Endring i antall utbedringsforsøk kan medføre diskusjoner og uenighet mellom kunde, selger og verksted. Illustrasjonsbildet fra 2016 viser Sergej Demjancenko i Elesco Nord Barents Service AS i Båtsfjord. Foto: Stian Sønsteng

VIKTIGE LOVENDRINGER FOR BRANSJEN

Fra 1. januar 2024 kom det endringer i forbrukerkjøpsloven. Noen av disse blir viktige for bransjen, som antall utbedringsforsøk.

Publisert Sist oppdatert

Som en konsekvens av innføringen av EUs forbrukerkjøpsdirektiv i norsk rett, er det kommet noen endringer i forbrukerkjøpsloven. Stiftelsen Elektronikkbransjen var aktiv i høringsfasen, og vi har fått medhold i noen av våre innspill. I hovedtrekk er endringene positive, men det er noen detaljer vi ikke er enig i.

Bakgrunnen for endringene er å styrke forbrukers rettigheter, men også å tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen.

Under trekker vi frem de viktigste endringene sett med bransjens øyne.

 

Fra 1. januar

Lovendringene gjelder fra 1. januar 2024. Det betyr at de kun omfatter produkter solgt etter denne datoen. Produkter solgt tidligere vil være underlagt tidligere regler. Datoen for salget (kjøpskvitteringen) blir derfor helt sentral.

 

Utvidet virkeområde

Endringene i forbrukerkjøpsloven trådte i kraft 1. januar 2024. Her er Norges lover fotografert sammen med en spylearmveksler. Foto: Kyrre W. Kielland

Loven gjelder nå også for digitale ytelser som leveres sammen med et produkt, og som er nødvendig for at produktet skal fungere. Et eksempel er programvare/app som leveres til en treningsklokke. Via denne appen ser brukeren alle detaljene rundt treningsøkten. Andre digitale ytelser som ikke er knyttet til produktet (for eksempel strømmetjenester), vil være regulert av digitalytelse-loven, mens en mobiltelefons programvare vil reguleres av forbrukerkjøpsloven.

 

Bevisbyrde

Mangler som viser seg innen to år etter salget, vil nå antas å ha eksistert ved salgsdato. Dette var tidligere seks måneder. Dersom selger (som regel via verksted) kan sannsynliggjøre at feilen skyldes «ytre forhold», altså noe forbruker selv er skyld i, vil selgers ansvar utgå. Her er det altså en kraftig styrkelse i forbrukervernet.

 

Informasjon og oppdateringer

Selgeren er forpliktet til å gi informasjon om og til å levere oppdateringer som er nødvendig for at produktet skal fungere normalt. Sikkerhetsoppdateringer er også med her. Departementet påpeker at forbrukere nå har krav på at både maskinvare og programvare skal holde i minst fem år. Dersom det er en løpende ytelse (type abonnement), skal selgeren levere oppdateringen så lenge den digitale ytelsen leveres, minimum i to år.

 

Alminnelige forhold

Det vil nå ikke lenger være mulig å ta alminnelige forhold, slik som «produktet selges som det er». Dette er kanskje mest aktuelt for brukte produkter, og vi ser en stor økning i salget av ombrukte varer.

Årsaken til denne innstrammingen er at direktivet kun åpner for at det tas spesifikke forhold. Siden det ligger et EU-direktiv i bunnen, vil det også være slik i Sverige og Danmark.

 

Antall utbedringsforsøk

Selger har tidligere hatt to utbedringsforsøk for samme mangel. Dette er nå redusert til ett forsøk per produkt. Dette er et av de punktene der Stiftelsen Elektronikkbransjen har vært mest uenig. Vi mener dette er lite heldig, ikke minst med tanke på bærekraft og miljø. Reparasjon og forlenget levetid er et viktig virkemiddel i sirkulærøkonomien. Med den nye regelen kan forbruker avvise ytterligere avhjelp etter ett forsøk, og kreve ombytte, prisavslag eller heving. Dette mener vi kan føre til en nedgang i reparasjoner og økning av EE-avfall. På bakgrunn av høringsinnspill fra blant annet oss, har imidlertid departementet tatt med at det kan gjennomføres ytterligere avhjelpsforsøk «dersom det anses rimelig».

Dette er kjernen i vår mostand; hva er «rimelig»?

Departementet skriver blant annet at miljøhensyn, produktets kompleksitet og pris skal spille inn, og at det skal være en lav terskel for et nytt avhjelpsforsøk. Dersom det er ny mangel på samme produktet, er hovedregelen at selger bør ha anledning til et nytt forsøk. Bransjens advokater mener derfor at det for våre produkter i utgangspunktet vil være to forsøk, som tidligere. Men, vi frykter at dette kan medføre diskusjoner og uenighet mellom kunde, selger og verksted. Hva er rimelig, og hvor skal grensen gå?

I ytterste konsekvens må dette da avgjøres i domstolen, men vi får håpe vi slipper det.

Disse endringene gjelder alle produkter som selges til forbrukere, ikke bare forbrukerelektronikk. Det betyr at siste ord trolig ikke er sagt når det gjelder tolkningen av denne bestemmelsen.

 

Oppdateringskurs

Bransjeorganisasjonen vil utarbeide et oppdateringskurs med en varighet på rundt 30 minutter. Dette kurset avholdes digitalt, og vil være gratis for våre medlemmer. Om interesse, ta kontakt med undertegnede på epost jr@elektronikkbransjen.no.

 

Dagsnytt 18

Endringene i forbrukerkjøpsloven var også tema på Dagsnytt 18 på NRK torsdag 4. januar, med Stiftelsen Elektronikkbransjen og Forbrukerrådet i studio. Se innslaget på denne lenken, hør det på denne lenken, og les mer om saken på nrk.no/1.16693150.

Forbrukerkjøpsloven var 4. januar tema i Dagsnytt 18 på NRK, med Jan Adelsten Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen (t. h.) og Thomas Iversen i Forbrukerrådet i studio hos programleder Sigrid Sollund. Skjermdump fra NRK.
Powered by Labrador CMS