PANDEMIEN SETTER FART PÅ DIGITALISERINGEN

Under nedstengningen av samfunnet mer eller mindre over hele verden, er mange tvunget over til digitale plattformer. E-handel, telemedisin, fjernundervisning og videostrømming av underholdning har fått en kraftig starthjelp.

Ekstrem fartsøkning

– Trendskifter som tidligere tok år, skjer nå på en brøkdel av tiden grunnet pandemien, sier Steve Koenig, visepresident i den amerikanske bransjeorganisasjonen CTA.

Fagbladet Elektronikkbransjen treffer han på et digitalt nettverksmøte arrangert av det norske fagnettverket Smart Energy Network. Koenig står vanligvis på scenen under CES-messen i Las Vegas der han foran hundrevis av internasjonale journalister presenterer de globale trendene. CES 2021 ble i januar arrangert heldigitalt.

– Innen e-handel så vi den samme veksten på åtte uker som normalt tar ti år. Telemedisin økte med 10-gangen på 15 dager, og 250 millioner studenter startet med fjernundervisning i løpet av to uker, sier Koenig.

Strømming av video som underholdning har også hatt sterk økning under pandemien.

– Mens Netflix brukte sju år på å nå 50 millioner abonnenter, gjorde Disney+ det samme på fem måneder. Dette var i april 2020, og nå et år senere har de allerede nådd 100 millioner brukere, sier Koenig.

Fem kommende megatrender

Koenig trekker frem fem store trender som styrkes fremover.

– Robot-teknologi er den første megatrenden, og spesielt innen varehandel er økningen stor, sier Koenig.

Flere store matbutikker i USA har fått roboter som kjører mellom reolene. Oppgaven er å sjekke om det er søl på gulvet, eller andre uregelmessigheter. Hensikten er å redusere personalkostnader til rengjøring og rydding.

Flere e-handel-selskap har avanserte robotløsninger som plukker varer, og sender disse til pakkeavdelingen. I USA og Storbritannia har Amazon åpnet 26 helautomatiske «Go»-butikker, helt uten personale.

Avansert sensor- og kamerateknologi registrerer når kunden tar en vare, og denne legges i den digitale handlekurven. Når kunden forlater butikken, belastes betalingen fra et forhåndsregistrert betalingskort.

– Dette er jo akkurat dette vi vil når vi besøker en butikk; ta med oss det vi vil ha uten mer om og men, sier Koenig.

Digitaliserte forbrukere

Den andre megatrenden som nevnes er at forbrukeren er blitt mer digitalisert under pandemien, og at dette vil påvirke fremtiden.

– Både på arbeid og privat har bruken av digitale tjenester økt etter utbruddet av Covid-19, sier Koenig.

En undersøkelse gjort av den amerikanske bransjeorganisasjonen viser at 24 prosent av befolkningen i løpet av de tre siste månedene har fått en eller flere nye betalingsløsninger for strømming av video hjemme.

65 prosent ser oftere på videoinnhold, sammenlignet med tidligere. I forbindelse med arbeid er det siden pandemien startet økning på 21 prosent i videomøter og 20 prosent i webinarer.

– Fjernundervisning for skoler og universiteter er gode eksempler, men hjemmetrening øker også, sier Koenig.

Personvern og sikkerhet

Den tredje megatrenden er personvern og sikkerhet. Økt bruk av nettjenester øker behovet for sikre løsninger. Løsninger som inneholder biometri, datakryptering og to-trinns autorisering vil øke i tiden fremover.

Betalingsløsninger

Den fjerde megatrenden omfatter finans- og betalingsløsninger.

– Dette kalles Fintech, som er en forkortelse for finansteknologi, og det omfatter mobile betalingsløsninger, DEFI-modeller og kryptovaluta. Dette er veien mot et kontantløst samfunn, sier Koenig.

DEFI-modeller er en fellesbetegnelse for desentraliserte finansieringsmodeller.

Stemmeteknologi

Den femte og siste megatrenden er det som omtales som Natural Language Processing (NLP), eller stemmeteknologi på norsk. Dette er løsninger som gjør at maskiner forstår tale, svare på spørsmål samt føre en samtale med et menneske.

– Vi vil snart se chatboter som snakker ulike språk og svarer brukeren på vedkommendes morsmål. Innen kundeservice vil dette være nyttig, sier Koenig.

I 2019 ble det globalt brukt 10,2 milliarder amerikanske dollar på NLP-løsninger, mens estimatet for 2024 er 26,4 milliarder dollar.

Endret kundeadferd?

Pandemien har medført at forbrukere endrer adferd. Det store spørsmålet er om denne endringen vil fortsette når pandemien er bekjempet.

– Jeg tror noen endringer vil overleve pandemien, mens andre trolig ikke vil ha samme utvikling, sier Koenig.

E-handel av mat, og det faktum at varene kommer til kunden uten at man behøver treffe unødvendig mange andre mennesker, vil bli styrket.

– Når maten leveres på døra, sparer du mye tid på å slippe å handle, sier Koenig.

Telemedisin er en annen adferd som trolig vil overleve etter pandemien. Ved noen legebesøk av mer rutinemessig karakter, kan dette enkelt gjennomføres via et nettmøte. Personlig transport er en tredje adferd vi vil se også etter pandemien.

– Bruk av personlig transport, samt mikromobilitet som elektriske sykler og ståmopeder vil øke, nettopp for å unngå overfylt offentlig transport, sier Koenig.

Reising generelt vil trolig komme tilbake til mer normale former, slik de var før pandemien.

– Reiseinteressen er stor blant folk, spesielt når det gjelder privatreiser, og denne endringen vil nok skje mye saktere enn det jeg har nevnt over, sier han.

Noen mørke skyer

Pandemien har medført mangel på mikroprosessorene som brukes i nesten all elektronikk. Det er flere årsaker til mangelen, ikke alle er relatert til pandemien.

– Over 73 prosent av produksjonen av mikroprosessorer ligger i Asia, og pandemien har gitt begrensinger i transport. Handelskrigen mellom Kina og USA, samt en brann i en stor japansk fabrikk, hadde også betydning, sier Koenig.

Flere industrier er store forbrukere av mikroprosessorer, og produkter innen kommunikasjon tar beslag på en tredel av markedet. På andreplass kommer dataindustrien med 28,5 prosent, mens forbrukerelektronikk og bil/transportindustrien trenger rundt 13 prosent av totalvolumet hver.

– For å dekke etterspørselen etter mikroprosessorer i 2030, må det bygges 50 nye fabrikker. For at dette skal skje må det trolig subsidier eller andre tiltak til, sier Koenig.