Fagbladet Elektronikkbransjen var på plass også i år under en av verdens største konsumentelektronikkmesse, CES i Las Vegas. Med 57 millioner kvadratmeter med utstillingsplass er CES årets første store indikasjon på hva som kommer til å dominere konsumentelektronikkbransjen det neste året.
Shawn DuBravac, seniordirektør for forskning hos den amerikanske bransjeorganisasjonen CEA (Consumer Electronics Association), organisasjonen som står bak CES-messen, trekker frem fire store trender som han mener vil prege det neste året – og årene framover.
DuBravac mener vi nå er inne i det andre digitale tiåret, hvor de aller fleste har anskaffet seg HD-TV, smarttelefoner, PC-er og andre digitale produkter. Nå er det hvordan vi utnytter disse digitale produktene som kommer til å prege bransjen. I sin åpningstale under årets messe identifiserte DuBravac fire store trender:
Vi ser at stadig flere bygger tjenester rundt smarttelefonen, og blant annet har vi i år en kraftig økning av helse- og fitness-utstillere på messen
1. Post-smarttelefon
I 2007 ble den første Iphonen lansert, og Steve Jobs spådde «enden på PC-æraen». I dag er hele 65 prosent av det vi bruker telefonen til ikke relatert til kommunikasjon, verken sosiale medier, SMS, tale og så videre.
– Mobil oppkopling gjennomsyrer hele telefonimodellen, men økosystemet som helhet har stadig mindre fokus på telefoni, sier DuBravac.
Introduksjonen av smarttelefoner og nettbrett har hatt en rekke utilsiktede konsekvenser, og i dag er disse enhetene ikke bare produkter i seg selv, men de fungerer som maskinvaresentre for en rekke nye tjenester. Det er selskaper som tilbyr alt fra blodtrykksmålinger, bruk av mobilen som fjernkontroll for alt fra dørlåser til helikoptre, som senter for trenings- og måltingskontroll og mye mer.
– Vi ser at stadig flere bygger tjenester rundt smarttelefonen, og blant annet har vi i år en kraftig økning av helse- og fitness-utstillere på messen, sier analytikeren.
Han mener vi nå er inne i en post-smarttelefon-æra, hvor mobilen har gått fra å være enheten vi bruker til å kommunisere, surfe på nett og underholde oss med, til å bli senteret i en hel rekke nye typer tjenester og forretningsmodeller.
2. Algoritmenes tidsalder
Siden midten av 1800-tallet har vi jobbet med å finne metoder for å nedtegne og samle inn data over lengre tidsperioder. Nå gjør vi dette digitalt, ved å bygge inn så mange ulike typer sensorer i alle dingsene våre – akselerometre, gyroskop, mikrofoner, kamera, pulsmålere, fettprosentmålere, blodtrykksmålere, dette er bare noen av sensorene som våre digitale dingser inneholder.
– Disse sensorene gjør nå at vi kan fange og digitalisere informasjon som alltid har vært der, men som ikke har latt seg måle tidligere, sier DuBravac.
Et eksempel på hvordan sensorer driver ny utvikling er Googles førerløse bil, som nå har klokket 300 kilometers kjøring uten en eneste ulykke.
– Veksten i oppkoblede enheter, pluss utbredelsen av ulike sensorer, pluss nye tjenester som bygger på eksisterende maskinvare vil bane vei for helt nye produkter og forretningsmodeller, sier DuBravac.
Vi har sett mange eksempler på disse nye tjenestene under årets CES, fra sensorer som måler om plantene dine trenger vann og gir deg beskjed på telefonen, til en hel haug av ulike helse- og treningsapplikasjoner.
DuBravac spår at over de neste årene vil disse ulike digitale datastrømmene mikses, og skape enda nyere tjenester. For eksempel vil en app som måler blodtrykket ditt kunne kombineres med kalenderen din, og se hvilke hendelser som gjør deg mest stresset, og gi deg anbefalinger for hvordan du kan få en mer avslappet hverdag. Kombineres dette med GPS-dataene dine, vil kanskje tjenesten finne ut hvordan du best kan unngå pendlingstresset ved å foreslå en ny rute til jobben.
– I algoritmenes tidsalder er data den nye valutaen, sier analytikeren.
3. Kontekstuell oppkobling
I de siste årene har smart blitt brukt som et synonym for å være koblet til internett. Nå mener DuBravac at vi beveger oss bort fra at «smart» bare betyr tilkoblet, vi kommer til å bygge intelligens inn i oppkoblingen.
Det betyr at enhetene dine kjenner igjen hvor du er, hvem du er sammen med, hvilken tid på døgnet det er og mye mer, og leverer innhold som er basert på disse parameterne. For eksempel vil TVen din via kamera kjenne igjen om barna dine fortsatt er våkne, og holde tilbake reklame som ikke er passende for små barn.
4. Endring i fortellingen
Vi er blitt digitale altetere – og konsumerer digitalt innhold på tvers av en rekke dingser og skjermstørrelser, basert på hvor vi er og hva vi ønsker å gjøre.
– Etter hvert som stadig flere får tilgang på smarttelefoner og nettbrett, blir disse enhetene første sted hvor konsumentene sjekker ut merkevarer, innhold og tjenester. Enhetene går fra å være en «nummer to-skjerm» til å bli førstevalget, sier DuBravac.
Det påvirker både enhetene og tjenestene som lanseres. Film- og TV-industrien må ta inn over seg at folk bruker mobiltelefonen og nettbrettet til å sjekke ut innholdet deres, og nye tjenester må ta inn over seg at folk bruker mange ulike skjermstørrelser og format når de bruker en tjeneste, mener han.
Ny formfaktor
Andre trender under årets CES er hvordan PCen nå endrer seg. Selv om bærbare maskiner de siste ti årene har blitt både mye mindre, kraftigere og mer mobile, har det tradisjonelle designet med hengslet tastatur og skjerm ikke endret seg mye.
På årets messe er det klart at dette er i stor endring – vi har sett mellom 30 og 40 ulike design for bærbare så langt, fra hybrid-PCer hvor tastaturet fungerer som dokking, ulike måter å bøye, vri og utnytte skjermen og mer.
– Bak endringen står nye trykkfølsomme operativsystem som Windows 8, tynnere bærbare og utskiftning av optiske drev til fordel for SSD. Det er slett ikke sikkert alle kommer til å bli en suksess, men en av de store tingene på årets CES er alle disse nye formfaktorene, sier DuBravac.
Vi ser også at fleksible skjermer, nye bevegelse- og stemmestyrte brukergrensesnitt får mye oppmerksomhet. Og ikke minst er høyere oppløsning på alle typer skjermer, også de små, mobile, en klar trend, som for eksempel på Sonys Xperia Z. Ultra HD, eller 4K om du vil, blir også vist fram i store mengder, med hele 10 ulike selskaper og 50 ulike modeller på messen. Til tross for dette – analytikerne tror ikke Ultra HD kommer til å ta store markedsandeler med det første, etter som det er snakk om enheter med et ganske høyt prispunkt.
– Vi tror at de neste årene kommer Ultra HD-TVer til å ha en markedsandel på rundt 5 prosent i det amerikanske markedet, og noe lavere i Europa, sier Steve Koenig, analytiker i CEA.
Mørkt i markedet
Koenig ga også en oversikt over det globale markedet for konsumentelektronikk, og det var ikke spesielt lystig lesing.
I 2012 falt markedet med én prosent til 1058 milliarder dollar, mens det ventes en forsiktig vekst i 2013 på rundt fire prosent, til 1105 milliarder dollar. Mesteparten av veksten er det nye markeder som står for, mens Vest-Europa forventes å fortsette den negative trenden, med én prosent nedgang i 2013.
– De skandinaviske markedene kommer nok til å gjøre det ganske bra i Vest-Europa, men er dessverre for små til å ha en stor effekt på markedet som helhet, sier han.
Den største veksten er det ikke uventet smarttelefoner og nettbrett som står for. Produktgruppen kan som eneste vise til tosifret prosentvis vekst, og trenden forventes å fortsette i 2013. Tall fra GfK og CEA viser at nettbrettene har en klar negativ påvirkning på PC-salget (se bilde til høyre).
Blant de resterende produktgruppene er det kun spillkonsoller som også ventes å vokse i 2013, resten ligger an til å stå på stedet hvil eller falle. Aller verst ser det ut for såkalte «feature»-telefoner, det vil si mobiler som ikke faller inn i smartkategorien, og plasma-TV. For førstnevnte ventes et fall på 21 prosent, noe som slett ikke bare trenger å være negativt for mobilbransjen – det betyr at de dyrere og mer avanserte smarttelefonene selger desto mer. Plasma fortsetter trenden som man har sett over de siste årene, og ventes å falle 23 prosent globalt, mot en nedgang på to prosent for LCD-skjermer.
