FEIL PÅ TV

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren har lagt frem kvittering på kjøp av en TV for kr 14.790,- den 09.07.2017. Det er ikke klagerens navn som går frem av kjøpskvitteringen. Klageren har lagt frem bekreftelse fra kjøper, på at det er klageren som eier produktet. Klageren reklamerte på TV-en til innklagde på grunn av feil ved skjermen. Klageren har opplyst at han gjorde innklagde oppmerksom på problemet første gang den 20.04.2020. Av rapporten fra verkstedet til innklagde går det frem at TV-en ble levert inn på denne datoen. Etter undersøkelsen har innklagde opplyst til klageren at feilen skyldes en innbrent feil i TV-en. Innklagde hevder at dette skyldes at skjermen har stått i ro med samme bilde over tid. Innklagde konkluderte med at feilen ikke kan rettes opp ved hjelp av garanti eller reklamasjon, da det ikke var tale om en fabrikasjonsfeil. Klageren har på sin side bestridt dette, og vist til at TV-en har innebygd skjermsparer. Klageren hevder at det derfor er umulig at skjermen har stått i ro med samme bilde over tid. Klageren har bedt innklagde om å gi en forklaring på hvordan dette kan skje når skjermen har innebygd skjermsparer. Innklagde gjorde en ny vurdering av saken i forbindelse med at den var inne til mekling. Det går frem av udatert e-post fra innklagde at tekniker opplyste at servicerapporten viser at TV-en er brukt 6359 timer, og at dette utgjør i gjennomsnitt ca. 7 timer hver dag. Videre står det at «når jeg ser på det røde bilde av tv, er det et firkantet bilde i skjermen som kan komme av et bilde som er stått fast lenge. Hvordan dette er kommer er umulig for oss og tekniker å si» […] «Med overnevnte link kan det være bruker feil eller feil innstillinger på tv. Mulig brukt som pc-skjerm eller brukt via mobil app. Helt umulig for oss å si».

Klageren bestrider at han har brukt TV-en som pc-skjerm eller brukt den via mobil. Det opplyses at TV-en er brukt normalt, og klageren hevder at den må kunne forventes å brukes i mange år til med tanke på prisen og merket. Klageren har 08.10.2021 sendt e-post til Forbrukerklageutvalget, vedlagt en sakkyndig vurdering av TV-en gjort av ekstern tredjepart, datert 06.11.2020. Av rapporten følgende: «Konstatert defekt OLED panel. Årsak til feil kan ikke konkluderes med sikkerhet, men OLED panel er defekt sannsynligvis grunnet panel/ matrise feil. TV timetall: 6360 timer».

Rapporten er oversendt innklagde i e-post av 08.10.2021. Innklagde har ikke kommet med nye kommentarer eller anførsler etter å ha blitt forelagt rapporten. Forbrukerklageutvalget forstår det slik at kjøper selv har hentet TV-en hos selger og fraktet den til tredjeparts verksted.

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 14.790,- i hevingsoppgjør. I tillegg krever klageren erstatning på kr 3.580,74,-. Det er ikke krevd renter.

Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres av forbrukerkjøpsloven. Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom den ikke svarer til det forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Mangelen må kunne føres tilbake til leveringstidspunktet. Partene synes å være enige om at det foreligger en feil ved produktet, herunder at bildet på tv-skjermen ikke fungerer som det skal, noe som gjør at TV-en ikke kan brukes. Tvisten knytter seg til hva som er årsaken til feilen, herunder om den kan føres tilbake til forhold som forelå på leveringstidspunktet, eller til klagerens bruk av TV-en. Det alminnelige utgangspunktet er at det er klageren som har bevisbyrden for omstendighetene kravet bygges på. Dette gjelder også i forbrukerforhold. Det går frem av forbrukerkjøpslovens forarbeider at i en tvist om en kjøpsrettslig mangel foreligger, vil begge parter ha bevisføringsplikt. Siden selgeren ofte har de beste kunnskaper om varen og dens mulige mangler, må den tyngste byrden ligge på selgeren, se NOU 1993:27 s. 62. I Rt-1998-774 uttales at manglende oppfyllelse av selgerens bevisføringsplikt, bør belastes leverandørkjeden. Utvalget viser i tillegg til Ot.prp.nr.44 (2001–2002) s. 95. Her går det frem at det i praksis stilles relativt beskjedne krav til forbrukerkjøperens konkrete bevisføring. Utvalget vil likevel påpeke at selv om det ikke er en streng bevisbyrde som er pålagt klageren, så må det være sannsynlighetsovervekt for at skaden har oppstått som følge av feil eller svakhet som forelå ved overtakelse. I denne vurderingen vil tingens alder spille inn. Utvalget viser i denne forbindelse til NOU 1993:27 s. 63 hvor det uttales at «Hvis det f.eks er tale om en fem år gammel CD-spiller vil alderen i seg selv gjøre det mer sannsynlig at feilen skyldes naturlig slitasje eller kjøperens bruk».

Sannsynligheten for at feilen skyldes slitasje vil altså øke i takt med hvor gammel tingen er. I denne saken viste den aktuelle feilen seg rundt to år og ni måneder etter kjøpet. Det går frem av undersøkelser gjort av både innklagde og uavhengig tredjepart, at TV-en har vært hyppig i bruk. Innklagde har imidlertid ikke kunnet påvise eller forklare hvordan TVen har fått innbrent skjerm når TV-en har innebygd skjermsparer. Klageren har flere ganger under dialogen med innklagde bedt om at det gis en forklaring på hvordan dette kan skje. Spørsmålet er likevel ikke besvart direkte. Innklagde har anført at TV-en kan ha vært koblet til mobil eller pc, men det er ikke lagt ved dokumentasjon som viser at slik bruk har funnet sted. Utvalget finner derfor at innklagde ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at feilen skyldes klagerens bruk. Utvalget legger også vekt på at en uavhengig sakkyndig har hatt TV-en til undersøkelse, og konkludert med at feilen sannsynligvis skyldes en «panel/ matrise feil». Dette sannsynliggjør at feilen kan skyldes noe annet enn ytre påvirkning fra bruker. Innklagde har ikke bestridt den uavhengige sakkyndige vurderingen, selv om innklagde er forelagt denne. Samlet sett finner utvalget derfor å kunne legge til grunn at mangelen kan føres tilbake til leveringstidspunktet. Klageren har krevd heving av kjøpet, og dette krever at mangelen ikke er uvesentlig. Mangelen viste seg etter rundt 2 år og 9 måneder. Utvalget bemerker at TV-en har vært mye i bruk, ved at den gjennomsnittlig har stått på 7 timer daglig. Utvalget finner likevel at det sett hen til hva man kan forvente av produktet, må legges til grunn at TV-en skal ha en vesentlig lenger levetid enn det som er tilfellet i denne saken. Det er varierende i hvor stor grad en TV er i bruk hos den enkelte, men sett hen til kvaliteten og prisen på produktet, må det kunne forventes at TV-en holder lenger også ved hyppig bruk. Mangelen er av en slik karakter at forbrukeren ikke lenger kan bruke TV-en. Utvalget finner derfor at kravet til heving er oppfylt. Virkningen av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres. Innklagde plikter å betale kr 14.790,- til klageren mot at klageren stiller TV-en til disposisjon for innklagde. Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter ikke å sørge for at den blir sendt tilbake til selgeren, eller betale fraktkostnader. Klageren har krevd erstatning for kjøreutgifter, fergeutgifter og bompenger knyttet til frakting av TV-en fra selger til tredjeparts verksted.

Det er også krevd erstatning for utgifter til den sakkyndige vurderingen. Klageren kan kreve erstatning for kostnader påført som følge av mangelen. Erstatningen kan reduseres i tråd med fkjl. § 54 første ledd i de tilfellene hvor kjøperen har unnlatt å gjennomføre rimelige tiltak for å begrense tapet. Utvalget finner at klageren har hatt utgifter knyttet til at tingen har en mangel, men finner at klageren har unnlatt å gjennomføre rimelige tiltak for å begrense tapet. Klageren har hentet ut TV-en på innklagdes utsalgssted, og kjørt den til sakkyndig tredjepart som har verksted. Klageren har ikke opplyst eller dokumentert hvorfor han har valgt å kjøre for å hente TV-en selv, i stedet for å få TV-en sendt tilbake fra innklagde i posten. I epost av 11.09.2020 til Forbrukerrådet skriver klageren at «Tvet ligger jo som nevnt hos forhandler, og de nekter å sende dette retur fraktfritt». Utvalget er av den oppfatning at prisen ved å sende TV-en i retur mot at klageren betalte frakt, ville vært kostnadsbesparende for klageren sett i forhold til kjøreutgifter ved å hente TV-en selv.

Utvalget kan heller ikke se at det er opplyst eller dokumentert at innklagde ikke har tilbudt seg å sende TV-en mot at klageren betalte frakt, og e-post 11.09.2020 indikerer at dette er tilbudt fra innklagdes side. Utvalget finner etter dette grunnlag for å redusere erstatningen. Erstatningen reduseres skjønnsmessig til kr 500,-, for antatte fraktkostnader knyttet til retur av TV-en gjennom postlevering. Utvalget har beregnet 5 kjøreavstanden til 31 km per tur, og tur/retur utgjør 62 km. Med en kjøregodtgjørelse på kr 4,03 per km, utgjør kjøreutgiftene kr 249,86,-. Klageren har dokumentert utgifter på kr 750,- til sakkyndig vurdering, og det tilkjennes erstatning for denne utgiften.