– Etter en
omsetningsvekst på hele 18 prosent fra 2019 til 2020, og tre prosent fra 2020
til 2021 faller elektronikksalget som ventet i 2022. Sammenlikner vi derimot
med siste normalår i bransjen, 2019, er det derimot en økning på ni prosent i
omsetning, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Årets statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen
viser nedgang i de alle fleste kategorier, etter at oppussing, gaming og
matlaging har drevet salget de foregående år.
Tallene for 2022 viser et omsetningsfall på 8,3 prosent i
forhold til året før og ender på 40 milliarder kroner, mot 43,6 milliarder i
2021.
Annonse
Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og
multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og
bærbare PCer til forbrukermarkedet.
– 2022 ble et turbulent år for hele bransjen, med krig i
Ukraina og økte råvarepriser, fortsatt dyr logistikk og økte strømpriser og
inflasjon, sier Røsholm.
Større TVer, mer strømming
TV-salget fortsetter å falle etter en kraftig økning i
starten av pandemien. Antall solgte TVer er ned sju prosent, fra 368.000 til
342.000 solgte enheter. Samtidig faller verdien kun med 3,7 prosent, noe som
tyder på at nordmenn kjøper både større og dyrere TVer.
Totalomsetningen for TV i 2022 ender på 3,22 milliarder
kroner, mot 3,32 milliarder kroner i 2021.
Annonse
Andelen som abonnerer på strømmetjenester holder seg stabilt
på 78 prosent i 2022, men det er en del endringer i hvilke tjenester vi betaler
for. Netflix er fortsatt mest populært, men faller fem prosentpoeng fra 2021
til 2022. Fra at 60 prosent av de spurte sa de hadde et Netflix-abonnement i
2021, er tallet falt til 55 prosent i 2022.
HBO er nummer to på listen, og har to prosentpoeng flere
kunder i 2022, opp til 32 prosent av de som abonnerer på en strømmetjeneste.
Relativt nye Disney+ øker med fem prosentpoeng, og deler tredjeplassen med
Viaplay på 28 prosent av norske strømme-husholdninger.
2022 ble et turbulent år for hele bransjen, med krig i Ukraina og økte råvarepriser, fortsatt dyr logistikk og økte strømpriser og inflasjon
– I snitt abonnerer norske husholdninger på to forskjellige
strømmetjenester, men det er forskjeller mellom aldersgruppene. Personer mellom
18 og 29 år abonnerer i gjennomsnitt på 2,5 ulike strømmetjenester, mens
tilsvarende tall for personer i aldersgruppen 60 år og eldre er 1,2, sier
Ottemo.
Fall for hvitevarer
Statistikken fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at
totalsalget av hvitevarer og småelektriske produkter faller med ti prosent målt
i verdi, og ender i 2022 på 12 milliarder kroner, ned fra 13,3 milliarder i
2021.
– Det var allerede en kraftig vekst i årene fra 2019 til 2021,
og nå ser vi at salget faller tilbake mot normalt nivå. Sammenlikner vi med
siste normalår i bransjen som var 2019, er det faktisk en oppgang på fem
prosent, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen
Elektronikkbransjen.
PROGNOSEKOMITEEN
Bak bransjetallene står prognosekomiteen i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Hovedkomiteen består av økonomi- og administrasjonssjef Hans F. Johansson, kommunikasjonssjef Marte Ottemo og administrerende direktør Jan Røsholm. Komiteen har fem undergrupper for lyd og bilde, multimedia, elektriske husholdningsapparater, mobiltelefoner og foto. I tillegg blir alle statistikk- og prognoseforslag sendt til høring til utvalgte ledende leverandører i bransjen.
Salget av store hvitevarer faller også i de aller fleste
kategoriene, ned over elleve prosent målt i antall, og sju prosent i verdi. Det
ble solgt 1,38 millioner hvitevarer til en verdi på 8,4 milliarder kroner i
2022.
Annonse
I starten av pandemien viser bransjeforeningens tall at
nordmenn definitivt hadde mer tid på kjøkkenet, men etter den kraftige veksten
faller nå salget av kjøkkenutstyr med 29 prosent.
– Det ble solgt 1,28 millioner stavmiksere,
brødbakemaskiner, juicepresser, vaffeljern, kjøkkenmaskiner og andre matlagingsprodukter
i fjor, mot 1,93 millioner i 2021, sier han.
Mens vi kjøper færre dingser til kjøkkenet, ser det ut som
vi investerer litt mer i skjønnheten. Salget av produkter innen personlig
pleie-kategorier faller med 9,5 prosent, fra 854.000 til 773.000 enheter,
fordelt på produkter som hårfønere, barbermaskiner, elektriske tannbørster,
personvekter og skjeggtrimmere.
– Unntaket er hårstyling-produkter som fønere, rettetenger
og
varmluftsbørster, hvor salget øker med 51 prosent, fra
148.000 til 223.000 enheter, sier Røsholm.
Kjøper brukte mobiler
56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet
Mobilsalget faller for sjette år på rad og antall
solgte mobiler går ned fra 1,52 millioner enheter i 2021 til 1,36 millioner i
2022, en nedgang på elleve prosent. Verdien på mobilmarkedet faller også 11
prosent, fra 9,9 til 8,8 milliarder kroner.
Høy pris er en av grunnene til at vi 2022 setter
ny rekord i hvor lenge vi beholder mobiltelefonen før vi kjøper ny.
I 2019 og 2020 beholdt vi mobilen i 32,5 måneder,
i 2021 svarer folk at de venter i hele 35,6 måneder før de kjøper ny, mens man
i 2022 beholder mobilen i hele 37,9 måneder.
– Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en
mobiltelefon i dag for første gang er over tre år. Det er en kraftig økning i
forhold til for noen år tilbake, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier
Ottemo.
Både kjedene og bransjen som helhet satser i
stadig større grad på å reparere og sette brukte produkter tilbake på markedet.
Nå ser det ut til at også norske forbrukere er klare til å kjøpe brukt.
– For første gang har vi også spurt nordmenn om de
har kjøpt en brukt telefon, og tallen fra vår undersøkelse tyder på at det er
solgt 290.000 mobiler i bruktmarkedet i 2022.
Nordmenn liker å måle trenings- og aktivitetsnivå,
og i 2022 holder salget av kategorien som helhet seg stabil.
De enklere smartarmbåndene har en liten økning fra
500.00 til 560.000 enheter, både for de enklere armbåndene og smartklokkene,
ifølge bransjens forbrukerundersøkelse.
– Det har vært en kjempevekst i dette markedet de
senere årene, og mange har gått gradene fra enklere til mer avanserte klokker,
sier Ottemo.
Samtidig faller salget av de dyrere og mer avanserte
smartklokkene, fra 700.000 til 600.000 enheter.
Velger gjerne ombrukte produkter
Stiftelsen Elektronikkbransjen har også gjort en
undersøkelse for å se om nordmenn er villige til å kjøpe brukte elektronikkprodukter.
Stiftelsen og hele bransjen står bak prosjektet OmBrukt, som
skal gjøre det trygt for forbrukerne å velge brukte produkter med en logo som
viser at produktet er forsvarlig reparert, og en ombyttegaranti på to år.
– 56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et
brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Mobil og TV er det mest
populære produkttypene å kjøpe brukt, deretter følger hvitevarer, sier Ottemo.
De unge er mest positive til bruktkjøp, nærmere 8 av 10
spurte i aldersgruppen 18-29 år sier de ville vurdere å kjøpe brukt. Blant forbrukere
i aldersgruppen 60 år og eldre er det kun 4 av 10 som stiller seg positive.