32-TOMMEREN FORTSATT STØRST

Det sier Jürgen Boyny, global direktør for forbrukerelektronikk i analyseselskapet GfK, under IFA-messens pressemøte i Portugal i april.

– Europa er et modent marked, og har ikke samme markante vekst i TV-salget som resten av verden. Et modent marked betyr at folk allerede har produktene, og er i en situasjon der de vurderer om de trenger flere, eller når de skal bytte ut dem de har, sier Boyny.

I snitt har hver husstand i Vest-Europa 1,9 TV-apparater, mens tallet for Øst-Europa er 1,5. Boyny trekker frem Norge og Storbritannia:

– Dette er land som ligger foran, med 3,1 og 2,7 TVer per husstand. Tyskland, Italia og Polen ligger bak, de to første med 1,5 og 1,2 i Polen, sier Boyny.

Han sier større skjermer vil være en viktig salgsdriver. Samtidig venter han en vekst i basismodellene.

– Det er kommet mer enn én million flyktninger til Europa. Minst 20 prosent av disse vil etablere et hjem, og de kjøper seg en rimelig TV – eller de overtar TVen til noen som kjøper seg en ny, sier Boyny.

I Italia står hver fjerde TV på kjøkkenet.

– Europa er ett marked, men det består av en rekke land som skiller seg fra hverandre økonomisk og kulturelt.

I Tyskland ser folk på TV 3,5 timer hver dag.

TV forsvinner ikke

– Dette er kun tradisjonell TV. Strømmetjenestene brukes mest av de yngre generasjonene, gjerne på håndholdte enheter. I Storbritannia gikk TV-seeingen ned fem minutter fra 2014 til 2015, men de hadde en økning på strømmetjenestene. Etter min mening vil interessen for TV ikke forsvinne, sier Boyny.

Han mener vekstpotensialet også ligger i nye teknologier.

– TV-salget vil drives av nytt innhold, og lett tilgang til dette. TVene som står på kjøkkenet i Italia; hvorfor har ikke de tilgang til matlagingskanalene på YouTube? Jo, fordi de ikke er koplet til internett. Her ligger det også et potensial, sier Boyny.

Som han gjorde da han i november gjestet arrangementet til Stiftelsen Elektronikkbransjen i forbindelse med kåringen av årets julegaver, trekker han frem mulighetene som ligger i å gi syke skoleelever muligheten til å følge undervisningen hjemme, og for eldre til å snakke med legen sin via den store skjermen i stua.

– TV bør være mer enn film og underholdning. Man kan spørre seg om vi alltid og over alt trenger være tilkoplet, men da sier jeg som Steve Jobs: Folk vet ikke hva de vil ha, før du viser dem det, sier Boyny.

Hva er neste steget? spør han.

Smarthøyttalere

– Nå kommer høyttalere med intelligent personlig assistanse. Du kan stille et spørsmål til høyttaleren, og det er ikke bare Amazon og Google, men en rekke selskap kommer med dette. Stemmestyring er allerede i bilen, og nå kan du snakke med kjøleskapet. Dette blir et stort tema på IFA i september, sier Boyny.

Han sier mobilbetaling er en revolusjon for detaljhandelen, siden kjøpsprosessen blir mye enklere.

– Dette er noe som skjer, som handelen må være forberedt på. Her ligger Kina ligger åtte-ni år foran vesten, sier Boyny.

GfK venter at 70 prosent av dem som tidlig tar til seg ny teknologi, i 2017 vil kjøpe VR-briller, og at dette er året da både VR (virtuell virkelighet) og AR (utvidet virkelighet) vil bli et produkt for massemarkedet.

– Når det gjelder smarthjem, har de fleste allerede smarte produkter hjemme. Her er aldersgruppen 20 til 35 år den viktigste målgruppen, sier Boyny.

Når det gjelder selvkjørende biler, mener han derimot disse vil la vente på seg.

– De store leverandørene vil ha oss til å tro at vi snart er der, men dette vil ikke skje de første par årene. Bilene er for øvrig allerede oppkoblet, via mobiltelefonen, sier Boyny.

Bærbare smartprodukter, wearables, er et stadig voksende marked, og GfK venter en vekst her på 37 prosent i 2017.

– Markedet er, som alltid, drevet av innovasjoner. Oppkopling vil omfatte alle sektorer i dagliglivet. Fra detaljhandelen hører vi at de har problem med tingenes internett, siden ingen som kommer til butikken og spør etter dette. Men, produktene finnes der allerede, og utfordringen ligger i å få forbrukerne til å forstå fordelene med dem, sier Boyny.