Det sier Roy Bjørnstad, disponent for faghandelsprofiler i Coop Norge. Han snakker om de 32 Coop Elektro-butikkene, men han har også ansvar for Coop Sport og Coop Kjøkken og hjem.
– Rundt år 2000 endret Coop strategi; vi valgte å være mindre rigide når det gjaldt butikkenes profilering for å være mer kostnadseffektive.
– Betyr det at det er stor forskjell på opplevelsen kundene får i de ulike Coop Elektro-butikkene?
– Det vil jeg ikke si. I forbindelse med at vi har oppgradert butikkene fremstår de ensartet. Men størrelsen på butikkene er forskjellig, med en omsetning fra fem til 40 millioner kroner. Den største butikken vi har, i Mo i Rana, er på 850 kvadratmeter. Den minste er nede i 150 kvadratmeter – da snakker vi om en butikk i butikken, sier Bjørnstad.
– Hvilke kategorier er dere sterkest på?
– Desidert hvitevarer. Vi er også sterke innen småelektrisk, og har økt bra på datarelaterte produkter. Det henger sammen med at disse avdelingene har fått større plass i butikkene vi har omprofilert. Varmepumper har også hatt en positiv utvikling det siste halvannet året. Dette er et nytt vareområde jeg tror vi kan bli sterke på siden vi har den faghandelsprofilen vi har med høy tillitt i lokalmarkedet. Vi selger varmepumpene inkludert montering, sier Bjørnstad.
Sterke lokalt
– Hvordan vil du beskrive en typisk Coop Elektro-ansatt?
– Hun eller han har gode relasjoner i lokalmarkedet, det er en person folk har tiltro til og i mange tilfeller er de på fornavn med kundene. Vi har en veldig stabil arbeidskraft, mange blir gjerne lenge da vi har gode ansettelsesvilkår.
– Hvordan forholder leverandørene seg til dere?
– Vi har inntrykk av at de er positive til oss, og at de ønsker at vi skal få en sterkere posisjon. Vi er små og fleksible, og kan i motsetning til de største kjedene ta mindre partier både når det gjelder aktuelle produkter og når det gjelder utgående modeller.
– Hvem vil du sammenligne dere med i bransjen?
– Vi sammenligner oss med Euronics og franchise-butikkene til Elkjøp og Expert. Disse er ofte lokalt eid med en sterk faghandelsprofil, akkurat som oss, sier Bjørnstad.
Ikke nasjonale ambisjoner
– Har dere mulighet til å konkurrere med de store på pris?
– De ekstreme trafikkskaperne i de store byene er det vanskelig å konkurrere med. Vi har heller ikke så stor markedskraft, og blir kanskje ansett som noe dyrere selv om vi ikke er det. Coop gjennomfører en markedsundersøkelse hvert år som gir oss disse tilbakemeldingene, men når vi følger prisbildet i markedet ser vi at vi ofte er konkurransedyktige, sier Bjørnstad.
Vi sier at det ikke er lønnsomt å kjøre markedsføring i riksdekkende radio og TV siden kjeden ikke har nasjonale ambisjoner.
– Vi vil gjerne ha flere butikker, men det er de lokale Samvirkelagene som etablerer. Der er ambisjonsnivået innen dagligvare veldig høyt. Men for all del, der det er vilje til det utvikler vi de eksisterende butikkene og etablerer nye. Vi kan glede oss over flere gode suksesshistorier både når det gjelder små og store butikker, sier Bjørnstad.
EN ENESTÅENDE SALGSKANALtakket være kundefrekvensen
Det sier Håvard Fossan, kategorigruppesjef for elektronikk og underholdning i Coop Norge handel faghandel. Som eksempel trekker han frem at Coop i løpet av to uker solgte 30.000 hodetelefoner av typen Koss Porta Pro.
– Kampanjen gikk i alle våre kjeder, men bare i 470 av våre rundt 1.100 butikker. Et tilsvarende salgstall tror jeg ikke det er mange andre som klarer. Coop som salgskanal representerer noe ingen innen i faghandelen kan konkurrere med, nemlig kundefrekvensen. Vi ser derimot at mange leverandører er redde for å ødelegge prispunkter og for å gi utfordringer til de tradisjonelle distribusjonskanalene, sier Fossan til fagbladet Elektronikkbransjen.
Han har ansvaret for innkjøp av hvitevarer, småelektrisk, lyd og bilde, foto, instrumenter, spill og film, musikk, bøker og telekom med kjøp av ringetid. Salgskanaleneer Coop Obs!,Smartclub, Coop Elektro, Coop Extra, Coop Mega, Coop Prix og Coop Marked.
Størst volum i Obs!
– Hvem er viktigst av disse?
– Isolert sett representerer Coop Obs! det største volumet i våre kategorier. Når det gjelder tradisjonelle hvite- og brunevarer er Coop Elektro størst.
– Med alle disse kategoriene og kanalene, er det mulig å drive kostnadseffektivt?
– Som man har kunnet lese i ulike medier er Coop i gang med å omstrukturere kjedeprofilene. Skal vi oppnå økt konkurransekraft må vi ha flere rasjonelle synergier. Det er viktig å ha størst mulig likhetsgrad i sortimentet, samtidig som hver kjedes identitet skal ivaretas, sier Fossan.
– I hvilke kategorier lykkes dere best?
– I kraft av at vi er et dagligvarekonsern er vi sterke innen kjøkkenrelaterte småelektriske produkter. Ifølge tall fra A. C. Nielsen har vi dessuten 39 prosent markedsandel av filmsalget innen dagligvarekanalene, som ifølge GfK utgjør en tredel av det totale filmsalget i Norge, sier Fossan.
Han poengterer at en gjennomsnittlig Obs! bruker 400 kvadratmeter på elektronikk og underholdning.
– Så vi snakker ikke om et lite hjørne i butikken, smiler Fossan.
– Hvordan er fagkunnskapen hos de Obs!-ansatte i disse avdelingene?
– Vi må ha rasjonelle varepakker der varene søker kundene. Bakgrunnen er at vi må ha lavest mulig kostnader. Samtidig vil jeg si at vi har utrolig mange dyktige kolleger som brenner for fagområdet og møter kunden på en meget god måte, sier Fossan.
