– Fujitsu tapte mye penger på de store europeiske kjedene. Det ble for dyrt, og man tok en beslutning om å kun levere til forretningsmarkedet og det offentlige, sier direktør for forretningsutvikling i Fujitsu Norge, Dag Melheim.
Han møter pressen i forbindelse med lanseringen av hybridmaskinen Stylistic R726, som både kan brukes som nettbrett og bærbar datamaskin. Melheim var daglig leder i selskapet frem til i fjor.
– Da vi gikk ut av forbrukermarkedet falt riktignok volumet, men det var ikke lenger butikk i å sette inn en annen prosessor i forretningsmodellene, sier Melheim.
Da vi gikk ut av forbrukermarkedet falt riktignok volumet, men det var ikke lenger butikk i å sette inn en annen prosessor i forretningsmodellene
En annen Fujitsu-ansatt med samme etternavn presenterer Stylistic R726. Kim A. Melheim er ganske riktig sønnen til Dag Melheim.
Ny maskin
– Stylistic R726 har aluminiumsdeksel, veier 1,2 kilo inkludert tastatur, kommer med prosessor fra i3 til i7 med Vpro og diskstørrelser fra 128 til 512 SSD. Den har NFC, blåtann og mulighet for 4G i alle modeller. Batteritiden er ni til ti timer, avhengig av om man bruker tastatur, og prisen er fra 10.000 til 15.000 kroner, sier Melheim junior.
Han legger vekt på at maskinen er 100 prosent servicerbar, siden den kan skrus fra hverandre og repareres.
– Den har sikkerhetsfunksjoner for at en bedrift kan bruke den, kommer med Windows 10, men det er mulig å nedgradere til Windows 7 hvis man har de nødvendige lisenser, sier Melheim.
40 i Norge
Den norske avdelingen er med sine 40 ansatte en del av 4.500 ansatte i Fujitsu Norden.
En stor del av virksomheten er Fujitsu Services, som driver med drift av større selskap. For Norges del er alle tjenestene leverbare fra globale driftssentre, og enkelte kunder driftes fra kontoret på Bryn i Oslo.
– Fujitsu har cirka 150.000 ansatte globalt. Produktdivisjonen har egne fasiliteter i Japan og Tyskland; alle produktene våre er produsert i eget hus. Vi har god innovasjon i markedet, og bruker store midler på forskning og utvikling, sier Melheim.
En stor trend i tiden er tingenes internett; hvordan mennesker og maskin kombineres. Her ønsker Fujitsu å være en stor spiller i markedet, og Melheim mener selskapet er godt anerkjent ute i verden.
– Tiden går fortere og fortere. Det er investert store midler i dagens maskinarkitektur, som ikke lenger er optimal. Hvor vi går videre er det store spørsmålet og dilemmaet. Valgene som blir tatt er avgjørende for om selskapet har suksess eller ikke. Da internett kom koplet alle seg på, siden kom det mobile internettet. Det vi ser fremover er at 50 milliarder enheter vil være koplet til internett i 2020. Dette var en av årsakene at man begynte på IP-versjon 6. Dette er tall fra Gartner, og gjelder alt fra smarte lyspærer, sier Melheim.
Den fjerde bølgen
Han viser til det som er kalt den fjerde bølgen, med kunstig intelligens og roboter.
– Det er ulike måter å gjøre dette på når det gjelder tilnærmingen til brukerne. Man kan bruke det til å styrke relasjonen til kundene, og/eller til å effektivisere sin egen virksomhet. Andre igjen bruker innovative løsninger, som Tesla og Philips, som bringer teknologi og effektivisering ut til sine produkter. En del av bildet er nye forretningsområder, som Airbnb, Über og matlevering. Dette skjer raskere enn det myndighetene klarer å følge med på, sier Melheim.
Han påpeker at produsenter og kunder i større grad er koplet sammen enn tidligere.
– Våre kunder kjøper elektronisk og kan følge med hvordan produksjonen ligger an ved fabrikkene. En distributør kan i dag følge med fra dag til dag, og dette er med på å tvinge frem en effektivisering og nøyaktighet. Produksjonen skjer fra hånd til munn, uten noen særlig liggetid. Når man ser på hvem som nyttiggjør seg dette, er det overraskende at offentlig sektor er flinke og villige til dette, sier Melheim.
Av et antall administrerende direktører Gartner har spurt, er 71 prosent usikre på om den informasjonen de får er representativ for den riktige måten å gjøre det på.
En vei å gå
– Teknologien er veldig fersk for de sittende lederne i bedriftene. 36 prosent tror deres bedrift er klar til å gå den digitaliserte veien, mens 25 prosent er sikre på at de har kontroll og er klare. Det er altså mange som har en vei å gå, og Fujitsu ønsker med sine teknologiske løsninger å hjelpe dem, sier Melheim.
Han mener datasikkerheten er avgjørende, og viser til angrep både på bedrifter og det offentlige.
– Etter hvert som teknologien kommer lenger inn, trengs det nye og sikrere brannmurer. Vi har en kunde i skipsindustrien som har tegnet og brukt mye ressurser på et nytt fartøy, som et firma i Kina tok patent på. Man må ha profesjonelle partnere og være trygg på at det man gjør ikke bringer en ut i elende, sier Melheim.
Han trekker frem eksempler på kunder som benytter Fujitsus tjenester.
– En kleskjede som er ledende i Norge driftes globalt av Fujitsu. De forsøker å tilpasse de fysiske butikkene sine etter hvordan de unge kundene bruker nettbutikken deres. Et globalt selskap som lager turbiner trenger 5.000 måleinstrumenter for at de skal gi optimal ytelse. Tidligere krevdes det mye papirarbeid for å kalibrere disse; i dag skjer dette automatisk ved hjelp av Fujitsus systemer, sier Melheim.
Et annet eksempel er den russiske storbanken Sberbank.
– Mange russiske skolebarn ble frastjålet pengene på skoleveien. I dag er det nok at de viser hånden i kantinen, og foreldrene kan via internett se hva barna har kjøpt, sier Melheim.
Stormaskin
I Singapore er det til enhver tid 200.000 skip eller lastebiler som skal hente varer.
– Tidligere var det et evig kaos for å holde disse i system, inntil det ble satt inn en maskin som holder kontroll på alle enhetene og hvilken fase de er i, sier Melheim.
Også innen helsesektoren har Fujitsu oppdragsgivere.
– I 2030 er 60 prosent av oss eldre, og det er et ønske at folk skal kunne bli boende hjemme lenger. Derfor trenger man å vite når man må på pleiehjem, ikke bare på bakgrunn av alder men også ved endringer i helsesituasjon. Blant annet kan man fra et kommunalt kontor lese av skrittlengde og puls og på bakgrunn av dette gjøre riktige valg, sier Melheim.
Ved Universitetet i Tokyo lar de en stormaskin svare på opptaksprøvene, og allerede i fjor var den på topp ti av besvarelsene.
– Her snakker vi om at kunstig intelligens kopierer menneskelig tankeevne. Hvor kraftige kan egentlig maskinene bli? Dette kan være et skremmende bilde, men er et eksempel på hva som driver Fujitsu fremover, ved siden av det vi er mest kjent for med personlige datamaskiner og skybaserte tjenester, sier Melheim.
