Hun er global direktør for hvitevarer i analyseselskapet GfK. Under sitt foredrag på IFA-messens globale pressekonferanse i Portugal i april beskriver hun denne delen av bransjen som svært sunn, og mener fremtiden er lys.
– Vi ser en fremgang i alle markeder, for sjuende år på rad. Innbygging vokser. En femdel av hvitevarene er solgt via internett, og i enkelte markeder er det kun vekst her og ikke i fysiske butikker, sier Andrievskaya.
Andre kategorier med vekst er induksjon, pyrolyse og integrerte avtrekksvifter.
– Tidligere handlet det om standarder, slik er det ikke lenger. Nå vi ser nye vaskemaskiner, med to eller tre tromler og kanskje en skuffeløsning, sier Andrievskaya.
Hun mener den største utfordringen for hvitevarebransjen er smartprodukter.
– Vaskemaskiner er produktet med størst penetrasjon, og Kina er det største markedet når det gjelder smarte hvitevarer. Smartproduktene koster fire ganger så mye som vanlige hvitevarer, også fordi det er høyere spesifiserte modeller, og i fjor doblet markedet seg. Totalt er 44 prosent av de smarte hvitevarene solgt i Kina, når det gjelder smarte kjøleskap er andelen hele 71 prosent, sier Andrievskaya.
I fjor ble det solgt 95 millioner vanlige vaskemaskiner, noe som er langt mer enn de 7 millionene smarte modellene.
Vi er ennå ikke der
– Er folk villige til å betale mer for smarte produkter? Jeg tviler på det. De betaler mer for avanserte funksjoner og et varemerke, enn de er villige til å betale for muligheten til å kople dem opp, sier Andrievskaya.
Hun tror vi ennå ikke er der at forbrukernes hverdag er blitt endret av smarte hvitevarer.
– Det er snarere slik at du har en smart vaskemaskin, men du må fortsatt fylle og tømme den, tørke klærne og tilsette vaskemiddel. Og: du kan fjernstarte den og følge vaskeprosessen i en app. Men, hva er det som mangler? Vi mangler det som trekker oss videre, sier Andrievskaya.
Hun mener den viktigste faktoren som vil flytte hvitevarebransjen over til smarte produkter, er den totale smarthjem-opplevelsen.
Handlerne må ombord for å trekke de smarte hvitevarene videre
– Når folk er omgitt av smarte biler, speil, låser og lamper, vil de automatisk kjøpe smarte hvitevarer, uten å tenke seg om. Dette vil gi en synergi mellom alle oppkoplede produkter, og gi forbrukeren en klar merverdi. Problemet er at det smarte hjemmet ikke er her ennå, og vi står overfor utfordringer som pris, standarder og wifi-protokoller, sier Andrievskaya.
En annen driver er en enklere bruk av det smarte hjemmet, som stemmestyring.
– Utfordringen er at en slik assistent virkelig må fungere godt, på forbrukerens eget språk. Hvitevarebransjen må dessuten sørge for at produktene deres fungerer sammen med assistenter fra ulike leverandører, sier Andrievskaya.
Hvorfor flest smarte vaskemaskiner?
Hun mener hvitevareprodusentene, siden det smarte hjemmet ennå ikke er her og forbrukerne kjøper flere smarte vaskemaskiner enn assistenter, må gi en klar merverdi i produktet alene.
– Har dere noen gang lurt på hvorfor det nettopp er vaskemaskinene som har den største andelen smartprodukter? Det burde være enklere å skape merverdi med et hvilket som helst annet produkt, som en air conditioner som starter før du kommer hjem, et kjøleskap som holder styr på maten du har hjemme og sørger for at du spiser sundt og ikke kaster mat, ovner som henter oppskrifter fra internett og kokeplater som styrer avtrekksviften. Svaret er kanskje produksjonskostnaden, som er en hundrelapp eller to, eller kanskje så lite som 50 kroner, sier Andrievskaya.
Hun håper vi på årets IFA-messe vil se smarte hvitevarer med klare brukerfordeler.
– En messe som IFA er viktig for å vise smarte muligheter, men bransjen må nå ut til mange fler, sier Andrievskaya og utfordrer detaljhandelen:
– Handlerne må ombord for å trekke de smarte hvitevarene videre. Det vil kreve investeringer, og detaljhandelen stiller som kjent av og til spørsmål rundt avkastningen. Vi i GfK har sett at forhandlere som selger oppkoplede hvitevarer og andre innovative produkter utkonkurrerer dem som fokuserer på standardmodeller, sier Andrievskaya.
VR og AR
Hun sier hun har forståelse for at det kan være en utfordring å bygge en skikkelig smarthjem-utstilling i butikkene, men mener det finnes andre nye teknologier som kan brukes.
– VR (virtuell virkelighet) og AR (utvidet virkelighet) er godt egnet til å vise kunden merverdien med smarte hvitevarer. Om de ikke kjøper en smart stekeovn i første omgang, vil de huske opplevelsen. Ifølge en undersøkelse vi i GfK har foretatt, sier 41 prosent av forbrukerne at de heller vil besøke en butikk som tilbyr en VR-opplevelse, enn en uten, sier Andrievskaya.
Hun mener målgruppen for smarte hvitevarer er være større enn man kanskje tror.
– Hvis man ser på innovatørene og dem som tidlig tar ny teknologi i bruk, utgjør de rundt 15 prosent. Men, det er flere som kan ha særlig nytte av teknologien, som eldre og funksjonshemmede. Man må også ha i mente en stadig høyere snittalder og en voksende middelklasse. Jeg ser frem til å se produkter laget for folk, ikke forbrukere, sier Andrievskaya.
Når det gjelder småelektriske produkter, økte salget økte fem prosent i fjor, til 60 milliarder USD. Vest-Europa hadde en vekst på 2,5 prosent, Øst-Europa 4,5 prosent, Asia og Oseania 8 prosent, Afrika 10 prosent, Sør-Amerika 7 prosent og Nord Amerika 3 prosent.
