MANGLENDE KONTAKT MELLOM PC OG SKJERM

Dette gjorde at avhjelp tok unødvendig lang tid. Samtidig manglet det servicerapport fra verkstedet som bekreftet eller avkreftet om det var en mangel. Kunden får derfor ikke hevet kjøpet, men vinner «delvis» med å få avhjelp kostnadsfritt.

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler:

Den 10.8.2016 kjøpte klageren en stasjonær PC fra innklagdes forretning. for kr 5.999,-. Ved oppkobling av PC-en fikk den ikke kontakt med skjermen, og den 8.10.2016 møtte klageren opp i forretningen og reklamerte. Den butikkansatte forsøkte å koble maskinen opp mot andre skjermer, men problemet var det samme. Klageren ønsket primært omlevering av varen, men dette ble avvist. Den ansatte i butikken tilbød imidlertid å få sendt inn PC-en til serviceverkstedet for undersøkelse og eventuell utbedring. Klageren aksepterte angivelig kostnadsfri utbedring, men nektet å signere en «servicekvittering», fordi han anså innholdet i denne å være i strid med forbrukerkjøpsloven.

Fra ordlyden i nevnte skjema/kvittering hitsettes: «OBS! Dette er din kvittering som skal forevises for kontroll når apparatet skal hentes etter en reparasjon. Innleverte produkter som er ferdig reparert må hentes innen 3 måneder, deretter kan produktet selges. Om man ikke finner feil på produktet vil kunden bli belastet for undersøkelseskostnad, selv ved garanti/reklamasjon. Om en oppgitt pris for reparasjon avvises, vil det påløpe en undersøkelseskostnad med tillegg av frakt. (…)Feilmelding: Sender ikke signal til skjerm. Prøvd på forskjellige skjermer. Med forskjellige kabler. Garanti og reklamasjon Garanti og reklamasjonsrett dekker feil som forbrukeren selv ikke står ansvarlig for. Om produktet har blitt skadet som følge av en «ytre påvirkning» (for eksempel støtskade, væskeskade eller normale slitasjeskader) dekkes ikke dette av garanti eller reklamasjonsretten og man må betale for undersøkelsekostnad og frakt. (ref. forbrukerkjøpslovens § 30, 4. ledd) (…)Om verkstedet definerer feilen som en garanti/reklamasjonssak, vil du få produkt reparert kostnadsfritt»Klageren lot PC-en bli liggende igjen i forretningen, og den 11.10.2016 mottok han en sms fra innklagde om at de trengte hans signatur på servicekvitteringen før maskinen kunne sendes inn til verkstedet. Dette var fortsatt ikke klageren villig til å gjøre, og den 18.10.2016 krevde han heving av kjøpet med begrunnelsen at innklagde hadde avvist hans rett til avhjelp. I brev til Forbrukerrådet datert 24.10.2016 gjentok innklagde at de måtte ha signert servicekvittering for å sende PC-en inn til verkstedet. Dette for å være sikker på at klageren var kjent med innholdet i skjemaet. I telefonsamtale med Forbrukerrådet den 22.11.2016 ga imidlertid innklagde uttrykk for at siden klageren gjennom sin korrespondanse med Forbrukerrådet hadde vist at han var kjent med ordlyden i skjemaet, kunne de likevel videresende maskinen til serviceverkstedet uten hans signatur. Klageren krevde imidlertid å få en lovnad fra innklagde om lånegjenstand i avsavnsperioden, noe han ikke fikk en bekreftelse på. I tillegg mente klageren at det under alle omstendigheter nå hadde gått så lang tid siden han leverte inn PC-en at innklagdes avhjelpsrett var tapt. Den 19.12.2016 opplyste innklagde at varen var innlevert serviceverkstedet for undersøkelse og eventuell utbedring, men i e-post av 22.12.2016 fastholdt klageren sitt hevingskrav. Klageren anfører at innholdet i servicekvitteringen ikke var i overensstemmelse med hans rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. For det første var det ikke snakk om en «service», men en reklamasjon. For det andre fremkom det ikke at det var innklagde som hadde bevisbyrden siden reklamasjonen ble fremsatt innenfor de første seks månedene etter kjøpet, og for det tredje mener klageren at innklagde ga uriktige opplysninger om betaling av undersøkelses- og utbedringskostnader. Videre anfører klageren at det i vedlegg til kjøpskvitteringen allerede var opplyst om rettighetene etter loven og at det således ikke var nødvendig med servicekvitteringen for å sikre klarhet om disse. I henhold til kjøpskvitteringen ble det ifølge klageren også stilt en garanti, med et garantinummer, uten at det fremgår nærmere hva vilkårene i denne er. Innklagde anfører at de ikke foretok noe avhjelpsforsøk i denne saken grunnet klagerens unnlatelse av å signere servicekvitteringen. De tok også kontakt med klageren ved flere anledninger og spurte hvorvidt han ønsket PC-en innsendt serviceverkstedet, uten å få noen tilbakemelding. Innklagde mener således at klageren selv må lastes for den lange avhjelpsperioden, og de avviser dessuten å ha nektet han et låneprodukt. Påstand Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale han kr 5.999,- i hevingsoppgjør samt renter fra 8.10.2016. Subsidiært krever klageren at innklagde skal omlevere PC-en og atter subsidiært at innklagde skal utbedre PC-en kostnadsfritt for han.

Utvalget ser slik på saken Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1. Utvalget kan ikke se at innklagde ved kjøpet stilte noen garanti som ga klageren bedre rettigheter enn etter loven. At det var et garantinummer på kjøpskvitteringen er ikke avgjørende i så måte. Det bemerkes for øvrig at forhandlere ofte benytter ordene «garanti» og «reklamasjon» om hverandre og legger samme meningsinnhold i begge uttrykkene. Det fremgår av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Ifølge fkjl. § 18 andre ledd skal funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha vært til stede på kjøpstidspunktet slik at feilen utgjør en kjøpsrettslig mangel. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren beviser at feilen er oppstått senere av årsaker som ikke har sammenheng med tilstanden på leveringstidspunktet, eller dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art. Utvalget legger til grunn at problemet med skjermtilkobling ble påvist i forretningen den 8.10.2016, men at den butikkansatte ikke erkjente at det forelå en kjøpsrettslig mangel. For å kunne slå fast dette måtte PC-en innleveres serviceverkstedet, og i den grad mangel ble konstatert der, tilbød innklagde seg kostnadsfri utbedring. Utvalget bemerker at selgeren må anses å ha en rett til å undersøke produktet, også hos en ekstern aktør, før de tar stilling til reklamasjoner av denne typen.

I henhold til fkjl. § 29 første ledd kan forbrukeren velge om han vil ha mangelen utbedret eller ny vare. Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Avhjelp skal skje uten kostnad og vesentlig ulempe for forbrukeren, og innen rimelig tid, jf. fkjl. § 30 første ledd. Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres, jf. fkjl. § 30 tredje ledd. Det følger videre av fkjl. § 29 tredje ledd at selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving. Klageren krevde opprinnelig omlevering av PC-en, men dette ble avvist av innklagde selv for det tilfellet at det skulle vise seg å være en mangel ved produktet. Slik utvalget forstår faktum i saken, aksepterte klageren da kostnadsfri utbedring. Dette støttes blant annet av at han lot PC-en bli værende i butikken med tanke på innsendelse av denne til  serviceverkstedet. Derimot nektet klageren å signere en «servicekvittering», fordi han mente innholdet i denne var i strid med forbrukerkjøpsloven.Utvalget deler ikke klagerens syn på dette punktet. Som nevnt hadde innklagde en rett til nærmere undersøkelse av PC-en, uavhengig av om de etter fkjl. § 18 andre ledd satt med bevisbyrden. Informasjonen om kostnader for klageren i den grad mangel ikke forelå, var heller ikke lovstridig. Av fkjl. § 30 fjerde ledd fremgår det at dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader. En signert servicekvittering var således en måte for innklagde å sikre seg at vilkårene i fkjl. § 30 fjerde ledd var oppfylt i tilfelle de fant at varen ikke var mangelfull. Utvalget finner således ikke noe kritikkverdig i at innklagde krevde klagerens signatur på et skjema som dette, og klageren må gjennom unnlatelsen av å signere kvitteringen, samt igangsettelsen av en prosess med krav om heving, bære ansvaret for at avhjelpsperioden ble så lang. At innklagde før de hadde undersøkt PC-en nærmere ikke uttrykkelig bekreftet at klageren ville få disponere en lånegjenstand i avsavnsperioden, endrer heller ikke på utvalgets syn. Etter dette har innklagde fortsatt retten til å utbedre PC-en i behold, og verken klagerens hevings eller omleveringskrav kan føre fram. Det er ikke fremlagt noen undersøkelsesrapport fra serviceverkstedet, og i mangel av dette er det ikke bevist at feilen med skjermtilkoblingen skyldes forhold oppstått i etterkant av leveringen. Utvalget legger således til grunn at PC-en er mangelfull og at klageren har krav på kostnadsfri utbedring.