VERDEN SER TIL DAB-NORGE

Selve FM-slukkingen ble markert med en direktesending på NRK1, med programledere og gjester fra kringkasterne NRK, P4 og Bauer Media. Her deltok norske og internasjonale radiofolk, og mange var tydelige på at de følger nøye med på hva som skjer i Norge med tanke på sin egen radiodigitalisering.

Som kjent slukkes FM-nettet i Norge regionsvis i løpet av 2017. Pådrivere for dette har vært kringkasterne, og de har opprett selskapet Digitalradio Norge AS for å sikre en smidig overgang til digital radio. FM-slukkingen gjelder de nasjonale kanalene, og en rekke lokale kanaler vil fortsatt sende på FM. Først ut av seks regioner er Nordland, før sommeren etterfulgt av Trøndelag samt Møre og Romsdal (8. februar), Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland (26. april) og Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene (21. juni). Bortsett fra først og siste region slukker NRK sine kanaler noen uker før de kommersielle kanalene.

Dagen før FM-slukkingen i Nordland arrangerer Digitalradio Norge AS en konferanse, der norske og internasjonale aktører er samlet til en konferanse ved Radisson Blu-hotellet i Bodø. Programmet bærer preg av et ønske om å gi status for digitaliseringen i Norge, også sett i et historisk perspektiv, samt et overblikk av dab-situasjonen internasjonalt. 

Dab-start i 1995

Først ute på scenen er tre som har arbeidet lenge med digitaliseringsprosjektet. Teknisk sjef Hans Petter Danielsen i P4 forteller at de allerede uka etter at kanalen gikk på lufta på FM-båndet, ble invitert inn i en arbeidsgruppe for å vurdere om dab kunne være noe for Norge.

– Vi ble med på prøvesendinger fra 1995, og den første utgaven av standarden ble publisert av ETSI (the European Telecommunications Standards Institute). Mot slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet utviklet vi en internettplattform. I 2003 mistet vi FM-konsesjonen, fikk kjempet oss til en ny 10 års-konsesjon, og etter denne erfaringen med urolighetene med FM, med skjønnhetskonkurranser, forsto vi at vi måtte satse på en digital plattform. Der inviterte vi med vår nye kommersielle konkurrent og lokalradioer, sier Danielsen i P4.

Øyvind Vasaasen, avdelingsdirektør for medieutspilling og beredskap i NRK, sier det var den begrensede FM-kapasiteten som gjorde at NRK måtte vi se om det var mulig å følge det digitale sporet.

– Kjernen i digitaliseringshistorien i Norge er det som skjedde rundt konsesjonsrunden i 2003-2004. Vi var flere som forsto at vi måtte slå til da, mens de kommersielle aktørene var der, og de trengte en horisont for å kunne være med på investeringene. Det kunne kommet inn nye aktører som kanskje ikke ville være med på digitaliseringen, og da kunne det fort blitt 2023. Det er dette, samt en klok mediepolitikk, som gjør at vi i dag er først i verden. Det er en utrolig krevende prosess vi er inne i disse dagene, og det tar vi virkelig på alvor. Når vi har lagt dette bak oss, vil jeg se det som en vellykket prosess, der vi har løftet oss fra det analoge til digitale, sier Vasaasen.

Les artikkelen i digitalutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen.I vårt historiske arkiv kan du lese alt vi har skrevet om radio siden 1937.Ole Jørgen Torvmark er daglig leder i Digitalradio Norge AS. Han understreker at samarbeidet har vært sterkt hele tiden, og at P4 og NRK har stått sammen helt siden 1994.

– I 2010 ble Digitalradio Norge AS etablert, med et klart oppdrag for å gjennomføre en smidig overgang for kringkastere og lyttere, samtidig som vi ble en operatør. Det er ingen selvfølge at bransjen har stått samlet, og dette har vært viktig i kommunikasjonen overfor lytterne. Det er bransjen selv som sammen har lagt løpet for slukkingen gjennom seks regioner, sier Torvmark. 

Medietilsynet

Line Langnes er juridisk seniorrådgiver i Medietilsynet. Hun sier det er viktig å være klar over at digitaliseringsprosessen hele tiden har vært aktørstyrt, også når det gjelder teknologivalget.

– For myndighetenes del har to Stortingsmeldinger stått sentralt. I meldingen fra 2011 var det klart at de fleste lokalradioene skulle få lov til å sende videre på FM. I 2015 var det klart at slukkekravene var innfridd, sier Langnes.

I forbindelse med den regionsvise FM-slukkingen i 2017 skal også noen av de store lokalradioene i de største byene gå over fra FM til dab+.

– Medietilsynet har utarbeidet årlige rapporter til Kulturdepartementet, og har samarbeidet med kringkasterne og Digitalradio Norge om målinger av digitalradiolyttingen. Det har vært viktig for oss å ha førstehåndskunnskap, og kvalitetssikret tallene, og vi har gitt nøytral og myndighetsbasert informasjon til forbrukerne, sier Langnes.

Hun sier man i forbindelse med overgangen fra FM til dab+ har noen utfordringer.

– Vi vet at bare tre av ti biler har dab eller dab+. Både vi som Medietilsyn og kringkasterne får stadig klager fra lyttere, og det viser seg at dette oftest skyldes mottakerne, som at antennen er feil montert i bilen. Dette må vi arbeide videre med. En annen utfordring er lokalradio. Myndighetene ønsker at lokalradio også skal ha et liv i en digital radiohverdag, og det gjenstår å se om tiltakene fra myndighetene ivaretar dette på en tilstrekkelig måte, sier Langnes.

Hun sier informasjon og veiledning har vist seg å være mye viktigere enn først antatt, og understreker at det er forskjell på analog og digital radio. Tre stikkord er antenne i bil, service following og kanalsøk.

– Samarbeidet mellom kringkasterne og de øvrige bransjene er viktig. Slukkedatoen har vært avgjørende, uten den ville vi ikke kommet så langt. For bilistene utgjør en god opplevelse at dekningen også gjelder tunnelene, så en synkronisert utbygging her og i det øvrige nettet er viktig, sier Langnes. 

NRK

Neste punkt på programmet er kringkasterne, og hva de har gjort for å vokse digitalt. Først ute er radiosjef Marius Lillelien i NRK:

– Siden 1993 har NRK hatt tre nasjonale radiokanaler. For fem år siden begynte vi å arbeide med hva vi kunne bruke de nye digitale mulighetene til. Vi spurte oss hva vi kunne lære fra andre land, hva lytterne i Norge savnet, hvordan vi kunne bruke digitaliseringen til å gi et bedre allmennkringkastingstilbud, og vi gikk snart til 14 kanaler. Det kunne se rart ut at vi begynte med å gi et tilbud til den eldre delen av befolkningen gjennom P1+. Men, 20 prosent av befolkningen er over 60 år, og de lytter mye til radio, og vi hadde ikke hadde en kanal for dem, før P1+ ble lansert den 2. oktober 2013, sier Lillelien.

Han forteller at to av de største elektrokjedene allerede uken etter lanserte P1+-radioer.

– Vi fikk umiddelbart lytterhenvendelser om at det igjen hadde blitt hyggelig på kjøkkenet, og radiosalget steg til værs. I dag, dagen før FM-slukkingen i Nordland, er P1+ den femte største radiokanalen i Norge, sier Lillelien.

I den andre enden av skalaen har NRK kanalene MP3 og Super. Lillelien mener MP3 er den eneste kanalen som er spesielt rettet mot tenåringer.

– Radiobransjen internasjonalt har nærmest gitt opp å få barn til å lytte på radio, men vi mente at man faktisk måtte gi dem en kanal først, med NRK Super. Nå gjør de det samme i Australia. Nytt innhold gir radioen en ny mulighet til å nå befolkningsgrupper det ellers ville være vanskelig å nå, sier Lillelien.

Bauer Media

Programdirektør Kristoffer Vangen i Bauer Media Norge AS, med Radio Norge, Kiss, Kisstory, Radio Rock og Radio Soft i porteføljen, forsikrer at de som innholdsleverandør skal gjøre alt de kan for at digitaliseringen blir en historie bransjen er stolt av.

– Vi er ganske nye i Norge, men fant fort ut at vi måtte fokusere på de positive attributtene i forbindelse med digitaliseringen. At vi måtte fokusere på de gode historiene, som berører hjertet. Vi tok de små FM-kanalene våre, og gjorde dem digitale med én gang. Vi mistet halve konsumet over natta, men det har vi siden fått tilbake - med renter. Vi tror dette var et smart grep. Radio Rock er i dag en digital kanal, og ikke en FM-kanal som noen skal ta bort, sier Vangen.

Han sier at det for Radio Norge har det vært viktig å krysspromovere kanalene, ikke minst Norsk Pop, som ble lansert før jul.

– Vi tror Norsk Pop har et kjempepotensial; dette er noe som ikke har vært på FM tidligere. I tillegg lanserer vi to nye nasjonale kanaler; Radio Topp 40, der konseptet er like enkelt som navnet, samt en kanal der navnet er en egen historie, nemlig Radio Vinyl. Enda bedre blir historien når det er Vidar Lønn-Arnesen som setter kanalen i gang, sier Vangen.

Han sier Morgenklubben på Radio Norge fremover skal besøke kjøkkenbord i hele Norge, og sende direkte derfra.

– Det er fortsatt mange som føler at dette er tvang. Hvis vi får dem til å føle at det er frivillig tvang, fordi vi tilbyr noe de har lyst til å høre, er det viktig, sier Vangen.

P4-gruppen

Kanalsjef Kenneth Andresen i P4 Radio Hele Norge AS innleder med å si at dette er det største kommersielle radiohuset i Norge. De har med nylanserte P10 Country åtte riksdekkende radiokanaler.

– Den viktigste grunnen til at vi gikk inn i digitaliseringen, er at vi kan tilby et bredere tilbud gjennom flere kanaler. Vi la tidlig en strategi om først og fremst bruke vår egen hovedkanal for å markedsføre de andre, og vi ser i dag at alle våre tilleggskanaler har hatt vekst. Et høyt trykk over tid er en krevende øvelse, for at du ikke skal slite ut lytterne med mas. Vi satte derfor opp et prosjekt, der et dataprogram ser hva som kommer av musikk og automatisk lager promoer som kan spilles på de andre kanalene. Splitting av sendinger er det andre grepet, og det ble diskutert internt om dette ville dette støte FM-lytterne. Vi har gitt ekstra hint på dab i konkurransene våre, samt lengre svarfrister, for å initiere at lytterne kjøpte seg en dab-radio både hjemme og i bilen. Dette har vært vellykket, og har satt fokus på fordelene med dab. Det siste vi gjorde var å flytte hele program, der vi har sendt et annet program på dab enn på FM. Misjonen, med to av Norges mest kjente komikere, finnes fra 4. november kun på dab. Dette gjør to ting; vi fikk fokus på dab, og kunne på en humoristisk måte kommunisere at det var for trangt på FM-nettet, sier Andresen.

Økt reklamesalg

Hans kollega i P4, kundedirektør Birgitte Løvaas, er først ute blant de kommersielle rikskanalene for å snakke om hvordan de vil sikre reklameinntektene i forbindelse med digitaliseringen.

– Jeg har hatt gleden av å trygge markedet når det gjelder overgangen til dab, og vi har hatt møter med alle annonsører, medierådgivere, PR-rådgivere og reklamebyrå. NRK slukker i fire av seks regioner inntil 10 uker før de kommersielle kanalene, og vi er spente på dette vinduet. Kanaltilbudet er blitt langt større, og vi håper det samme vil skje på radio som på TV, der brukertiden økte. Radio som medium holder stand. Det er like mange lyttere i Norge i 2016 som det var i 2012. Dette er helt fantastisk, når man ser på utfordringene våre kolleger som arbeider med TV og trykk har, sier Løvaas.

Hun viser til at tre av fire voksne mellom 18 og 60 år lytter til kommersiell radio i løpet av en uke, og sier P4-gruppens nedslagsfelt er økt med 500.000 flere lyttere via dab enn situasjonen har vært på FM.

– Vi har også forsikret annonsørene at vi fortsatt vil levere antall lyttere, gjennom vår leveringsgaranti, og har gjennom våre 300-400 møter sett at etterspørselen etter radioreklame øker.

Markedssjef Bjarte Øgrey i Bauer Media Norge AS karakteriserer den norske radiobransjen som behagelig samkjørt.

– Vi har alle den samme og hyggelige historien å fortelle. Mange tror kommersiell radio vil lide i 2017, og vi har ønsket å snu negativiteten. 2017 er et bra FM-år, på grunn av den regionsvise slukkingen. Det vi låner av NRK, mens de er ute av FM-nettet og ikke vi, oppveier dette. Mange som har uttalt seg negativt, har ikke visst hva de snakket om, eller de har manglet bakgrunnsinformasjon. Dette har vi fått gehør for i markedet, og mange har ment vi har vært for konservative i våre beregninger. Vi har opplevd et lavere fokus på oppslutningsgarantien, og har et høyere innsalg til januar enn vi hadde i fjor, sier Øgrey.

Bilbransjen

Fra bilbransjen deltar to representanter fra Harald A Møller AS, som importerer Skoda, Audi og Volkswagen.

– For tre år siden lanserte vi at alle VW skulle ha dab, og dette var en kamp med fabrikken. Først kom dab som et tilvalg, men snart som standard. Vi har i dag over 90.000 biler i markedet med dab+, og hele organisasjonen har arbeidet mye med dette, sier kommunikasjonssjef Anita Svanes.

Ettermarkedssjef Lars Thomas Eriksen sier selskapet har etablert et pilotprosjekt for å finne bil-adaptere.

– Vi hadde for mange produkter, det var kaos i markedet, så vi trengte å gjøre det enklere med tre kategorier; adapter, semiintegrert løsning og en integrert løsning. Vi har kommunisert direkte med våre kunder, digitalt via vår kundebase, sier Eriksen.

Svanes sier selskapet etter Stortingets behandling den 6. desember 2016 har sett en eksplosjon i etterspørselen fra kundene. 

Dekningen

Neste person ut på scenen i Bodø er NRKs sjef for radiodistribusjon, Petter Hox.

– Dab er et én frekvens-nettverk, og mottak fra flere sendere og refleksjoner er positivt, stikk i strid med FM. I Norge har vi riksblokka som bærer de kommersielle kanalene, med over 90 prosent dekning, samt regionblokka som har NRKs sju regioner, med over 99 prosent dekning. Vi har basert oss på at hovedsenderne på fjellene, det er 50 av disse, danner grunndekningen, med 20-30 kilowatt utstrålt effekt. Regionblokka har 900 sendere, riksblokka 200. Hovedsenderne stråler også ut over havet. NRK har sammen med P4 vært systematisk ute og målt dekningen, og vi følger den standarden som er gitt på en konferanse i Geneve i 2006, der vi måler dekningen i fem nivå, sier Hox.

Han sier det er forskjell på dekning og mottak.

– Det er en forutsetning at mottakerne er laget etter gjeldene spesifikasjoner, og at antennen er riktig montert. Den må være vertikalt montert, og på en bordradio må den være trukket opp, sier Hox.

Dab-turné

Tommy Gaustad i Digitalradio Norge forteller at selskapet har innsett at de må hjelpe publikum etter hvert som FM-slukkingen nærmer seg.

– Vi er et stort land, med Europas aller største kystlinje, men det bor bare fem millioner her, de fleste i Oslo-området. Når publikum opplever utfordringer med dab-mottak, kan vi ikke sitte på kontoret i Oslo og forklare ting på telefon. Vi har derfor reist rundt med en campingvogn, der vi har møtt folk over en kopp kaffe for å snakke om dab+. Dette har virket veldig godt. Når vi hjelper Lillian i Lofoten med antennen hennes, og legger dette ut i sosiale medier, sprer dette seg, sier Gaustad.

Digitalradio Norge vil fortsette turnéen i regionene som står for tur.

NRK-økning i 2018

Knut-Arne Futsæter er forskningsleder for medier i analyseselskapet Kantar TNS (tidligere TNS Gallup). Han påpeker også at den daglige radiolyttingen er stabil.

– Radio har en viktig oppgave når det gjelder å ta vare på det norske språket, identiteten og kulturen. Når det gjelder bruken av radio i bil, står den kun for 22 prosent av total lyttetid. Våre undersøkelser viser at 49 som har bil uten dab, vil venter til FM er slukket med å kjøpe seg en dab-adapter eller -radio. Bare 6 prosent sier de ikke vil ikke kjøpe dette, sier Futsæter.

Han venter at de lojale lytterne vil skaffe seg dab.

– NRK vil miste lyttere i 2017 fordi de slukker først i de fleste regioner, og jeg er enig med de kommersielle kanalene i at de derfor vil får flere lyttere. Daglig dekning vil gå litt ned, og lyttertiden vil reduseres ytterligere, men i 2018 vil NRK igjen øke, sier Futsæter.

Storbritannia

Radiokonferansen beveger seg videre til dab-situasjonen i andre land. Først ut er Ford Ennals, daglig leder i den britiske bransjeorganisasjonen Digital Radio UK (DRUK). Han sier de i Storbritannia gjør mye av det samme som er gjort i Norge.

– Digital-TV var en suksess i Norge, og det samme vil skje med radio. Det er et spesielt vennskap mellom Storbritannia og Norge; Brexit og FMexit er eksempler på dette. Vi startet begge reisen i 1995, og vi står fullt bak den ledende posisjonen dere har tatt i å gjøre radio digital. Vår erfaring viser at digitale radiolyttere lytter lenger. Vi har strømmetjenester som er en sterk konkurrent, men mens 74 prosent lytter til radio er tilsvarende tall for strømmetjenester bare 7 prosent. Digital radio har ført til en eksplosjon i kanaltilbudet, og vi har i Storbritannia 70-100 kanaler tilgjengelig i de større byene, mens FM bare har en tidel. FM har en rekke begrensninger, så det er ingen tvil om at fremtiden er digital, sier Ennals.

Han viser til at Storbritannia har 60 prosent voksne som lytter digitalt hver uke, og at dab står for 46 prosent av denne lyttingen.

– 23 prosent av lyttingen vår er i bil, så her har vi arbeid å gjøre. Nesten 90 prosent av nye biler som selges i Storbritannia har dab som standard, men vi må konvertere resten av bilparken, og jeg er sikker på at vi vil lykkes. Ved utgangen av 2020 vil halvparten av bilene ha dab, sier Ennals.

Han stiller selv spørsmålet om FM-nettet vil slukkes i Storbritannia.

– Myndighetene har stilt som krav at dekningen først skal være den sammen som for FM, og over 90 prosent. Beslutningen vår vil være avhengig av resultatet i Norge. Vi er overbevist om at Norge vil lykkes, og vil følge Norge. Vi kom ut av EU, og vil gjøre det samme med FM, sier Ennals.

Nederland

Direktør Jacqueline Bierhorst ved Digital Radio Netherlands sier det i Nederland i dag er mer enn 60 kanaler på dab+, og at lyttingen i 2023 vil være digital.

– Du trenger ikke abonnement eller betale for å lytte til radio. Allmennkringkastingen dekker hele landet, og de kommersielle kanalene har også nesten 100 prosent dekning. Alle veiene våre er allerede dekket, med 4.800 kilometer, og nå arbeides det for å bedre innendørsdekningen. Vi startet med dab+ på slutten av 2013, og vi er allerede kommet godt i gang. Det er ingen tvil om at dab+ vil etterfølge FM, og det er en beslutning kringkasterne har tatt, sier Bierhorst.

Hun viser til at 60 prosent av nederlenderne kjenner til dab, og at 45 prosent av bilene som selges har mulighet til dab som tilvalg.

– Vi har ingen slukkedato, og det er årsaken til at bare 25 prosent har planer om å kjøpe seg en dab. Vi har i dag 13 landsdekkende kanaler på FM og 30 på dab, og ser til Norge hvordan vi skal gjøre dette, sier Bierhorst.

Frankrike

Utviklingssjef Matthieu Beauval ved den franske allmennkringkasteren, Radio France, innleder med å innrømme at de ikke er den flinkeste eleven i dab-klassen.

– Vi forsøker å nå 20 prosent digitaldekning neste år. For første gang ser vi en interesse fra myndighetene for å bygge ut dab-nettet, og vi håper å ha full dekning i 2024. Vi har allerede 100 stasjoner som sender digitalt, men dette er små og lokale stasjoner. De fire største kommersielle kanalene er ennå ikke digitale, Radio France satser ennå ikke på dab, men vi gjør vårt beste for å overbevise myndighetene om at dette er veien å gå. Vi har alle våre kanaler tilgjengelig på dab i Øst-Paris, der FM-spektrumet er fullt. Dette startet for tre måneder siden, og vi har konsesjon til mars 2018. Vi opplever en ny interesse for dab fra Radio France, men vi venter fortsatt på de kommersielle kanalene, sier Beauval.

Australia

Joan Warner er administrerende direktør i Commercial Radio Australia som representerer de kommersielle kanalene i Australia, der 48 prosent av kanalene er fortsatt også sender på AM-nettet.

– I Australia er det de kommersielle kanalene som har ledet an, fordi 80 prosent av lyttingen er på våre kanaler. Det er samtidig slik at allmennkringkasterne leder an digitaliseringen, mens de kommersielle har sett dette som en trussel. Av bilene i Australia har 758.000 dab+, først og fremst fordi kundene har etterspurt dette. Totalt har vi 2,9 millioner mottakere med dab+, sier Warner.

Hun sier dab-dekningen deres er 64 prosent, og at nyutbygde Canberra og Darwin vil føre til at denne blir større.

– Vi måler kun dab+ når vi snakker dekningen av digitalradio, fordi vi vil vise at dette er fremtidens radioteknologi. Det er helt klart at myndighetene vil se på hvordan overgangen går i Norge. Gratulerer med det som nå skjer her hos dere; vi håper vi kan gjøre det samme om noen år i Australia.

Dab i mobilen

Neste punkt på programmet ledes av rådgiver Gunnar Garfors ved NRKs distribusjonsavdeling. Han sitter også som president i International DMB Advancement Group (IDAG), og har med seg på scenen Ronald Haanstra som er visepresident i samme organisasjon. De har 33 medlemmer fra 17 land, og har som målsetning at mobiltelefoner skal få mottaker for dab – for øvrig den samme brikken som kan gi TV-mottak (DMB).

– Det er viktig at LG i fjor lanserte sin første smarttelefon med DMB. Det globale markedet er lite, og vi venter på at dab blir den eneste måten å motta radio på; da blir dette viktig for alle mobilprodusentene, sier Haanstra som er administrerende direktør i Mobiele TV Nederland B.V.

Han sier operatørene er en viktig av bildet, siden de står for en stor del av mobilsalget.

– Operatørene er ennå ikke overbevist om at dab+ er noe de skal integrere i sine smarttelefoner, fordi de er redd det skal kannibalisere datatrafikken de selger. Det er også mulig å bruke en mobil med dab+ som biladapter, sier Haanstra. 

Adaptere til bil

– Hvorfor er salget av adaptere så lavt? spør Garfors.

Med i panelet er de to adapter-leverandørene Harald Kristiansen i norske TT Micro og Jasper Wybrants i britiske Pure.

– Vi fokuserer på å promovere på salget av adaptere. Vi har mer enn 1.000 verksted klare for installasjon, mer enn 1.000 bensinstasjoner, flere hundre bilselgere, samt elektronikkbransjen. Min oppgave er å distribuere våre adaptere der folk er, vi driver opplæring av selgerne, og har vært på en tre måneders turné for å lære folk om dab. Det er slett ikke så ille som det ser ut, og vi vil fylle bilene med adaptere, sier Kristiansen i TT Micro som selger adaptere av merket Tiny Audio.

Jasper Wybrants i Pure innrømmer at det er en utfordring å få to millioner adaptere inn i bilene i løpet av de kommende månedene.

– Vi samarbeider blant annet med Harald A Møller AS og en stor detaljhandelskjede. Det er viktig at disse gir den riktige informasjonen og de riktige rådene. Vi øker produksjonen, har sett en positiv holdning i hele 2016, selv om også vi var bekymret før myndighetenes møte i desember og etterpå pustet lettet ut, sier Wybrants i Pure.

Kristiansen sier at også TT Micro øker produksjonen for å tilby nok enheter til markedet, og at de forsøker å få kundene til å planlegge tre måneder fremover slik at de har nok adaptere tilgjengelig etter hvert som regionene slukker FM-nettet. Begge de to leverandørene ønsker å gjøre installasjonen av dab-adaptere så enkel som mulig.

– Fremtiden er lys. Vi snakker med en rekke land, og dab vokser over hele Europa. Norge er brilliant, og ligger foran, sier Wybrants. 

Sveits

Neste post på konferanseprogrammet, og trolig neste land ut til å slukke FM-nettet, er Sveits.

René Wehrlin representerer statlige Federal Office of Communication (OFCOM), og innleder med at Sveits med sine 8 millioner innbyggere i dag har 2,7 millioner dabradioer.

– Vi har 127 dab-kanaler. Å gå tilbake er ingen opsjon. For to år siden bestemte alle stasjoner at FM-nettet skal stenges senest i 2024, men dette målet kan ikke nås uten at myndighetene er på deres side, sier Wehrlin.

Han sier myndighetene har satt av 40 millioner euro i det han kaller en honningkrukke, som blant annet skal brukes til å dekke 80 prosent av utbyggingskostnadene kringkasterne har.

– Dette trengs for at FM skal stenges. Frem til 2020 dekker vi 80 prosent, siden reduseres dette frem til 2024, og vi investerer 27 millioner euro for å bygge ut dab i 180 tunneler, sier Wehrlin.

Niklaus Kühne er teknisk sjef i den sveitsiske allmennkrinkasteren Swiss National Broadcasting Corp. SRG SSR (Schweizerische Radio- und Fernsehgesellschaft, Société suisse de radiodiffusion et television). Han sier de i dag har 17 radiokanaler på fire språk.

– Trolig starter vi FM-slukkingen på slutten av 2019 eller i 2020, men det er visse mål som må nås, som 200 tunneler, 300.000 nybiler og en bilpark på 4,3 millioner biler, sier Kühne.

Han forteller at de så sent som i 2006 stengte tre AM-kanaler, og at disse kun ble tilgjengelig på dab.

– Dette påvirket dab-salget positivt, sier Kühne.

Han understreker at de neste par årene blir viktige for dab i Sveits.

– Dab står for 53 prosent av digitallyttingen vår. Vi må øke dekningen i biler, som er på 65 prosent i dag, og redusere salget av FM-radioer, som er på 30 prosent, sier representanten for den sveitsiske allmennkringkasteren.

Tyskland og Danmark

Patrick Hannon er president i organisasjonen World DAB. Han uttaler at det går en bølge av digitalradio over Europa, med Norge, Danmark, Sveits og Storbritannia. Moderator Gunnar Garfors vil gjerne høre mer om dab-situasjonen i Tyskland, med sine 80 millioner innbyggere.

– De startet i 2011, og det har den senere tiden vært en økende støtte hos politikerne som har bevilget økt økonomisk støtte. Hvis digitalradio skal gjøre suksess, må man over fra å selge rene FM-mottakere til at de skal ha både FM og dab.

– Vi hører ofte at Norge er det eneste landet som satser på dab?

– Det er en rekke land som har lansert dab, senest Slovenia. Sør-Afrika, Tyrkia, Tunisia, Malaysia, Indonesia og Thailand er også på gang, i tillegg til dem det allerede har vært snakk om her i dag.

– Hvorfor er Norge viktig for andre?

– Det som skjer her viser hva som er mulig. Det er viktig å sette en dato, som en katalysator. Det norske Medietilsynet er klare på hva som er utfordringene; det er viktig å sette søkelys på hvilke potensielle problemer man kan få. Om noen måneder vet vi hva som faktisk ble utfordringene, sier Hannon.

Gustav Lutzhøft er radiosjef ved Danmarks Radio (DR).

– Når det er 50 prosent dekning eller mer, vil Danmark vurdere å sette en slukkedato. De kommersielle kanalene er like interessert som oss til å se hvordan FM-slukkingen går i Norge, og det har vært inspirerende å se hvordan de kommersielle kanalene og NRK har samarbeidet. Dette er en nøkkel for å få denne overgangen til å fungere, sier Lutzhøft.