NRKs sjef for radiodistribusjon kjører rundt på Bømlo og Stord sammen med pensjonert sjefsingeniør Tore Øvensen og P4-tekniker Olav Fostås når fagbladet Elektronikkbransjen møter dem 12. november. De tre har de seneste årene tilbakelagt mer av det norske vegnettet enn de tør anslå, for å kontrollmåle dab-nettet. Når vi møter dem er de på en åttedagers tur, fra Oslo via Gol og Haugesund, før de skal kjøre kysten rundt tilbake til Oslo. Rapportene de lager resulterer i konkrete utbedringer av dab-nettet.
– Dab begynner å fungere svært godt. Helt personlig vil jeg si det er en nedtur å lytte på FM, sier Hox.
– Hva synes dere om dem som hevder at FM låter bedre enn dab?
Jeg tror ikke de har opplevd det vi har hørt. De må ut og kjøre bil, det er særlig da dab kommer til sin rett
– Ingen kommentar, sier Hox og belønnes med latter fra de to andre.
– Kom igjen!
– Jeg tror ikke de har opplevd det vi har hørt. De må ut og kjøre bil, det er særlig da dab kommer til sin rett.
– I en kronikk i fagbladet Elektronikkbransjen ble det hevdet at dab-lyden suger?
– De som sier det har ikke kjørt i bil på Vestlandet, sier Øvensen.
Han er 85 år, og gikk for 15 av år av med pensjon fra sin stilling som sjefsingeniør i NRK. Her var han ansatt siden 1956, og sterkt delaktig i både TV- og FM-utbyggingen.
Dab best i praksis
– En vesentlig ting her, er at sitter man i Oslo med fri sikt til Tryvannstårnet og hører på FM med en god radio, låter det selvsagt knall. Mange i sentrale strøk med god dekning har god FM-lyd. Men spesielt for P4, som har mange svake småsendere i FM-nettet, er det en helt annen opplevelse. Man kan diskutere bitrate og komprimeringen av signalene, men i praksis er dab mye bedre. Det er litt den samme diskusjonen som CD kontra LP, der mange mener at LP låter så mye bedre. Men hvis du har vært i studio og mastret et album, og gir det ut på LP og CD, er det ikke tvil om hva som låter riktig. CD er fasiten, sier P4-tekniker Fostås.
– Det som går på lufta fra de ulike kanalene, det være seg kommersielle stasjoner eller NRK, er alt prosessert og fikset på. Det er ikke en lineær overføring av fonogrammet, langt derifra, og fargelagt så det holder, sier Hox.
Han begynte i NRK i 1972, var ute i ti år da han arbeidet med kommersiell radio og plateproduksjon, og anslår at han har arbeidet med dab i 15 år. Fostås begynte i P4 i 1993, og har vært engasjert i dab-nettet de seneste seks-sju årene.
Fostås og Hox bytter på å kjøre. Når fagbladet Elektronikkbransjen er med dem, sitter Hox i baksettet med et nettbrett der han har lagt alle senderne inn i Google Maps.
Dyrt med utsettelse
– Vi følger med hvor vi er i terrenget, og ser hvilke sendere vi tar i mot signaler fra.
– Hvordan brukes målingene dere gjennomfører?
– Vi leverer en rapport som inngår i kartleggingen av dab-nettet, og beskriver hvor det eventuelt trengs noe mer. Neste steg er at vi ber Norkring utrede et område, for å se hva som må til for å tette igjen hullet, sier Hox.
– Er også Norkring ute på slike måleturer?
– Vi har nok vært mest aktive. De gjør det i vanskelige tilfeller der vi mener det trengs. I første rekke er det vi kringkastere som sjekker at vi leverer et godt nok produkt. Måleutstyret vårt er kalibrert mot det Norkring bruker, slik at de kan dra nytte av våre målinger, sier Hox.
– Vi sjekker også dekningskartet som ligger ute på radio.no, og oppdaterer dette slik at det som vises der er reell dekning, sier Fostås.
– Nå ser det ut til at det blir en FM-slukking i 2017. Hvis ikke det skjer, at den utsettes til 2019, hvilken kostnad vil dette medføre for NRK?
– Det vil koste flere hundre tusen kroner per dag. Men, nå er jo kravene fra myndighetene innfridd, så vi venter i spenning på hva de sier i mars, sier Hox.
– Du er spent?
– Det er klart.
Fjellovergangene viktig
Både riks- og regionblokkene innfrir nå dekningskravene som er stilt av myndighetene, på henholdsvis 90 og 99,5 prosent.
– Befolkningsdekningen er innfridd, men vi erkjenner at det finnes steder, som hyttefelt på fjellet og fjelloverganger, hvor det i dag er mulig å ta inn FM, der det foreløpig ikke er dab-dekning. Dette må vi selvfølgelig ta alvorlig. Vi sjekker hvordan nettet er blitt, finner eventuelle hull og kartlegger hva som må gjøres i årene fremover. I det store og hele er vi svært godt fornøyd. Noen svakheter finnes. Men, det tok 30 år å bygge FM-nettet i Norge. Foreløpig har vi brukt to år på hovedutbyggingen av dab-nettet, så jeg håper folk skjønner at det må ta litt tid. Dessuten skal vi ikke slå av FM-nettet ennå, sier Hox.
På turen de nå er på, har de fått bekreftet at Hemsedal og Hardangervidda har for svake signaler for bilmottak.
– Av beredskapsmessige årsaker bør det rettes, sier Øvensen.
– Jeg har allerede rapportert dette til Norkring. En ting er kartleggingen, en annen viktig del av arbeidet vårt er å finne løsninger og eventuelt realisere disse, sier Hox.
– Er det en løsning at et hyttefelt kan gå sammen om å kjøpe en lokal sender?
– Det er gjort på TV, og man skal ikke utelukke slike ordninger, uten at dette har vært aktuelt foreløpig.
Mer robust enn FM
– Det blir det kanskje når FM-nettet slukkes?
– Vi har fokus på veidekningen i fjellet, og større hytteområder uten dekning, men dette er altså ikke innenfor det formelle kravet. Tiden vil vise hva som skjer, kartleggingen pågår, sier Hox.
Han sier dab-nettet beredskapsmessig er mer robust enn FM.
– I FM-nettet er det store stasjoner, såkalte hovedsendere, som sender signalet videre til en rekke omformere. Disse omformerne er det for øvrig Tore som utviklet for NRK, på 60-tallet. Detter hovedsenderen ut, forsvinner også de små senderne. I dab-nettet er det separat mating til hver enkelt stasjon, slik at hvis én sender faller ut består de andre, sier Hox.
Han sier de har begynt å leke med tanken på dab-omformere.
– Vi har sett behovet noen steder, der vi ønsker å dekke små og isolerte samfunn, med en laveffektsforsterker på en annen frekvens. Dette er ikke revolusjonerende, men foreløpig er ikke slike produkter tilgjengelig. Teknologien er ikke unik, og det kan være interessant for oss når det dukker opp, sier Hox.
I forsetet sitter Øvensen med en spektrumanalysator, eller en feltstyrkemåler, på fanget.
Måler feltstyrken
– Dette er en FSH3 fra Rohde & Schwarz, som vi har satt opp slik at den sveiper over en dab-kanal som har en båndbredde på cirka 1,5 MHz. Vi måler klemmespenningen og beregner feltstyrken i dB-mikrovolt per meter ut fra kvartbølge dipol-antennen på biltaket. I Haugesund hadde vi fått inn en klage fra en lytter, men vi skjønner ikke hva slags mottakerutstyr vedkommende hadde, da vi målte feltstyrken til mellom 65 og 70 dB-mikrovolt per meter. I en by vil vi gjerne ha mer enn 56 for at innendørsdekningen skal være god nok, så i Haugesund har de dab-dekningen med god margin, sier Øvensen.
Fostås supplerer:
– Det kommer jo opp en del brukerfeil. Noen steder i Rogaland hører de for eksempel på Hordaland-blokka og får dermed feil distriktsprogram. Slike ting gjør at folk opplever at ting ikke virker slik de forventer, fordi de har stilt inn radioen feil.
I baksetet sitter Hox med to radioer. Ruark R1 er plukket ut til å være en referansemottaker, den er koplet til en antenne på taket. I tillegg kommer en liten Sangean DPR67, som de også har brukt i flere år.
– Vi kjenner verdiene for hva de er gode for, med et intervall som tilsier at det er innendørs dekning der vi er. Vi går også inn bygninger for å sjekke at det faktisk er signaler der, sier Hox.
Økt interesse for dab
– Da ringer dere på døra og spør om dere kan komme inn for å lytte på radio?
Hox ler.
– Da vi gjorde det i arbeidet med TV ble vi spurt om legitimasjon, og det er ikke så rart.
– Vi har vært inne i mange butikker gjennom årene, hvis vi er i tvil. Folk ser litt rart på oss når vi står mellom hyllene med en radio, smiler Fostås.
– Har dere fått mange kommentarer?
– Nei, vi er jo anonyme. Men det har hendt vi har inntatt lunsjer på et Samvirkelag der vi har kjøpt knekkebrød og ost, og er blitt servert kaffe av personalet, sier Hox.
– Er det mange som viser interesse for radio når de forstår hva dere driver med?
– Da vi startet disse målingene og var vi inne i en radiobutikk, visste de knapt hva dab var. Nå ser vi at interessen er økt kolossalt, sier Øvensen.
Da fagbladet Elektronikkbransjen møter dem, har de kjørt en Volvo XC60 over fra Østlandet.
– Vi har lånt bilen for å teste den integrerte dab-mottakeren. Den er veldig god, men ikke fullt så elegant på svitsjing mellom blokkene, noe som er viktig i bil, sier Hox.
Nyter godt av FM-stasjonene
NRK-nestor Øvensen var som nevnt med på utbyggingen av FM-nettet. Hox sier han fortsatt engasjeres på grunn av sin spisskompetanse.
– Tore var læreren min da jeg tok programingeniørkurset i 1972, sier Hox.
– Kan dere si litt om forskjellen på FM- og dab-utbyggingen?
– FM-utbyggingen startet på 60-tallet, som en samkjøring med utbyggingen av det analoge TV-nettet. Dette var store og komplekse stasjoner, og det tok i hvert fall et tiår å bygge hovedsenderne høyt til fjells. Det ble gjort så solid og bra at vi fortsatt har nytte av det. Den gangen synes vi fra NRKs side at Televerket bygde vel solid og dyrt, men det har man igjen for i dag. Grunnen til at det er gått så fort med dab-utbyggingen er at stasjonene står der, sier Øvensen.
Han var med i et samarbeidsutvalg med daværende Televerket og deres Kringkastingskontor.
– Det var NRK som eide stasjonene og bevilget penger. Vi fulgte hele tiden med på utbyggingen, og var ute og så på resultatet. Det har alltid vært et godt samarbeid, først med Televerket og i dag Telenor. Kringkastingskontoret heter i dag Norkring, sier Øvensen.
Som kjent forsterkes signalet i dab-nettet fra flere sendere, mens det på FM forstyrres.
Dab ble utviklet for bil
– På FM skal du egentlig kun ha signal fra ett sted. Da vi bygde ut nettet var det basert på at man brukte retningsantenner montert på husveggen eller i mast, og det fungerte veldig fint. Da det etter hvert ble vanlig med bilmottak fikk vi problemer, siden piskantennene var uten retningsvirkning og man fikk signaler fra hovedsenderen samt reflekser fra terrenget, særlig der hvor det er mye fjell eller høye bygninger, noe som forstyrret hovedsignalet. På dab er hele konseptet, noe jeg husker godt siden jeg var med i de tekniske gruppene i EBU som utviklet det, at bilmottak skal prioriteres. Dab-systemet er utviklet for at refleksene fra terrenget er nyttige og adderes til signalet som kommer inn til mottakeren. For å gå dypere inn på teknologien, er det slik at hvis noen av signalene kommer fra sendere langt unna, sørger mottakeren for å slette dem, slik at de ikke forstyrrer. Dette er et av problemene vi støter på, at det kommer signaler fra en hovedsender som kanskje ligger ti mil unna, der vi også har en lokal sender. Da har mottakeren et slags vindu, og fjerner signalene som kommer utenfor dette vinduet. Signalene som tidsmessig kommer innenfor vinduet kan utnyttes. Det er litt problemer med høyfjellssenderne, siden signalene kan gå for langt, sier Øvensen.
Fostås påpeker at det finnes hjelpemiddel.
– Alle senderne går synkront, men du kan sette små tidsforsinkelser på de lokale senderne for å veie opp for dette.
– Da blir differansen i transmisjonsveien redusert, sier Øvensen.
Vinn-vinn for P4 og NRK
– Den fundamentale forskjellen mellom FM og dab, er at det på dab låter fint frem til et visst punkt der signalet blir for svakt. FM-signalet forsvinner ikke umiddelbart, det blir dårligere og dårligere med mer støy, og er man veldig interessert i innholdet tolererer man det, sier Hox.
Når dab-nettet er ferdig utbygd, vil totalt 921 sendere erstatte dagens rundt 3.000 FM-sendere. Nettet er delt inn i to programblokker; regionblokka som omfatter NRK-kanalene skal ha en befolkningsdekning på 99,5 prosent, mens riksblokka med de kommersielle kanalene har et dekningskrav på 90 prosent. Begge disse kravene fra myndighetene er innfridd.
– Hvordan er kameratskapet i bilen, med P4 og NRK på tur?
– Det er kjempebra. Vi er jo lillebror, og nyter veldig godt av samarbeidet. Vi kunne aldri bygd ut et slik nett alene. Men jeg tror også det er litt gjensidig; hadde ikke vi kommersielle vært med ville ikke prosessen gått så godt som den gjør. Dette er en vinn-vinn-situasjon, og P4 har vært involvert i dab i snart 20 år, sier Fostås.
– Samarbeidet med Olav har pågått i mange år, vi nærmer oss snart ti, og han er en dyktig kar på området. Vi har i høyeste grad felles interesse i dette, sier Hox.
Realistiske fagidioter
– Noe veldig viktig i denne sammenheng er at P4 bruker riksblokka, som går på samme frekvens i hele Norge, mens NRK har regiondeling. Derfor er det viktig at han ivaretar riksnettet, mens vi passer på NRKs dekning. Det er en del steder vi har en sterk lokalsender som forstyrrer riksnettet, der vi har plusset på for å sikre en god nok innendørs dekning. Det hender da vi må senke effekten på den lille senderen, sier Øvensen.
De tre kan ikke angi nøyaktig hvor mange måleturer de har vært på sammen, men anslår det til 20-25, og Hox sier de har til gode å krangle.
– Vi har vært engasjerte, men det har vært et felles engasjement.
– Hva er temaet for engasjementet?
– Feltstyrke! sier Hox og de to foran i bilen ler godt.
– Vi er fagidioter, vi er jo det, sier Hox og modererer seg litt:
– Vi ser realistisk på det vi driver med. Men vi er dab-entusiaster, det har vi vært i mange år. Slik sett har vi opplevd mange opp- og nedturer.
Øvensen ønsker å pense temaet tilbake til selve dab-signalet:
– Vi har jo noen diskusjoner om signalstyrken. Hvis den er på grensen av det vi skal ha, vi har sagt at innendørsdekningen skal være god nok for NRK, vurderer vi om vi må foreslå en tilleggssender. Da kan denne komme i konflikt med og blokkere selve riksblokka.
– Dette er kommet særlig opp det seneste året, men det er ikke noe stort problem, sier Fostås.
Antennen er avgjørende
Øvensen mener P4 og de andre kommersielle kanalene som bruker riksblokka har vært fleksible.
– Der vi har sett at det har vært håpløse interferensforhold, der vi blåser dem ut, har de funnet ut at de også setter opp en liten sender.
– Er det stor forskjell på dab-mottakerne som er på markedet?
– Det er jo det. Noen har bedre evne til å takle signalene som kommer inn på forskjellig tid, men i det store og hele er det ikke store forskjeller. Det som er avgjørende er antennen og plasseringen av denne. Da tenker jeg spesielt på bilmottak. Det er som med det meste annet i verden, du får hva du betaler for, sier Hox.
– Har det vært en utvikling i kvaliteten på dab-mottakerne?
– Ja, det har det. Uten tvil. De er blitt mer følsomme, bruker mye mindre strøm, og de er blitt billigere. Vi så det på IFA-messen i år, der var utvalget bra. De er blitt ganske snertne etter hvert, og kommer med fargeskjermer. Dette er noe NRK satser ganske mye på, at vi sender ut bilder i tillegg til tekst, sier Hox.
– Er ikke P4 lenger fremme på dette området?
– Vi har gjort det ganske lenge, men dette har ikke vært noen stor satsing siden det har vært så få mottakere med denne muligheten. Etter hvert som det kommer flere mottakere vil vi selvsagt legge ressurser i å videreutvikle dette, sier Fostås.
– Det krever mer kapasitet i nettet?
Kontorberegning ikke godt nok
– Det er alltid en kamp om kapasitet i en dab-multiplexer, og spørsmålet er om denne funksjonen skal gå på bekostning av lydkvaliteten, sier Hox.
Fostås sier måleturene er viktige for å sjekke feltstyrken etter hvert som nettet bygges ut.
– I regionnettet til NRK er det gjort en god del flyttinger under veis, og måleturene våre har vært en del av en prosess for å få nettet best mulig, sier han.
Øvensen mener man ikke kan sitte på et kontor med et dataverktøy for å måle dekningen fullt ut.
– Du må ut for å sjekke hvordan resultatet blir i praksis, sier han.
– Hva betyr disse turene for dere personlig?
– Vi vinner veldig mye kompetanse, sier Øvensen.
– Du har jo vært pensjonist i 15 år?
– Ja, og siden jeg er teknisk interessert har jeg fått gleden av å fornye kunnskapene mine over i den digitale verden. Det trimmer hjernen veldig bra, og det er jo en utfordring som kommer godt med for et gammelt hode. Det tror jeg er veldig sunt.
– Hva finner du på når dab-nettet er ferdig utbygd?
– Da får jeg dra på hytta og fiske, ler Øvensen og legger til:
Overgangsperiode
– Det er morsomt å se den fantastiske kvalitetsforbedringen vi får på radio. I overgangsperioden får mange litt problemer siden de ikke har en originalinstallasjon av dab i bilen. Adapterne man må skaffe seg blir ingen fullgod løsning, det må vi se i øynene, mener Øvensen.
Målebilen er nå kommet til Vika på Bømlo, og feltstyrken måles til 37. Hox sjekker Sangean-radioen, som ikke har dekning inne i bilen. Når antennen settes ut av bilvinduet er det derimot dekning.
– Noen steder, slik som her, må folk hjelpe seg selv mer enn de har vært vant til. Vika ligger vanskelig til, for eksempel er det kun mobildekning med Telenor her - og ikke Netcom, sier Hox.
Fostås sier FM-dekningen heller ikke er den beste.
– Vi har utendørssignaler, men det er ikke sikkert de har FM-dekning inne i husene, sier han.
– Hva gjør dere med Vika?
– Umiddelbart vil jeg si at det er så få berørt her at den beste løsningen i dette tilfellet er å sette opp en utendørsantenne, sier Hox.
Enkelt å lage antenne selv
Fostås og Øvensen forteller at en utendørs dab-antenne er en enkel sak å lage selv, med en splittet coax-kabel som lages som en dipol-antenne. Oppskriften på dette finner man på nett, ved å søke på ”coax dipole antenna dab”.
– Dette er en halvbølge dipol-antenne. Man tar innerlederen som den ene halvparten, fletter av skjermen og lager den andre. Begge endene skal være 32 centimeter, dette blir en halv bølgelengde ved cirka 230 MHz. Da får man impedansen i fotpunktet på 70 ohm, noe som veldig godt matcher en 75 ohms coax-kabel. Denne kan man feste til husveggen, med en maksimal lengde inn til radioen på ti meter. Det er viktig at kabelen i en halv meter går vinkelrett ut fra fotpunktet, og at endene ute på veggen monteres vertikalt, sier Øvensen.
– Dette er veldig likt en T-antenne som følger med mange FM-radioer. FM-antennen har dobbel lengde, og skal hovedsakelig plasseres horisontalt, sier Fostås.
– Hva med tunnel-dekningen?
– Disse blir bygd ut i etterkant av nødnettet, og er noe Statens vegvesen gjør, sier Fostås.
– Den er foreløpig veldig mangelfull, men det begynner å løsne siden nødnettet snart er klart. I 2015 vil det komme dab i mange tunneler i Norge, sier Hox.
Bruker innfallsmetoden
– Dere har reist Norge rundt. Hva er favorittstedet?
– Jeg må si det ikke er mye som slår Lofoten-området, med utsikt til Steigen i fint vær, sier Fostås og støttes av de to andre.
– Ytterst på Stadtlandet, nede ved sjøkanten, er det noen hus i et spektakulært terreng, riktignok uten dabdekning, sier Øvensen.
– Vi kjørte nordover på Varangerhalvøya, der var det et nesten uvirkelig månelandskap jeg ikke har sett maken til, kommer Fostås på.
– Vi er veldig samkjørte, smiler Hox.
– Hva er dere ikke så samkjørte på, når det kommer til mat, antall stopp og andre ting?
– Tore og jeg er helt frelst på det jeg, siden jeg er fra Voss, kaller raspekake. Får vi det, tar vi middagen til lunsj, smiler Fostås.
– Vi kan ikke la være å spise kompe, som vi sier på Sørlandet, sier Øvensen som kommer fra Grimstad.
– Jeg kommer fra Sarpsborg, og kan ikke spise kumle. Jeg vil ha spekesild, jeg, sier Hox.
I løpet av timene fagbladet Elektronikkbransjen er med de tre dab-entusiastene på måletur, kommer det frem at mye skjer etter innfallsmetoden. Hovedruta er lagt opp, men Fostås forteller at de gjerne svinger inn på små sideveier dersom det dukker opp interessante problemstillinger.
– Det blir fort veldig lange dager, sier han.
Kirkene er referansepunkt
– Bruker dere spesielle referansepunkter når dere foretar målingene og skriver rapportene?
– Vi bruker kirkene. De står som regel uforandret. Skriver vi Coop, er det ikke sikkert butikken ligger der neste gang, sier Fostås.
– Dere noterer ikke kartreferanser?
– Norkring gjør det, og vi får resultatene servert som fargede pølser langs veiene. Det er greit nok, men vi har valgt den mer praktiske tilnærmingen ved at vi lytter på radio og vurderer tingene som de faktisk er. Vi synes dette gir et mer realistisk bilde, men de to metodene utfyller hverandre, sier Hox.
– Det er vanskelig å se på et kartplott i ettertid, og finne ut hvordan det egentlig var der. Det er mer nyttig å ha en skrevet rapport med litt vurderinger og feltstyrker der det bor folk, sier Fostås.
– Vi arbeider mer på lytternes premisser og er nok mer på talefot med dem og kan beskrive forholdene på en måte de forstår, sier Øvensen.
– Det er ikke bare feltstyrken som forteller om det virker eller ikke, dette kan kanskje ikke en signalpølse avsløre, sier Fostås.
– Du spurte i sted om kvaliteten på mottakerne, og det er forskjell på evnen de har til å dekode signalet hvis det blir for komplisert. Dette vil ikke fremkomme på bildet av en pølse, sier Hox.
Øvensen forteller at én av tingene de kan oppdage, er at senderne ikke går synkront.
Tjuvmålte på ferie
– Det betyr at man mister mottaket. Vi kan lese en signalstyrke, men får ingen lyd i radioen. Da er vi i et område hvor to sendere ikke er synkrone, både med hensyn til frekvens og tid. Da ber vi Norkring korrigere dette, sier Øvensen.
– Dere tilbringer mye tid på veien i jobbsammenheng. Er bilferie aktuelt for noen av dere?
– Det ble en Nord-Norge-tur på meg i sommer, sier Fostås.
– Tjuvmålte du litt, da?
Fostås ler.
– Jeg hadde ikke med måleapparat, men lyttet jo mye underveis. Og, ja, jeg laget en liten rapport.
– Har dere begynt å planlegge neste tur?
– Vi begynner å nærme oss slutten på dette, men vil senere i vinter besøke Sogn og Fjordane og til våren ta en grundig tur i Nordland, sier Hox.
– Har det noe å si når på året målingene foretas, har for eksempel snøen noe å si?
– Ikke for frekvensområdene i dab-nettet, men vi foretrekker å kjøre på sommeren da dagene er lengre, sier Hox.
Da fagbladet Elektronikkbransjen tar avskjed med de tre radiokarene, er vi kommet til Leirvik på Stord.
– Er dere gutta på tur?
De tre ler.
– Vi er i hvert fall menn. Og så er vi på tur, sier Hox.
– Som Petter sa er vi fagidioter, og vi snakker stort sett fag hele tiden, sier Fostås.
– Så dere vet lite om hverandre privat?
– Det er blitt litt av det også, på noen sene kvelder, men det er ikke det det går mest i, sier Fostås.
