsket den siste tiden, men heldigvis har vi gode folk, og Danmark blir veldig spennende for oss, sier Paulsen.

Powered by Labrador CMS