Fra starten av var leverandører og handlere i samme forbund
inntil man skilte lag 1. mars 1938, fra hvilken dag forbundet ble et rent
detaljistforbund.
Selvom vi idag på grunn av jubileet neste år ikke skal komme
så nøye inn på forbundets arbeide og de tillitsmenn forbundet har hatt, så vil
vi allikevel med noen ord minnes denne 25 års milepel som rent
detaljistforbund. Det var ingeniør E. Arnau, Oslo – som er æresmedlem av forbundet
– som den gang var formann og som i sin formannstid spesielt gikk inn for 2
saker: et rent detaljistforbund og start av bladet «Radiohandleren». Begge
disse viktige saker ble også gjennomført.
Annonse
Arbeidet med eget sekretariat ble straks tatt opp, og
o.r.sakfører Henry Hvam ble ansatt som sekretær umiddelbart etter. Redaktør av
bladet ble M. G. Kvaal, og det kom ut med sitt første nummer allerede i 1937.
Det var atskillig kaos i bransjen den gang, og de leverandører og handlere som
den gang følte dette på tennene, vil nok betakke seg for å få de forholdene
tilbake. Dessverre er det sterke tendenser tilstede i disse dager i retning av
såkalte frie forhold, og vi har påny fått tilsvarende problemer å kjempe med
som den gang for 25 år siden.
De formenn som fulgte etter E. Arnau, gjorde en stor innsats
for å skape sunde omsetningsforhold og for å sette et fagstempel på bransjeforretningene.
Bransjens utøvere – både leverandører og handlere – kan takke disse tillitsmenn
for den gode utvikling vi i denne periode hadde i radiobransjen.
Som sagt vil vi først nevne navn og detaljer i forbindelse
med forbundets 40 års jubileum neste år.
Det er hendt adskillig i denne tiden. Først og fremst vil
man vel gjerne tenke på den sterke tekniske utvikling i bransjen i disse år. Vi
er kommet frem til fjernsynet også her i landet, og det har ikke manglet på
saker som organisasjonene skulle behandle i denne tid. Atskillige gnisninger
skapte den nye godkjennelsesordning som ble innført for TV, men den har hatt
stor betydning for fagutdannelsen.
Under verdenskrigen kom naturlig bransjen i en spesiell
stilling. Vi husker bestemmelsen fra høsten 1941 om avlevering av
radioapparater. Tyskerne laget en rekke bestemmelser, hvoretter radiohandlerne
kom i en utsatt stilling.
Annonse
Etter krigens slutt i 1945 ble Nordisk Radiohandler Union
stiftet etter initiativ av vårt forbund, og vi har hatt stor nytte av det
intime samarbeide som senere har vært mellom de nordiske land.
Vi nevner et par interne ting vedr. organisasjonen. Vi hadde
i 1938 294 medlemmer og har idag 609 medlemmer. Vi hadde dengang 12 lokalforeninger
og idag har forbundet 29. Til å begynne med hadde forbundet et budsjett på kr.
5000,-, og er nu oppe i et budsjett på ca. kr. 200 000,-.
I denne tid ble det også dannet 2 grupper, en for omsetning
av skipsradio – Skipsradiogruppen – og en for spesielle verkstedsinteresser – Verkstedsgruppen.
I samarbeid med leverandørene fikk man gjennomført en spesiell
godkjennelsesordning for skipsradio, og dermed fikk man omsetningen av de
artikler det her gjelder inn i det rette spor.
Vi har et godt samarbeide med Radioleverandørenes
Landsforbund, som stiftet sitt eget forbund 12. oktober 1938. Dette forbund kan
altså til høsten feire sitt 25 års jubileum. NRL har hatt et godt samarbeide
med Norsk Rikskringkasting, med Radiobeskatningen og la oss ikke glemme Statens
Teknologiske Institutt, som har hatt stor betydning for fagutdannelsen. Vi har
jo i denne periode fått den tunge oppgaveplikt når det gjelder omsetningen av
radio og også nu fjernsyn, som har medført et arbeide for handlerne som de er
lite begeistret for. I sin tid oppnådde NRL en lettelse i det arbeide, idet
Kringkastingen godtok at handlerne fikk erklæring fra kjøperne om at de hadde
lytterlisens, uten at ytterligere undersøkelse var nødvendig.
Som det sees har vi konsekvent ikke nevnt navnene på de
tillitsmenn som i denne tid har gjort en stor innsats for bransjen – ingen
nevnt, ingen glemt – men vi skal ta vårt mon igjen til 40 års jubileet neste
år.