LEKKASJE FRA OPPVASKMASKIN

Saken gjelder: LEKKASJE FRA OPPVASKMASKIN

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren kjøpte den 05.11.2020 en oppvaskmaskin av en kjedebutikk som kostet kr 9.498,–. Av fremlagt kvittering fremgår det at hun fikk en rabatt på kr 1.500,– og derfor totalt betalte kr 7.998,–. Den 14.03.2021 oppdaget klageren at Water guard ble utløst under et vaskeprogram og at det fløt vann utover gulvet fra under oppvaskmaskinen. Hun ringte derfor til rørleggerfirmaet som hadde montert maskinen for henne. 

Under undersøkelse ble det avdekket at det var lekkasje på oppvaskmaskinen som følge av en defekt pakning rundt den innvendige belysningen i maskinen. Ifølge klageren skulle rørleggerfirmaet sørge for å fremme reklamasjon til forhandler, men dette ble ikke gjort. Klageren kontaktet selv kjedekontoret den 19.03.2021, og fikk den 22.03.2021 hjelp til å sende en reklamasjon til innklagde. Innklagde, som er produsent av oppvaskmaskinen, besørget utbedring av den defekte pakningen. 

Den 29.03.2021 kontaktet klageren innklagde på nytt og viste til at hun ønsket refusjon for kostnadene til rørlegger. Innklagde avviste klagerens krav. Klageren anfører for utvalget at innklagde er ansvarlig for å dekke kostnader til rørlegger. Hun viser til at lekkasjen skyldtes en defekt pakning rundt den innvendige belysningen i maskinen, som innklagde i ettertid har besørget utbedring av. Hun viser til faktura fra rørlegger, datert 19.03.2021, hvor det fremgår at «Årsak er produktfeil på oppvaskmaskin som lekker under bruk (ingen feil med installasjon)». Fakturaen er pålydende kr 4.636,–. 

Ifølge klageren opplyste firmaet som utbedret oppvaskmaskinen for innklagde at det antakelig hadde dryppet fra den ødelagte pakningen i tre måneder da lekkasjen skjedde. Klageren forklarer at dryppingen gradvis hadde fylt opp skroget til oppvaskmaskinen, slik at det rant over og utover gulvet. Klageren påpeker at hun raskest mulig gjorde alt hun kunne for å begrense mulig skade som følge av vannlekkasje. Hun forklarer at hun tørket opp alt vannet og deretter ringte rørleggerfirmaet som hadde installert maskinen for henne, ettersom hun trodde lekkasjen kunne være relatert til monteringen. 

Klageren bemerker at dersom ikke hun hadde satt i gang tiltak kunne konsekvensen blitt at noen måtte ha revet, demontert, lagt nytt gulv og satt opp innredningen på nytt. Klageren påpeker at hun forventet at en så dyr oppvaskmaskin holdt høyere kvalitet. Etter dette krever klageren at innklagde betaler henne erstatning med kr 4.636,– med tillegg av forsinkelsesrenter. Innklagde avviser klagerens krav. 

Innledningsvis bemerker innklagde at en lekkasje i det omfanget som klageren beskriver umulig kan ha oppstått som følge av defekt innvendig belysning, slik tekniker fant ved undersøkelse av maskinen. Ifølge innklagde vil det kun oppstå drypplekkasje ved en slik feil. Innklagde anfører at det dermed ikke forelå en mangel ved oppvaskmaskinen og at klageren dermed ikke kan kreve erstatning. Videre påpeker innklagde at dersom klagerens forklaring om at det har dryppet i maskinen i tre måneder skal legges til grunn, kan ikke reklamasjonen anses for å være fremsatt rettidig. 

I brev til klageren har innklagde videre anført at klageren, når hun oppdaget lekkasje, måtte koble maskinen fra vanntilkobling og/eller hovedkranen og bestille service. Innklagde påpeker at tilkalling av rørlegger ikke er nødvendig og at mer informasjon om håndtering av lekkasje finnes både i produktets bruksanvisning og på innklagdes hjemmesider. Innklagde bemerker at det å kontakte rørlegger er et valg tatt av klageren og at det ikke er naturlig at leverandør skal dekke kostnaden. Til innklagdes anførsel om at reklamasjonen ikke er rettidig, bemerker klageren at hun ikke selv hadde vært oppmerksom på at det hadde dryppet fra pakningen i tre måneder, men at firmaet som besørget utbedring for innklagde opplyste henne om dette da utbedring fant sted.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale henne erstatning på kr 4.636,– med tillegg av forsinkelsesrenter.

Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp av en oppvaskmaskin mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. § 1. Innklagde er klaget inn i saken i kraft av å være produsent av oppvaskmaskinen. Det følger av fkjl. § 35 første til tredje ledd at forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet. 

Avtale i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren. Reklamasjonsreglene i fkjl. § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen. 

Innklagde har anført at klagerens reklamasjon ikke er rettidig. Det følger av fkjl. § 27 første ledd at det skal reklameres innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, men at fristen aldri kan være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da mangelen ble oppdaget. 

Reklamasjonen må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Det er på det rene at klagerens reklamasjon er fremsatt innenfor den absolutte fristen. Spørsmålet er om reklamasjonen er fremsatt innen rimelig tid. 

Det fremgår av saken at klageren oppdaget lekkasjen, og at det var en defekt pakning rundt den innvendige belysningen som var årsaken, den 14.03.2021. Det ble rettet reklamasjon til innklagde den 22.03.2021. Reklamasjonen ble fremsatt etter åtte dager og er klart rettidig. Innklagde har videre anført at det ikke forelå en mangel ved oppvaskmaskinen. Etter fkjl. § 15 første ledd skal tingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. 

Det fremgår av fkjl. § 15, at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger en mangel. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut ifra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. Ifølge fkjl. § 18 andre ledd skal funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha vært til stede på kjøpstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren sannsynliggjør at feilen er oppstått senere av årsaker som ikke har sammenheng med tilstanden på leveringstidspunktet, eller dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art. 

Det fremstår uomtvistet mellom partene at det var en defekt pakning rundt den innvendige belysningen i maskinen. Videre er det ikke bestridt av innklagde at den aktuelle feilen vil medføre lekkasje, men det er uenighet om hvor stor en slik lekkasje vil kunne bli. Utvalget legger til grunn at klageren hadde grunn til å forvente at pakningen rundt den innvendige belysningen skulle vare lenger enn 4 måneder. Videre legger utvalget til grunn, i tråd med formodningsregelen i fkjl. § 18 andre ledd, at det var en iboende svakhet ved pakningen på kjøpstidspunktet. Den defekte pakningen utgjorde dermed en mangel ved oppvaskmaskinen. Klageren har krevd erstatning for utgifter til rørlegger. 

Klageren kan kreve erstatning for kostnader påført som følge av mangelen. Innklagde har anført at det å tilkalle rørlegger var et valg klageren selv tok, samt at de har bemerket at lekkasje i det omfanget klageren har vist til umulig kan ha oppstått som følge av den defekte pakningen. Utvalget finner det plausibelt at klageren tilkalte rørlegger som følge av en vannlekkasje av noe omfang, og basert på fremlagt faktura legger utvalget til grunn at lekkasjen skyldtes den defekte pakningen (produktfeil). 

Erstatningen kan reduseres i tråd med fkjl. § 54 i de tilfellene hvor kjøperen har unnlatt å gjennomføre rimelige tiltak for å begrense tapet. Klageren har anført at hun igangsatte flere tiltak for å begrense et eventuelt tap og at det å tilkalle rørlegger var en del av dette. Ved vurderingen av om klageren har overholdt sin tapsbegrensningsplikt overfor innklagde, må det avgjørende være om tiltaket fremsto som forsvarlig eller rimelig og fornuftig da det ble iverksatt, jf. Ot.prp.nr 44 (2001-2002) s. 200. 

Slik saken er opplyst fremstår det å tilkalle rørlegger som en fornuftig løsning fra klagerens side på det aktuelle tidspunktet. Utvalget legger til grunn at klageren ikke har brutt sin tapsbegrensningsplikt, og det er dermed ikke grunnlag for å avskjære eller redusere erstatningen. Klageren tilkjennes etter dette erstatning med kr 4.636,–.