Det sier Jürgen Boyny, global direktør for forbrukerelektronikk i markedsanalyseselskapet GfK Retail and Technology GmbH. Han er hovedtaler under arrangementet i Posthallen i Oslo, i forbindelse med kåringen av årets julegave og årets produkter.
Hva er den oppkoplede forbruker? Hvor er vi i dag, og hva kan vi vente oss i fremtiden? Disse spørsmålene er tema for talen til Boyny.
– Vi snakker mye om den oppkoplede forbruker, og tenker da på trådløs tilkopling til internett. Men også tidligere var vi oppkoplet, med kabler. Hva vet dagens forbrukere om tingenes internett? Jeg snakket nylig med noen i detaljhandelen, som sa at ingen forbrukere hadde etterspurt disse produktene. De glemte nok at alle har slike produkter i dag; mobiltelefoner og nettbrett, og de har dem med seg over alt. I 2016 venter vi at det blir solgt 1,4 milliarder mobiltelefoner, og markedet er fortsatt i positiv utvikling, sier Boyny.
Det neste store er en lang rekke produkter som er koplet til internett
Han viser til GfKs august-tall, der smarttelefoner globalt er ventet å få en vekst i 2016 på fem prosent. Størst er veksten i Kina, med 14 prosent, etterfulgt av Midt-Østen og Afrika med ni prosent samt åtte prosent i Sentral- og Øst-Europa. Smarttelefoner er den største kategorien i bransjen, etterfulgt av fjernsyn og datamaskiner.
Det neste store?
– På IFA spurte mange om hva som er det neste store. Det er ikke et enkelt svar på dette; det er ingen neste store ting. Markedet har vært drevet av enkeltprodukter, som TV. Vi har hatt TV og mobiltelefoner. Hva kommer nå? Smartklokker, trådløse høyttalere eller badevekter? Ting man kan slå på og av med smarttelefonen. Det neste store er en lang rekke produkter som er koplet til internett. Bransjen flytter seg fra noen få og dyre produkter, til en lang rekke produkter som kan koples opp. Det er altså en lang rekke store ting som kommer, som styres med smarttelefonen, smartklokken eller en høyttaler man snakker til, sier Boyny.
Han viser til at antall tilkoplede enheter per forbruker skyter til værs, parallelt med nytteverdien produktene gir.
– Forbrukerne er åpne for de nye innovasjonene. Vi har spurt hva de tror vil påvirke livet deres i fremtiden. 51 prosent svarer smarte hjem, 54 prosent mobilbetaling, 41 prosent 3D-printing og 33 prosent bærbare smartprodukter.
Boyny understreker at produktene må være brukervennlige, uten en vanskelig installasjon. 54 prosent sier at de ikke kjøpe produktet hvis teknologien ikke er enkel å bruke, dette er åtte prosent fler enn i 2010.
– Den viktigste motivasjonen for å kjøpe en smartklokke er bekvemmelighet. Nye produkter må tilfredsstille dette kravet: hvordan passer de inn i en tilkoplet opplevelse? Hvis de gir forbrukerne nye og enestående opplevelser, vil dette medføre salg av ytterligere produkter, sier Boyny.
Kløfta som må krysses
Han viser en plansje med VR-briller og smarttelefoner, som sammen vil generere salg av droner med 360-kamera. I 2014 ble det på verdensbasis solgt 6,1 millioner actionkamera. I 2016 er det ventet at antallet blir 10,5 millioner og i 2017 11,8 millioner. GfK mener veksten også blir drevet av 360 graders-muligheten.
– Utfordringen er å gi forbrukerne oppkoplede opplevelser. En vaskemaskin er en vaskemaskin. Kan du kople dem til nett, kan du fjernstyre den og få fjerndiagnostisert hva som eventuelt er feil. Oppkoplede produkter gir forbrukeren uventede erfaringer, som vil overbevise hen om å investere i nye produkter, sier Boyny.
Han viser til at salget av VR-hodesett (Virtual Reality) har vokst kvartal for kvartal i 2016, og er ventet å nå snaut 500.000 enheter i Europa i år.
– VR representerer ubegrensede brukermuligheter. Sønnen min har et actionkamera som filmer i 360 grader. Han er ikke interessert i teknologien, men ønsker å vise vennene filmene han tar opp, sier Boyny.
Han mener Virtual Reality, virtuell virkelighet, går langt lenger enn til spill.
Boyny viser et lysbilde basert på en teori av Geoffry A. Moore, for hvordan nye teknologier og produkter kommer inn på markedet. Først via innovatørene, siden de som er tidlig ute (early adopters), før den tidlige og sene majoriteten som tilsammen utgjør 68 prosent. Til slutt kommer dem som henger etter. Før majoriteten er det en kløft som må passeres, derav begrepet Crossing the Chasm.
Folk vil underholdes
– Hvem har et treningsarmbånd? spør Boyny forsamlingen.
En lang rekke hender går i været.
– Hvem har kjøpt enda et treningsarmbånd? spør han.
Omtrent like mange løfter hånda.
– Folk er fornøyd med den første, men kjøper en ny og bedre, selv før den forrige sluttet å fungere. I Europa har wearables passert kløfta, og produktene blir stadig viktigere i massemarkedet. I dag selges det ett slik smartprodukt per smarttelefon, sier Boyny.
Først halvår ble det solgt 62 millioner smarttelefoner i Europa, og seks millioner wearables. Mens førstnevnte hadde en nedgang på tre prosent, økte de bærbare smartproduktene med 72 prosent.
Neste stikkord for Boyny er underholdning.
– Dette representerer en uendret interesse hos forbrukerne. Slik har det vært i 2000 år, siden folk samlet seg i de store arenaene i Roma. Folk ønsker å bli underholdt. TV-markedet er ikke lenger raskt voksende. Men, det finnes nye marked. I India, for eksempel, har bare halvparten av husstandene en TV, og vi vil her få en vekst. Totaltallet beveger seg opp og ned over år, og i snitt byttes TVen ut hvert åttende år. Den store veksten ligger i større skjermer og bedre bildekvalitet. I 2016 blir det solgt 8,3 millioner buede skjermer, og 0,6 millioner oled-TVer, sier Boyny.
Han påpeker at forbrukerne har oppdaget at de kan underholdes ikke bare via lineær TV, men også via strømmetjenester.
Ikke bare underholdning
– Kringkasting går litt ned, men de yngre ser annet og strømmet innhold. Det samme gjelder lyd, også denne kategorien er drevet av produkter som koples opp, sier Boyny.
Han viser til salgsutviklingen fra juli 2014 til juni 2015 sammenlignet med året etter, der smart audio/multirom økte 39 prosent, wifi-stereoanlegg 24 prosent og blåtannhøyttalere 17 prosent, mens hjemmekinoanlegg gikk ned 34 prosent.
– Hva er det neste? En smarttelefon brukes ikke lenger bare til kommunikasjon; den har en rekke apper. Nytteverdien ligger langt over det en telefon gjorde tidligere. Også for TV er fremtiden apper, til å lese avisen eller besøke favorittfotballklubben. Hvis man ikke endrer noe, blir ingenting endret. Hvorfor har ikke TVene på aldershjem en app som gjør at helsevesenet kommer i kontakt med brukeren? Hvorfor kan ikke en elev som er hjemme med brukket fot følge undervisningen på TVen? Vi må tenke nytt, og bruke oppkoplingen på nye måter enn tidligere. Vi er i gang, både i småelektriske produkter og hvitevarer, men når det gjelder TV ligger det en lang rekke ubrukte muligheter, som handler om andre ting enn underholdning, sier Boyny.
Han mener muligheten oppkoplede produkter gir bare så vidt har startet, og at det fortsatt er en lang vei å gå, støttet av produsentene og detaljhandelen.
Han oppsummerer:
– Mobilen er inngangen til tingens internett.
– Forbrukerne er åpne for innovasjoner.
– Utfordringen for alle nye og oppkoplede produkter er å krysse kløfta, slik at de kjøpes av majoriteten.
– Underholdning er og vil forbli noe forbrukerne ønsker.
– Smarte TVer kan være mer enn underholdning.
