NYE LÆREPLANER FOR ELEKTROFAG

Elektroreparatørfaget er i stadig utvikling, og dette gjenspeiles i læreplanene som nå revideres. Hvitevarer styres i stadig større grad via nettilgang, og en tekniker kan fjerndiagnostisere produktet og dermed bruke kortere tid hjemme hos forbruker. Utviklingen gjør at elektroreparatøren må ha ny kompetanse, spesielt innen datateknologi og nettverk.

Bærekraft inkluderes

– De nye læreplanene skal gjenspeile den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen som har skjedd siden forrige revisjon, som skjedde for over ti år siden, sier Øivind Eriksen i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Han er ansatt i bransjeorganisasjonen med ansvar mot servicebransjen for hvitevarer, og sitter blant annet i faggruppen som utvikler de nye læreplanene.

Det er foreslått store endringer i læreplanene. Det andre året i utdannelsen (VG2 Elenergi) for elektrofag har fått nytt navn, og heter nå Elenergi og ekom. Ekom er en forkortelse for elektronisk kommunikasjon.

– Ekom-delen utgjør nå en tredel av timetallet i programfagene, sier Eriksen.

I tillegg er det lagt ekstra fokus (både i VG2 og VG3) på grunnleggende ferdighet innen sikkerhet, matematiske beregninger, digitale ferdigheter og bærekraft. Økodesigndirektivet, samt «Right to repair», gir bedre tilgang til reservedeler, og er politiske virkemidler for å øke graden av reparasjon. Flere produsenter benytter gjenvunnet materiale i sine produkter fremfor jomfruelige materialer. Eksempler på dette er resirkulert metall, gjenvunnet plast i tromler og beholdere, samt reduksjon av emballasje.

– Bransjens satsing på ombruk av produkter, OmBrukt AS, er et godt eksempel på hvordan bransjen tilpasser seg de nye rammebetingelsene, sier Eriksen.

Økt behov for rekruttering

Elektroreparatørfaget har tradisjonelt kommet litt i skyggen av de store lærefagene i skoleverket, som for eksempel elektrikerfaget. Reparasjon av hvitevarer er i dag en stor bransje med mange aktører over hele landet, mange av de er små og mellomstore bedrifter.

– Mange er nok litt usikre på kostnadsbildet ved å ta inn en lærling, derfor har både leverandørene og enkelte verkstedkjeder etablert økonomiske støtteordninger for lærling bedrifter, sier Eriksen.

De nye læreplanene gjør nå at elevene som kommer ut i arbeidslivet blir bedre skolert, spesielt mot produkter tilknyttet elektroniske kommunikasjonsnett.

– Når produktene blir smarte og teknisk mer avanserte, vil det trolig appellere til flere unge, sier Eriksen.