KRAFTIG VEKST I ELEKTRONIKK-SALGET

Målt i verdi ligger markedet for første halvår 2020 hele 18 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

– Elektronikksalget i første halvår vokser kraftig, og mye av årsaken ligger at mange nordmenn har måttet rigge seg for å jobbe hjemme. Underholdning i en periode hvor mange barn og unge har hatt begrensninger på skole og fritidsaktiviteter, har økt salget av spillrelaterte produkter på samme tid, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm.

Tilbakemeldinger fra kjedene viser at hjemmekontorutstyr som webkamera, mus, tastatur, eksterne skjermer og høyttalere er produktkategoriene som øker mest.

Innen gaming er det vekst både i konsollsalget, spill-PCer, skjermer og tilbehør som hodetelefoner, mus og tastatur.

– Salget økte kraftig i mars, da den mest omfattende nedstengingen skjedde, men nordmenn har fortsatt å kjøpe disse produktene også gjennom sommeren. Det er nok mange som syntes det var greit å jobbe fra kjøkkenbordet en stund, men når anbefalingene om hjemmekontor fortsetter går flere til innkjøp av utstyr for å kunne jobbe mer behagelig hjemmefra, sier Røsholm.

El-sparkesykler i vinden

Salget av el-sparkesykler vokser også. Denne nye kategorien var for første gang med i statistikken i 2019, og de såkalte mikromobilitets-produktene øker i popularitet.

– Det er solgt rundt 100.000 av disse produktene hittil i år, da er det snakk om både de enklere produktene som hooverboards og el-skateboards, i tillegg til el-sparkesykler, sier han.

Oppmerksomheten rundt el-sparkesyklene har økt kraftig det siste året, etter at flere aktører har etablert seg med utleievirksomhet særlig i Oslo, hvor det flere tusen el-sparkesykler nå er tilgjengelig. Likevel vokser salget av el-sparkesykler til privat bruk.

– Mikromobilitet er virkelig i vinden, og vi kan spekulere i om en del av økningen kommer at restriksjonene på bruk av kollektivtransport de siste månedene, sier Røsholm.

Fall i mobilsalget og større TVer

Nordmenn kjøper dyrere mobiler, men bytter disse ut sjeldnere. Det gir et fall i mobilsalget på fem prosent i første halvår, mens verdien av salget ligger uendret. periode i fjor.

– De siste året har de store produsentene kommet med stadig mer avanserte og dyrere toppmodeller, og nordmenn liker å handle på øverste hylle, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Vi kjøper omtrent like mange TVer i første halvår i år som i 2019, men TVene blir både større og dyrere.

– Selv om salget målt i antall ligger flatt, vokser verdien med 10 prosent. Mye av årsaken er at folk fortsetter å kjøpe større TVer. Vi fortsetter å kjøpe større TVer. 55 tommer har de siste to årene vært folke-TVen, men i første halvår ser vi perioder hvor 65 tommer selger mest, sier Ottemo

TVer i størrelsen 50-55 tommer står nå for nesten 43 prosent av markedet første halvår, mot 40 prosent i samme periode i 2019.

Størst prosentvis vekst har de aller største TVene, fra 65 tommer og oppover. I første del av 2019 stod disse for 26,4 prosent av markedet, i år har det vokst til 34,6 prosent.  

Dyrere hodetelefoner og mer trådløst

Hodetelefoner er fortsatt en populær kategori blant nordmenn. 13 prosent sier de har kjøpt én eller flere hodesett, mot 15 prosent i første halvår 2017.

– Vi har kun tall for salget av hodetelefoner, ikke ørepropper. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer er at stadig flere kjøper helt trådløse ørepropper, så vi anslår at totalmarkedet likevel vokser noe, sier Ottemo.  Vi bruker også stadig mer penger på produktene.

– Hele 19 prosent av de som har kjøpt nye hodetelefoner har brukt mer enn 3.000 kroner. I fjor var andelen 17 prosent, sier Ottemo.

Salget av aktivitetsarmbånd faller for første gang, fra 440.000 til 320.000 enheter, mens smartklokkesalget ligger stabilt på 360.000 enheter.

– Klokker og armbånd som måler fysisk aktivitet har vært populære produkter blant nordmenn lenge. At folk nå velger bort de enklere armbåndene, men fortsetter å kjøpe smartklokker, henger sammen med at det er kommet flere klokker på markedet i ulike formfaktorer og, batterilevetiden har økt og de enklere klokkene har kommet ned i pris, sier Ottemo.

Andelen forbrukere som har kjøpt smartklokke i 2020 er høyest blant forbrukerne i aldersgruppen 30-59 år,og lavest i aldersgruppen 60 år og eldre. Det er relativt flere kvinner (10 prosent) enn menn (8 prosent) som har kjøpt smartklokke i år.

Sunnhet i sentrum

Salget av store hvitevarer faller med seks prosent, men også her handler nordmenn på øverste hylle. Det gjør at omsetningen i første halvår ligger på samme nivå som i 2019. Koronakrisen har også påvirket hvilke hvitevarer folk kjøper.

– Vi ser at stengingen av restauranter, at folk har hatt mer tid til å lage mat hjemme og ønsket om å sikre matforsyningen har påvirket salget. Salget av frysebokser økte med 77 prosent og fryseskap med ti prosent i perioden, sier Røsholm.

Trenden gjør seg også gjeldene på småelektriske produkter.  

–Utstyr til kjøkkenet øker med ni prosent, og salget at kaffemaskiner med 12 prosent, sier Røsholm.

I fjor var en av salgsvinnerne apparater for hårfjerning, mens vi i år ser en nedgang på 11 prosent i kategorien.

– Noe av årsaken er at mange allerede har en barbermaskin eller hårfjerner hjemme, men vi kan jo spekulere i om hjemmekontor og mindre sosial omgang har gjort oss litt mer avslappet, sier Røsholm.

Kamerasalget faller i første halvår 2020, ned 28 prosent i forhold til samme periode i 2019.