Dersom dette ikke er oppfylt, vil fristen forlenges til 12
måneder. Det blir avgjørende i denne saken.
Saken gjelder: Nettkjøp av platetopp
Sammendrag av
faktiske forhold og partenes anførsler
Annonse
Klageren opplyser at han den 05.12.2019 kjøpte en platetopp fra
innklagde sin nettside for kr 8.899,-. Varen ble levert 12.12.2020. Klageren
forklarer at det ble avdekket feil ved platetoppen etter overtakelsen. Han
opplyser at platetoppens høyre side hadde avvikende effekt. I henhold til
e-post av 19.03.2020 fra innklagde til klageren byttet innklagde platetoppens
høyre modul da den var på service første gang 03.01.2020, mens innklagde målte
effekten og fant at den var ok da den var inne på service igjen 31.01.2020.
Innklagde dekket begge servicer. Klageren var uenig i at platetoppen ikke hadde
feil, og opprettholdt reklamasjonen. Klageren fremholder at funksjonen på
platetoppens høyre side fremdeles er ustabil. Under meklingen i saken i
Forbrukerrådet tilbød innklagde 06.07.2020 at klageren kunne få nytt besøk av
tekniker for undersøkelse, men at klageren da måtte påregne å dekke kostnadene
selv hvis ikke teknikeren fant feil. Klageren avviste forslaget, og minnet om
at han ikke hadde fått informasjon om angrerett eller angrerettskjema i
forbindelse med kjøpet. Innklagde avviste klagerens påstand om manglende
informasjon om angrerett i e-post til Forbrukerrådet datert 16.07.2020. De
viste til at informasjon om angrerett blir gitt før en kunde betaler for varen
i forbindelse med handelsvilkårene, og når de mottar ordrebekreftelsen.
Innklagde la ved skjermbilde av handlekurven hvor det fremgår at kunder må
godta handelsvilkårene og et skjermbilde av deres standardiserte e-post som
sendes til kundene.
Påstand
Klageren har nedlagt prinsipal påstand om å angre kjøpet og
at innklagde skal betale ham kr 8.899,- i angrerettsoppgjør. Subsidiært er det
krevd heving med tilbakebetaling av kr 8.899,-. Atter subsidiært er det krevd
prisavslag på kr 8.899,-. Klageren har krevd renter.
Utvalget ser slik på
saken
Proposisjonen viser til direktivets fortale punkt 23 hvor det følger at «varige medier [bør] gjøre forbrukeren i stand til å lagre opplysningene så lenge det er nødvendig for å kunne ivareta sine interesser som følge av forbrukerens forhold til den næringsdrivende
Saken gjelder tvist etter kjøp av platetopp via fjernsalg
mellom forbruker og næringsdrivende, og reguleres således av angrerettloven av
20.06.2014 (angrl.), jf. lovens § 1 og forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr.
34 (fkjl.), jf. lovens § 1. Etter angrl. § 8 første ledd bokstav h skal den
næringsdrivende før avtaleinngåelsen informere om at det foreligger angrerett
og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene,
tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Bestemmelsen fastsetter
at opplysningene skal gis på en «klar og forståelig måte». I henhold til angrl.
§ 7 er det innklagde som har bevisbyrden for at opplysningsplikten i § 8 er
oppfylt. Videre følger det av angrl. § 18 at den næringsdrivende innen rimelig
tid etter avtaleinngåelsen, og senest på leveringstidspunktet for varene, skal
gi forbrukeren skriftlig bekreftelse på den inngåtte avtalen på et varig
medium. Denne bekreftelsen skal inneholde de opplysningene som er nevnt i § 8
første ledd. «Varig medium» defineres i 3 angrl. § 5 første ledd bokstav f som
«enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å
lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelig
i uendret form». Det vises til forarbeidene, Prop. 64L (2013-2014) s. 35:
Annonse
«Etter en vanlig forståelse av begrepet «varig medium»
dreier det seg om mulighet for oppbevaring av informasjon som kan gjenfinnes i
uendret versjon etter lengere tids forløp. (…)»
Proposisjonen viser til direktivets fortale punkt 23 hvor
det følger at «varige medier [bør] gjøre forbrukeren i stand til å lagre
opplysningene så lenge det er nødvendig for å kunne ivareta sine interesser som
følge av forbrukerens forhold til den næringsdrivende. Slike medier bør særlig
omfatte papir, USBminner, CD-ROM og DVD-plater, minnekort eller harddisk på
datamaskin, samt epost.»
Innklagde har i e-post til Forbrukerrådet vist til at
opplysninger om angreretten fremkommer av handelsvilkårene, og at det i en
standard e-post de sender ut opplyses at det er 14 dagers angrerett, med en
kobling til angrerettskjema. Innklagde har ikke dokumentert hva de har sendt
til klageren. Innklagde har heller ikke dokumentert innholdet i
angrerettskjemaet det er kobling til. Utvalget finner ut fra disse
omstendighetene at innklagde ikke har overhold opplysningsplikten etter angrl.
§ 8 første ledd bokstav h. Ordinær angrefrist er 14 dager fra forbrukeren for
varen i fysisk besittelse, jf. angrl. § 21 første ledd. Hvis den
næringsdrivende har brutt opplysningsplikten etter lovens § 8 første ledd
bokstav h utvides fristen til 12 måneder fra utløpet av den opprinnelige
angrefristen jf. angrl. § 21 tredje ledd.
Innklagde har fått opplysninger om at klageren ønsker å
benytte angreretten ved e-post sendt fra Forbrukerrådet den 15.07.2020. Dette
er under 12 måneder fra utløpet av den opprinnelige angrefristen. Virkningen av
at angrerett benyttes er at partens plikt til å oppfylle avtalen bortfaller jf.
angrl. § 23. Den næringsdrivende skal tilbakeføre alle betalinger som er
mottatt av forbrukeren jf. angrl. § 24 første ledd.
Innklagde plikter dermed å tilbakebetale kjøpesummen på kr 8.990,-.
Forsinkelsesrenter løper fra 14 dager etter at angreretten ble gjort gjeldende,
det vil si 29.07.2020 jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd, jf. angrl. §
24 andre ledd første punktum. Klageren plikter i henhold til angrl. § 25 første
ledd å sende eller levere tilbake varen til selger. Forbrukeren skal i
utgangspunktet dekke returkostnadene, jf. angrl. § 25 annet ledd. Dette gjelder
imidlertid kun hvis den næringsdrivende har opplyst om det i forkant. Innklagde
har ikke sannsynliggjort at klageren ved avtaleinngåelse har blitt opplyst om
at han må dekke returkostnader ved bruk av angreretten jf. angrl. § 25 annet
ledd. Da utvalget gir klageren medhold i det prinsipale kravet om bruk av
angrerett, tas det ikke stilling til hvorvidt det forelå en mangel ved varen.