Står samlet bak ombruksprosjektet

Stiftelsen Elektronikkbransjen har startet et prosjekt for å øke graden av ombruk, og samtidig kvalitetssikre verdikjeden. Ved å få produktene ut i bruktmarkedet, reduseres totalvolumet som går til materialgjenvinning. Prosjektet har samtidig som målsetting å redusere andelen tyveri fra mottaksplasser.

Blir politiske krav

– EUs økodesigndirektiv innføres også i Norge fra 2021 og setter krav til produsenter og importører for å tilrettelegge før økt ombruk, sier prosjektleder Pål Haugen.

Reglene han henviser til er kravene om å ha reservedeler tilgjengelig i ti år, åpne for at kvalifiserte teknikere får tilgang til spesialverktøy og servicemanualer, samt nye regler rundt selve produksjonen.

– Bruken av lim for å feste komponenter skal reduseres, de må skrues fast, sier Haugen.

Regelverket omfatter i første omgang hvitevarer, skjermer og lyskilder, men stadig flere produktgrupper vil komme til.

Alle er med

– Prosjektet ble initiert av NEL, som er hvitevareleverandørene. De ønsket at Stiftelsen Elektronikkbransjen skulle ta en ledene rolle i hvordan økodirektivet og økt ombruk skal håndteres. Senere er både kjeder, verksteder og returselskaper blitt involvert, sier Haugen.

Bransjeorganisasjonen har tidligere god erfaring med å utvikle verdikjeder, dette ble blant annet gjort i 1999, da returselskapet Elretur (nå Norsirk) ble etablert. I oktober 2019 ble det etablert en styringsgruppe med utgangspunkt i NEL. Styringsgruppen som bestod av daglig leder og servicesjef hos de seks største hvitevareleverandørene, satte opp en liste over viktige punkter prosjektet skal avklare. Noen av disse punktene var:

• Hvilke krav skal stilles til Stiftelsen Elektronikkbransjens medlemmer?
• Hvilke krav skal stilles til ombrukssentre for salg av ombruksprodukter?
• Hvilke krav skal stilles til verkstedsiden for test og reparasjon av produkter til ombruk?
• Vurdere en godkjenningsordning for de ulike partene i verdikjeden.
• Vurdere en logo eller merke, slik at det tydelig fremkommer på produktet at det er et ombruksprodukt.
• Utvikle en felles database for leverandører, salgsledd og verksteder, slik at produktene registreres.
• Sikre tilgang til reservedeler.
• Avklare juridiske spørsmål vedrørende garanti og reklamasjon.
• Inngå samarbeid med relevante myndigheter, returselskaper og miljøvernorganisasjoner for å sikre en god gjennomføring.

– Med disse punktene som utgangspunkt startet vi først med å utvikle en logo. Det ferdige resultatet er blitt veldig godt mottatt, også fra aktører utenfor bransjen. Målet er at dette skal bli en logo for alle ombrukte produkter, uansett varekategori, men forutsatt at produktet er ettersett på en forsvarlig måte for ombrukssalg. Dette for å sikre at det gjøres på en forsvarlig måte for å ivareta forbrukerens sikkerhet, samt leverandørens ansvar, sier Haugen.

God mottakelse fra alle

– Vi har så langt presentert prosjektet for toppledelsen i Elkjøp, Power og Elon, samt begge de ledene verkstedkjedene Elesco og ES-kjeden, og alle godkjente returselskap. Alle er meget positive til prosjektet, og ønsker å delta, slik at det blir et enhetlig system, sier Haugen.

Ombruk er som nevnt sentralt i EUs satsning på sirkulærøkonomi. I tillegg til bransjens aktører er prosjektet også presentert for Naturvernforbundet og Miljødirektoratet. Forbrukerrådet og Finn.no har vist stor interesse, og vil få en presentasjon i nærmeste fremtid.

– Tilbakemeldingene er gode, og når alle samlet jobber i den samme retningen blir dette et bra og viktig prosjekt for alle parter, sier Haugen.

Det er i dag flere aktører som allerede er godt i gang med ombruk. Både selskapet Sirkulær Gjenbruk AS og Norsk Ombruk AS tar imot kasserte hvitevarer, tester, reparerer, vasker og sender disse ut igjen på markedet.

– Det er viktig for prosjektet å lære av de som allerede har god erfaring i dette segmentet, og vi har fått noen gode innspill som tas med videre i arbeidet, sier Haugen.

Merverdiavgift og tilgang til reservedeler er to viktige tilbakemeldinger.

– Ombrukte produkter bør fritas fra moms, det vil redusere prisen med 25 prosent. Dessuten er det allerede betalt moms på produktet én gang, da det var nytt. Her må myndighetene bidra, sier Haugen.

Vil redusere kriminaliteten

Tyveri av EE-avfall fra butikker og mottaksplasser er et stort problem. Dette er mye omtalt i media, og dokumentaren «Søppeltyvene» beskrev problemet detaljert. Mye av det som blir stjålet, blir reparert og trolig satt ut på markedet igjen. Samtidig som også mye sendes til land hvor de ikke har kontroll på hva som kan være farlig avfall.

– Dette er et sikkerhetsproblem, det er et miljøproblem, og det bidrar trolig til en svart økonomi. Ved å få et system på verdikjeden, og et register over godkjente ombrukte produkter, vil den svarte økonomien blir redusert, sier Haugen.