I forkant av frokostmøtet på Litteraturhuset i Oslo, hadde fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) presentert stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge: IKT for vekst og verdiskaping».
Regjerningen har jobbet med «Digital Agenda» i flere år, og målet med stortingsmeldingen er å se på den langsiktige IT-politikken. Bransjen har vært involvert i flere høringer og møter i forkant av meldingen, og det var knyttet stor spenning til framleggingen.
Verdiskapende næring
Jeg savner ambisjonene. Vi bør ikke bare bli gode. Vi bør være i særklasse best!
Dermed var det mange fra bransjen under fredagens frokostmøte, og Aasrud benyttet anledningen til å fremheve hvor viktig IT-bransjen er i Norge.
Hun viser til at det er 74.000 ansatte i IT-næringen i Norge, mer enn innen landbruks- og fiskerisektoren – til sammen. Disse IT-ansatte genererer hver en verdiskapning på én million kroner. Det er 50 prosent mer enn gjennomsnittet i Norge, og Aasrud trekker fram bygg- og anleggsbransjen som eksempel: bransjen går meget godt om dagen, men her er verdiskapningen per ansatt på 700.000 kroner.
– IKT bidrar til verdiskaping og vekst i alle næringer og i samfunnet forøvrig. I følge en studie kan 50 prosent av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og internett. Målrettet bruk av IKT vil være avgjørende for fremtidig sysselsetting og økonomisk vekst. Regjeringen vil derfor bidra til at det norske samfunnet utnytter og tar i bruk alle de mulighetene IKT gir, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en pressemelding.
2 Mbit/s som målsetning
Den nye stortingsmeldingen slår fast at alle nordmenn skal ha tilgang på bredbånd og mestre digitale tjenester, og at bred digital deltakelse er et konkurransefortrinn for Norge. Det gir et marked for digitale varer og tjenester, både offentlige og kommersielle. I dag er 270.000 nordmenn ikke på nett, og regjeringen vil halvere dette tallet. Alle skal også ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. For å sikre utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt lønnsomme setter regjeringen av minst 150 millioner kroner per år.
I tillegg snakkes det i forbindelse med utdelingen av 800 MHz-frekvensene om 2 Mbit/s som en minimumshastighet for bredbånd. Dermed tar man et steg bort fra den beryktede 640 Kbit/s-definisjonen, men ligger fortsatt langt bak målsettingene til andre europeiske land hva angår hastighet.
– Målsettingen om at Norge skal bli en av de ledende bredbåndsnasjonene i Europa er ikke spesielt modig. IKT-Norge mener man blir god på det man blir målt på. Derfor må Norge ha et tydelig hastighetsmål slik våre naboland har satt. Regjeringen understreker at de ønsker markedsstyrt utbygging av høyhastighets bredbånd. IKT-Norge støtter dette og understreker viktigheten av at hindre fjernes. Graving står for mellom 70-90 prosent av kostnaden for fremføring av fiber. Statsråden understreket at ny graveforskrift er klar før sommeren. IKT-Norge vil understreke viktigheten av at denne forskriften må gjelde både riksveier og kommunale veier. Nettopp fordi fremføring i dag er et problem i og ved kommunale veier. Skal målet om å bli best i Europa nås, må kommunale preferanser vike, sier generalsekretær i IKT Norge, Per Morten Hoff.
Et digitalt næringsliv
Regjeringens mål er at Norge skal ha et mest mulig digitalt næringsliv, og vil legge til rette for digitale løsninger for effektivisering av forretningsprosesser og grenseoverskridende handel.
Staten vil selv gå foran gjennom å utvikle offentlige digitale løsninger rettet mot innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Forbrukerne skal ha effektive, elektroniske betalingsløsninger som et alternativ til kontanter, heter det i meldingen.
Samtidig ser Aasrud behovet for satsning på spesialistkompetanse og profesjonsutdanningene.
Utdanningene innen IKT må reflektere fremtidens behov fremfor dagens situasjon. Norge trenger spesielt kjernekompetanse innen informatikk og tverrfaglige utdanninger der informatikk inngår. Regjeringen vil blant annet kartlegge hindringer knyttet til rekrutteringen til IKT-utdanningene, kartlegge kompetansebehovet i fremtiden og legge til rette for enkel og effektiv rekruttering av nødvendig arbeidskraft fra utlandet. IKT er også viktig i grunnutdanning og videreutdanning for alle yrkesgrupper. Regjeringen ønsker å styrke IKT-kunnskapen i viktige profesjonsutdanninger, for eksempel innen omsorg.
– Vi skal også ha en fulldigitalisert offentlig sektor og et næringsliv som driver forretningene digitalt. For å få til dette må vi ha god tilgang på IKT-kompetanse. Dette skal vi oppnå gjennom god kapasitet og kvalitet i alle deler av IKT-utdanningen, sier Aasrud.
Hun sier regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi for IKT forskning og utvikling, og vil prøve ut en ordning med ph.d. øremerket IKT i offentlig sektor. Ordningen vil etableres etter mønster av nærings-ph.d.-ordningen.
Frigivelse av offentlige data. Regjeringen vil at offentlige data og digitalt innhold som er offentlig finansiert, i økt grad skal være tilgjengelig for alle. Regjeringen varsler at reglene i offentlighetsloven om prising av data for viderebruk vil bli gjennomgått.
Klima viktig
Regjeringen ønsker fremover å legge til rette for såkalt «grønn IKT» for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT. Den vil også arbeide for å erstatte fysiske produkter som slipper ut mye klimagasser, med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp. Gjennom målrettet bruk av IKT vil regjeringen redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp for eksempel innen transport-, varehandel- og tradisjonelle industrisektorer.
– Det er flott at regjeringen fremmer IKT som et virkemiddel for å redusere utslipp. Også på dette området må ting sees i sammenheng. Det er et paradoks at det er moms på digitalt innhold og ikke på papirproduksjon. IKT-Norge er fornøyd med at regjeringen fremmer Norge som vertsnasjon for grønne datasentre. Skal vi bli en attraktiv nasjon for etablering av grønne datasentre må våre rammebetingelser tilpasses et globalt marked, sier IKT-Norge-sjefen.
Policy, ikke penger
De som håper på at store mengder offentlige tilskudd skal følge stortingsmeldingen, må nok fortsette ventetiden.
– Dette er et strategi- og policydokument. Det angir retning og veien videre. Det er ikke et budsjettdokument. Det flommer ikke over av nye penger, sa Aasrud under sin presentasjon.
Blant de andre deltakerne på IKT-Norges frokostmøte, var stemningen forsiktig positiv til tross for at det var lite nyheter som ble presentert fra Aasruds side.
HP-sjef Anita Krohn Traaseth mente bransjen måtte se på den positive siden, ifølge Digi.no.
– Men jeg håper at IKT som næring blir like populær som fisk, reiseliv og gårdsbruk for dere politikere, sa Traaseth, og advarte det politiske miljø mot å se på dette som ett IT-prosjekt.
Blant kritikerne var Norges-sjef i Google, Jan Grønbech. Han mente at stortingsmeldingen viser at Norge ikke er innovative, men slo fast at vi har alle muligheter for å bli det, skriver avisen.
– Jeg savner ambisjonene. Vi bør ikke bare bli gode. Vi bør være i særklasse best! sa Grønbech.
Han trakk også frem bredbåndsmålsetningen, og viste til at Google har bygget ut bredbånd med 1 Gbit/s-linje. Da faller den norske målsetningen om 2 Mbit/s noe igjennom.
– IKT-Norge ser fram en bred politisk diskusjon, og foreslår at det etableres en digitaliseringskommisjon som støtter og følger arbeidet framover, sier Hoff.
