Kaffemaskin sluttet å virke

Det er også slik at det seks måneder etter kjøpet blir kundens ansvar å bevise at det er en mangel. Men andre ord, kunden har bevisbyrden. Både undersøkelsesgebyret og bevisbyrden er tema i denne saken.

Saken gjelder: KLAGE OVER AT KAFFEMASKIN SLUTTET Å VIRKE

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Klageren kjøpte den 19.12.2012 en kaffemaskin av innklagde for kr 5.490,-. Den 29.5.2017 skal kaffemaskinen ha sluttet å virke. Klageren tok kontakt med innklagde dagen etter, og fikk beskjed om at maskinen kunne sendes til serviceansvarlig for undersøkelse, men at han selv måtte bekoste frakt og undersøkelsesutgifter. Klageren ønsket ikke dette og innklagde foretok selv en sjekk av maskinen og konkluderte med at det var kaffekvernen som var ødelagt. Denne kunne skiftes til en kostnad på kr 3.200,-, men innklagde fraskrev seg ansvar idet de mente at kvernen var en slitedel. Da partene ikke kom til enighet kjøpte klageren en ny kaffemaskin. Da saken var til behandling i Forbrukerrådet tilbød innklagde seg å legge ut for kostnadene ved å få maskinen nærmere undersøkt, men forbeholdt seg retten til å kreve dette dekket av klageren dersom det etter undersøkelsen viste seg at de ikke var ansvarlige for feilen. Klageren ønsket ikke å akseptere en slik avtale. Klageren gjør gjeldende at innklagde burde tatt ansvar for å sørge for at maskinen ble undersøkt i og med at garanti- og reklamasjonsansvaret ligger hos dem. Han bemerker at det ikke er avdekket hva som er galt med maskinen, annet enn at det er konstatert at kverna ikke virker. Klageren bestrider at det skal ha kommet vann eller fremmedlegemer i kaffekverna. Klageren krever prinsipalt heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 5.490,-. Subsidiært krever han et prisavslag stort kr 5.490,-. Atter subsidiært kreves utbedring. Innklagde bestrider klagerens krav. De forklarer at kverna ikke klarer å fange kaffebønner, noe som tyder på at enten et fremmedlegeme eller vann har kommet på kvernas slipedel. Dette er en slitedel som ikke omfattes av garantien og heller ikke er å anse som en mangel ifølge innklagde. De viser i denne sammenheng til at maskinen har vært brukt i fire og et halvt år før feilen oppstod.

Påstand:

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at kjøpet heves og at innklagde skal tilbakebetale kr 5.490,-. Subsidiært krever han et prisavslag stort kr 5.490,-. Atter subsidiært har han lagt ned påstand om utbedring.

Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre fremgår det av fkjl. § 15 andre ledd bokstav b at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger det en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav a. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7. Dette betyr at for at feilene det klages på skal være å anse som kjøpsrettslige mangler, må de kunne føres tilbake til tidspunktet for levering av kaffemaskinen. Det er klageren som har bevisbyrden for de omstendigheter som kravet er grunnet på. Den påklagde kaffemaskinen hadde vært i bruk i fire og et halvt år før kverna sluttet å virke. Innklagde har tilbudt seg å besørge undersøkelse, men klageren har ikke akseptert risikoen for å måtte dekke kostnadene for dette dersom det viser seg at maskinen ikke er mangelfull. Tatt i betraktning tiden som har gått, samt at det ikke er usannsynlig at feilen kan skyldes alminnelig slitasje, finner ikke utvalget det tilstrekkelig sannsynliggjort at kaffemaskinen er å anse som mangelfull. Klagerens krav fører etter dette ikke frem.