EU VEDTAR REPARASJONS-MERKING

Stiftelsen Elektronikkbransjen har i flere år informert om at det er et arbeid i EU, om å innføre et merkesystem som viser produkters forventede levetid, og hvor enkelt det er å reparere. Nå er det vedtatt.

Right to repair

Europaparlamentet har nå stemt for «Right to repair», og det ble vedtatt med et stort flertall. 395 delegater stemte for, mens 94 stemte mot. 206 delegater valgte å være nøytrale. Det betyr at EU-kommisjonen nå får et signal om å starte arbeidet med en pålagt merkeordning. Den skal fortelle forbrukere hvor lang levetid man kan forvente for produktene, samt hvor enkelt det er å få de reparert. Disse merkekravene har tidligere blitt omtalt som «repairabillity» og «durabillity» i EU-sfæren. Sett i sammenheng med EU satsning på sirkulærøkonomi var dette helt som forventet. Ecodesigndirektivet (som gjelder fra 1. mars 2021) setter blant annet krav til at reservedeler skal være tilgjengelig i ti år.

Hvordan vil merket bli?

Det har vært forslått flere varianter av merker. Et av de første forslagene som fikk stor oppmerksomhet var «trafikklys», hvor grønt indikerte at produktet var lett å få reparert, mens rødt det motsatte. Ulempen med denne modellen er at det er lite skalerbart. Trolig vil det komme en tallbasert skala (eller bokstaver slik vi kjenner fra energimerkeetikettene), slik at man kan dele inn mer detaljert. I Frankrike har de kommet langt allerede, og innførte i januar 2020 en reparasjonsrangering av blant annet bærbare datamaskiner og mobiltelefoner. Dette er en skala som går opp til 10, og jo høyere poengsum, jo mer reparerbart er produktet.

En stigende trend

Forbrukerens interesse for sirkulær økonomi, i form av gjenbruk, reparasjon og avfallssortering er sterkt økende. En undersøkelse utført av EU viser at 77 prosent av EU-borgerne vil reparere produktene sine fremfor å erstatte dem. Dette er gode nyheter for servicebransjen, og ikke minst for miljøet. Men en merkeordning alene vil ikke gjøre alt. Stiftelsen Elektronikkbransjen har i lengre tid, blant annet sammen med naturvernorganisasjoner, arbeidet for momsfritak på reparasjoner. I Sverige er det innført skattefradrag for utført service, mens Østerrike har innført redusert moms på slike oppdrag. Det er viktig for den norske bransjeorganisasjonen, at Norge ikke innfører særregler eller egne merkeordninger. Vi må være harmonisert med «verden rundt oss».