De nye nasjonale avfallsmerkene. Illustrasjon: Loop

NOEN MERKEORDNINGER ER BRA – ANDRE IKKE

KRONIKK: Det er en jungel av merkeordninger man kan forholde seg til. Hvorvidt det er hensiktsmessig å hive seg på alle merkene, er en helt annen sak.

Publisert

Alle som arbeider med produksjon og salg av elektriske og elektroniske produkter, vet at det er en jungel av merkeordninger der ute. Ifølge Ecolabel Index finnes det 465 ulike miljømerker i 25 ulike industrier på verdensbasis. Bakgrunnen for at vi overstrømmes av alle disse merkene, er selvfølgelig at det har vært bra butikk å utstede dem.

Ikke nødvendig lenger

Et av merkene som man godt kan klare seg uten, er merket som viser at man har betalt sitt miljøgebyr for produsentansvar for emballasje. I dag er det lovpålagt i Norge å ta produsentansvar for emballasje. Dette gjelder dersom man setter mer enn ett tonn av de forskjellige emballasjetypene på det norske markedet. Det er derfor ikke lengre nødvendig med et merke som beviser at man har betalt miljøgebyr. Forbruker kan være trygg på at miljøgebyr på emballasje er obligatorisk for dem det gjelder.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal kildesortere all den forskjellige emballasjen, og kanskje det er et viktigere merke som bør ta over plassen til det overflødig emballasjemerket.

Dette vil være godt nytt for miljøet, men kanskje døden for overflødig emballasjemerking.

Et av merkene som man godt kan klare seg uten, er merket som viser at man har betalt sitt miljøgebyr for produsentansvar for emballasje

Heldigvis er det noen som har tatt på alvor at vi som forbrukere ikke alltid har oversikt, eller skjønner når emballasjen skal i den blå posen (gjelder Oslo), når den er ren nok for å gå der, eller om emballasjen i det hele tatt hører hjemme i den blå posen. Det gjøres det også noe med. Det er satt i gang et eget arbeid med å jobbe frem felles bilder og farger som skal brukes i både Norge, Sverige og Danmark. Alt dette for at vi skal kunne kildesortere riktig. Disse merkene bør være tilgjengelige på emballasjen på produktene som settes på markedet, slik at vi forbrukere kan bidra på bedre vis.

Grønt punktum

Det er blitt konkurranse på å ivareta produsentansvar for emballasje i Norge, slik bransjen kjenner det fra mange år med konkurranse både for produsentansvar på EE-avfall og batterier. Bransjens eget selskap, Norsirk, er fra september 2019 et av to myndighetsgodkjente produsentansvarsselskaper for emballasje i Norge, sammen med Grønt Punkt.

I bransjen vi opererer i, er det ingen tvil om at det er konkurranse, og alle er vel også enige i at konkurranse er sunt i et marked. At et i dag overflødig emballasjemerke skal bidra til monopolmakt i dette markedet, bør det bli en stopp for. Det er ganske enkelt på tide å sette et grønt punktum for overflødig emballasjemerking.


NORSIRK

Norsirk er et landsdekkende produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje. Selskapet samler inn, miljøsanerer og gjenvinner avfall i henhold til sine kunders produsentansvar. Norsirk er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen med 60%, IKT Norge med 30% og Abelia med 10%. Kronikkforfatteren er administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen og styremedlem i Norsirk. Stiftelsen Elektronikkbransjen er også utgiver av fagbladet Elektronikkbransjen.


Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2020, som ble distribuert 14. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS